RØST I LOFOTEN: Elin Øyen Vister lener seg over kanten og senker ledningen med mikrofonen ned mot det lille reiret. Det tilhører teisten som bor inne mellom steinene på toppen av uværsbrygga på Skomvær fyr utenfor Røst. I flere år har hun holdt på slik. Kunstneren har nærmet seg fuglene rolig for å fange lyden av dem uten å forstyrre. Noen ganger, når hun vil være på god avstand, bruker hun lydparabolen.

En gang var hun DJ Sunshine, jenta som fikk folk til å danse på byens klubber. Nå dras hun mer og mer mot naturen, og dragningen mot Røst blir sterkere for hvert besøk. Men lyder er hun fortsatt opptatt av. Bare på en ny måte. Det er sjøfuglkoloniene i fjellene her som skaper lydmusikken i kunstprosjektet «Soundscape Røst». Hun samler på fuglelyder.— Jeg spiller på minner og følelser når jeg skaper lydarbeider og lydinstallasjoner av feltopptakene. Det hjelper å skape intimitet for å nå inn til hjertene til folk. Jeg må nå inn - vekke dem opp. Noe av det viktigste jeg kan gjøre, er å få folk til å bry seg om artsmangfold og naturen, sier hun.

FUGLENE

Sjøfuglene, som til alle tider har vært fiskernes veivisere, sliter. Lyden blir svakere for hvert år som går. Nord-Europas største sjøfuglkoloni hekker i fjellene her, men pilene peker nedover. De naturlige variasjonene er gått over i en ny fase, noe er annerledes. Det er lite mat, havtemperaturen er ustabil, vannet surere og presset på habitater er blitt større. Lundefuglbestanden på Røst har skrumpet inn fra 1,5 millioner par i 1979 til 400.000 nå.

Elin Øyen Vister drar rundt til noen av de 365 øyene som utgjør Røst, til hulen på Hernyken, til Trenykene og Storfjellet, eller innover til Røstlandet. Sommeren 2011 gjorde hun mange opptak i naturreservatet Nykane, da hun var assistent for sjøfuglforsker Tycho Anker-Nilssen. Hennes lydlandskap er et tillegg til fugleforskernes vitenskapelighet, men med samme mål: Å fortelle om fuglenes tilstand, hva vi er i ferd med å miste.— Noen ting er så tydelige her ute. Bare fra våren 2010 frem til nå er det nærmest ikke lyd igjen på Vedøy, et av de mest tallrike krykkjefjellene Norge har hatt. Hva vil skje med befolkningens tilknytning til naturen når fuglene forsvinner fra Røst?

Lydlandskap. Den lille, svarte teisten som bor inne mellom steinene på uværsbrygga, bidrar også med lyd i landskapet.

KUNSTNERE PÅ FYRETNaturen og nærheten til den er også det sentrale i Elin Øyen Visters nyeste prosjekt, Røst Air. Hun har flyttet ut til fyret og skapt en tverrfaglig kunstnerresidens. Et prosjekt med et langsiktig perspektiv for å spre de verdiene hun finner her gjennom kunstproduksjon.

— Det er via kunsten jeg har mest å bidra med. Jeg ønsker å hjelpe mennesker til å ta kontroll over livet sitt og skape bærekraftige endringer. Jeg ønsker å få dem til å revurdere hegemoniet med mennesket på topp, med dyr og natur under oss.

Soundscape Røst. Theodor Kittelsens tegning av Trenykene sett fra Skomvær gir platecoveret til Elin Øyen Vister en historisk dimensjon.

Skomvær fyr var hjem for tre familier i de nesten hundre årene det var i full drift. Der hadde de ku og sauer som gjorde dem selvforsynte med melk og kjøtt, og bak leveggene ved de sørvendte veggene dyrket de mat. Grønnsakene herfra skal ha vært uvanlig gode, og en rosehage vakte oppsikt.Nå blir noe av dette gjenskapt. Ti kunstnere har bodd her ute gjennom sommeren, og en permakultur-workshop med Stephen Barstow viste dem alt det spiselige, som engsyre, løvetann, plantago og østersurt, som finnes i Skomvær-naturen.

— Vi spiser festmat hver dag, når vi har havet der ute. Jeg vil få ut kunnskap om en annen vei og åpne opp for andre tanker, sier Elin Øyen Vister.

I THEODOR KITTELSENS ÅND

Theodor Kittelsen opplevde sitt livs sterkeste kreative periode her ute på slutten av 1800-tallet. Han bodde på fyret i to år sammen med søsteren og familien. Her ble hans dramatiske tegninger av trollskap til, men også betraktninger av fjellenes og fuglenes magiske ro. Elin vil føre arven hans videre når hun inviterer en kunstner som tegner ut hit. Selv har hun brukt et av bildene hans fra fyret på platecoveret til Soundscape Røst vol. 1.

Som for Kittelsen gir naturen her henne skaperkraft. I dette spesielle landskapet, 10 mil ute i havet fra Bodø, lever menneskene i tett samspill med naturkreftenes store kontraster. Elin Øyen Vister retter mikrofonen sin mot dem. For lyden av røstfiskerne er også blitt svakere. Den kan forsvinne om utviklingen fortsetter. Byen og oljenæringen er blitt en for sterk konkurrent. Elin bruker kunsten til å rette oppmerksomheten mot det vi er i ferd med å miste. Hun vil løfte frem tradisjonene og kunnskapen om naturen som fremdeles lever her ute i havet.

Nå har hun signert en tiårs leiekontrakt med Kystverket, som eier fyrmesterboligen på Skomvær. Drømmen er å bli selvforsynt. Hun samarbeider med flere kunstnere om å utvikle livet her ytterligere. Alle som bor her, skal jobbe med kunst, bli inspirert av naturen og naturendringene og ha fokus på egen matvareproduksjon. En rekke kunstnere fra ulike land har bedt om å få komme.

— Det folk tar med seg herfra, påvirker dem videre.