Kultur

Fra glemt geni til filmhelt

Matematikeren Alan Turing avslørte tyskernes koder under annen verdenskrig og sto bak forløperen til den moderne datamaskinen. I Morten Tyldums Golden Globe-nominerte film får han omsider den heltestatusen han fortjener.

1hngpgek2.jpg

  • Jan Gunnar Furuly
  • Ola Vikås

Noen ganger er det de menneskene ingen forventer noe av, som gjør de tingene ingen kunne forventet», sies det opptil flere ganger i The Imitation Game , regissør Morten Tyldums første internasjonale spillefilm.

Første gang er dette en kjærlig ytring, fra en britisk skolegutt til en annen – han som skal vokse opp til å bli matematikeren, logikeren og kryptoanalytikeren Alan Turing. Den andre gangen er det Turing selv som sier setningen til kvinnen han forlover seg med, kollegaen Joan Clarke, som hjelper ham å knekke tyskernes koder under annen verdenskrig. Den siste gangen setningen sies, er krigen over. Turings innsats, som bidro til de alliertes seier, er blitt slettet fra historien på grunn av oppdragets hemmelighetsgrad. Hans homofile legning var blitt avdekket, og for å slippe fengsel gjennomgikk han lammende hormonbehandlinger, en form for kjemisk kastrering.

Han ble sparket fra stillingen sin ved universitetet, ute av stand til å løse selv et enkelt kryssord. Den geniale kodeknekkeren var en skygge av seg selv. I rommet ved siden av sto datamaskinen han utviklet, oppkalt etter mannen han elsket og mistet.

Men i år får Turing for alvor sin oppreisning, i en stjernespekket britisk film, regissert av norske Morten Tyldum.

— Etter Hodejegerne forsøkte jeg å finne ut hva jeg ville gjøre. Jeg ble tilsendt mange manus fra Hollywood, blant annet dette. Det var i utgangspunktet ikke helt det jeg var på utkikk etter, men jeg ble helt bergtatt av manuset. Det var virkelig vakkert, forteller Tyldum da vi møter ham under filmfestivalen i Toronto.

Det er 60 år siden Turing døde for egen hånd, knappe 42 år gammel. Inntil nylig var historien hans lite kjent.

— Jeg visste ikke stort om Turing til å begynne med, men han er en skikkelse man blir besatt av, sier Tyldum.

— Som filmskaper leter man etter et materiale man forelsker seg i, hvor man begynner å tenke at «hvis jeg ikke lager denne filmen, kommer jeg til å dø». Det er en erfaring som gjør en ydmyk, for Turing burde være på forsiden av hver eneste historiebok som brukes av skoleverket, forteller regissøren.

Løste koder og mattegåter

Alan Turing ble født i London i 1912. Faren var stasjonert som embetsmann i India, og Alan og den eldre broren hans tilbrakte store deler av barndommen på kostskoler og hos venner av familien hjemme i England. Kontakten med foreldrene var begrenset til høyst et par ganger i året. Da Turings foreldre returnerte fra utenlandstjenesten, ble de sjokkert over å oppdage at den yngste sønnen deres slet med stamming.

— Jeg vil tro at muntlig kommunikasjon var noe som var vanskelig for ham, sier Benedict Cumberbatch, som spiller Turing i filmen.

— Andre barn som burde ha blitt venner med ham, holdt seg på avstand. Siden viet han mye av oppmerksomheten sin mot språk, noe som kan henge sammen med talevanskene hans som barn.

— Turing var en kompleks skikkelse, sier Tyldum.

— På den ene siden var han en ensom gutt, på den andre siden var han en mann med et sterkt driv og en sterk personlighet som ikke lot seg skremme av noen, spesielt ikke av autoritetsskikkelser, forteller Tyldum.

Han ville overvinne Enigma, som kanskje var den største utfordringen han frem til da hadde stått overfor som matematiker.

Som fjortenåring begynte Turing på Sherborne-skolen i Dorset. Kostskolens pensum hvilte tungt på klassiske fag, noe som var lite forenlig med Turings realfaglige interesse. I mattetimene gjorde han det ikke særlig godt, fordi han foretrakk å bruke tiden på å løse avanserte regnestykker. Medeleven Christopher Morcom delte interessen for realfag, og introduserte ham for koder og mattegåter. For Turing ble kameratskapet spesielt.

— Morcom oppdaget Turing, han forsto ham og knyttet seg til ham. Og Turing forelsket seg, sier Cumberbatch.

— Fra å være en einstøing ble Turing nå mer utadvendt og så verdien i å omgi seg med andre mennesker. Det var nok befriende for en mann som er blitt beskrevet som en outsider.

Men i 1930 døde Christopher Morcom brått som følge av komplikasjoner knyttet til tuberkulose. Et hardt slag for Turing, som stedte sin kristne tro til hvile sammen med vennen. Hendelsen frembrakte synspunkter som skulle følge ham resten av livet. Ethvert fenomen var materialistisk, mente den unge akademikeren, også hjernens tankeprosesser.

Datamaskinens far

Allerede som 22-åring ble Turing utnevnt til Fellow ved King’s College i Cambridge. Den relativt frilynte undervisningsinstitusjonen hjalp ham å vokse. Alan Turing var ukonvensjonell i tankegangen og forsøkte alltid å angripe problemer fra nye vinkler, noe som også var en av styrkene hans som forsker. I 1936 leverte han det vitenskapelige verket On computable numbers, with an application to the Entscheidungsproblem . Her beskrev Turing hvordan enhver prosess kunne brytes ned til enkle, logiske komponenter – steg som i prinsippet kunne utføres av maskiner. Han konkluderte med at enhver mental prosess kunne simuleres ved hjelp av disse teoretiske maskinene. Teksten ble grunnlaget for hans forskning på kunstig intelligens.

Etter et opphold ved Princeton i USA satt Turing igjen med en doktorgrad, men hans videre akademiske karriere ble kvalt av annen verdenskrigs utbrudd.

— I dag ser vi tilbake på krigen med vissheten om at det gikk bra for de allierte. Men i 1940 og i 1941 følte nok mange briter at de befant seg i en endetid. Vissheten om at de kunne tape krigen, lå hele tiden i bakhodet, sier manusforfatter Graham Moore.

The Imitation Game maler et trøstesløst bilde av Storbritannia som en sultende nasjon. I Nord-Atlanteren streifet storadmiral Karl Dönitz’ fryktede ubåtflåte hvileløst rundt og utgjorde en konstant trussel mot britenes livgivende navlestreng til USA.

— Britene behøvde desperat alle ressurser de kunne få fra USA, noe tyskerne visste. Såkalte «ulveflokker» – komplekse ubåtformasjoner - utførte storstilte angrep på forsyningskonvoier. Selv om amerikanerne sendte hundrevis av tonn med mat hver eneste uke, fikk tyskerne alltid has på skipene. England sultet og var på vei inn i en tilstand av panikk, sier Moore.

Tyskernes hemmelige våpen var den svært avanserte Enigma-maskinen, som ble brukt til kryptering og dekryptering av militære ordre. Maskinen ble masseprodusert og var en del av utstyret til hele det tyske militæret – også ombord i ubåter. Det elektromekaniske og skrivemaskinlignende apparatet var utstyrt med en mengde tannhjul som stokket om på bokstavmønstrene som kodeknekkerne så etter. Tannhjulenes relative posisjon ble forandret daglig, noe som gjorde britenes kodeknekking nærmest umulig.

Skjult seksuell legning

Bletchley Park, halvveis mellom Cambridge og Oxford, ble hovedkvarteret for britenes kodeknekkere. Kryptologer, matematikere, statistikere, ingeniører og lingvister ble plassert i denne trykkokeren, med nasjonens skjebne hvilende på skuldrene.

I filmen fremstilles Turings jobbintervju ved Bletchley Park som en katastrofal affære på grensen til det komiske. I arrogante ordelag fornærmer Turing kommandørkaptein Alastair Denniston en rekke ganger – blant annet ved å ytre at han slett ikke ønsker å jobbe for militæret – før han erklærer seg selv som verdens mest begavede matematiker, uunnværlig for britenes kamp mot Enigma-maskinen.

— Turing var ikke først og fremst interessert i å knekke koder. Han ville overvinne Enigma, som kanskje var den største utfordringen han frem til da hadde stått overfor som matematiker, sier Tyldum.

Joan Clarke var en av få kvinner som jobbet ved Bletchley Park. Clarke var en briljant matematiker, men led som ugift kvinne i 20-årene under foreldrenes forventningspress.

En av filmens mest fornøyelige scener viser hvordan Turing manipulerer Clarkes foreldre med et oppstyltet jobbintervju, hvor han tilbyr henne en mer passende stilling som kontorist, all den tid hun som medarbeider i Turings team måtte jobbe utelukkende med menn (noe de konservative foreldrene anså for å være upassende).

Han var ikke bare med på å befri det samme demokratiet som bidro til hans undergang, han ble også straffet på en måte som gjorde ham mer sårbar for alt han prøvde å kontrollere.

Til slutt jobbet Clarke som lingvist – til tross for at hun på CV-en ikke førte opp andre språkkunnskaper enn engelsk. Clarke lærte seg å snakke Turings språk.

— Clarke og Turing var outsidere i Bletchley Park; han med en legning han måtte skjule, hun som en lite verdsatt kvinne i en mannsjobb, som hver dag måtte forholde seg til den institusjonaliserte sexismen som rådet i datidens britiske samfunn, forteller Moore.

— Clarke ble enormt viktig for Turing. De var et par i seks måneder og forlovet seg – men allerede dagen etter innrømmet Turing at han var homofil. «Jeg bryr meg ikke», skal hennes svar ha vært, noe som sier mye om hvor dypt vennskapet deres var, sier Tyldum.

Joan Clarke spilles av Keira Knightley. Hun har ikke noe problem med å forstå Clarkes lojalitet til Turing.

— De var likesinnende. På den tiden var nok det å bli husmor det beste en kvinne kunne håpe på. Og så møter man plutselig noen man deler en altoppslukende interesse med. Jeg forstår beslutningen hennes om å holde fast på dette vennskapet. Det var uansett bedre enn å bli lenket fast til en kjøkkenbenk, mener Knightley.

— Turing elsket nok Joan Clarke, rent platonisk. Men han følte nok ikke en like stor kjærlighet til Clarke som den han opplevde med Christopher Morcom. Med ham fikk han innblikk i sin egen seksualitet, og det var antageligvis en så stor hendelse i livet hans at Morcoms død voldte store skader på en sensitiv sjel, sier Cumberbatch.

Dømt for utukt

Sommeren 1942 hadde Turing og hans kryptologteam oppnådd betraktelig suksess med konstruksjonen av en såkalt bombe – en veldig, elektromekanisk maskin. Etter en rekke feilskjær og små seiere klarte de sakte, men sikkert å overliste den tyske Enigma-maskinen.

— Den komplekse maskinen er nøyaktig gjengitt. Alle disse maskinene ble ødelagt etter krigen, så designen er basert på reproduksjoner som står i Bletchley Park i dag. Maskinens fargedrakt er autentisk, men for Turing var denne maskinen en levende, pustende organisme - derfor ble røde, blodårelignende ledninger lagt til, forteller regissøren.

Gjennombruddet førte til umiddelbare resultater. Ved å sende ut dechiffrerte tyske beskjeder til både konvoiene og den britiske marinen sank antallet senkede forsyningsskip drastisk. Innsatsen til staben i Bletchley Park reddet England. Maktbalansen forskjøv seg, og de allierte fikk overtaket. Men Turings innsats forble hemmeligstemplet, og selv etter 1945 holdt matematikeren tett om sin egen krigsinnsats.

I 1948 flyttet Alan Turing til Manchester, hvor han fikk en forskerstilling. Her jobbet han med eksperimentelle programmer og utforsket likhetene mellom tankevirksomhet og maskiner. Med transistorer i en datamaskin burde man være i stand til å kalkulere på samme måte som neuronene i hjernen kunne gjøre, mente Turing. Dette innebar at mennesket også var en slags maskin: Det vi var i stand til å tenke, kunne også en maskin kalkulere seg frem til.

Turing innledet et forhold til den 20 år yngre Arnold Murray. Bare dager etter deres første møte ble Turings leilighet utsatt for innbrudd. Murray vedgikk at gjerningsmannen var en bekjent av ham, og etter å ha levert en anmeldelse, ble Turing innkalt til avhør. Han innrømmet sitt forhold til Murray og ble tiltalt for grov uanstendighet; seksuell aktivitet mellom personer av samme kjønn forble forbudt i England til 1967.

Under rettssaken erklærte Turing seg skyldig og ble gitt valget mellom soning og hormonbehandling. Fengselsopphold ville umuliggjøre videre arbeid med universalmaskinen. Turing valgte derfor hormonbehandling. Hormoninjiseringene fungerte i praksis som en kjemisk kastrering, og hadde en horribel effekt på kroppen hans – han ble impotent og utviklet bryster. Turing ble fratatt sikkerhetsklareringen hos den britiske etterretningstjenesten, men beholdt sin akademiske stilling.

FÅ VENNER: Turing opplevde likevel to nære forhold i sitt liv: først da han forelsket seg i skolekameraten Christopher Morcom, som dødeav tuberkulose, og siden et nært vennskap til kollegaen Joan Clarke. I filmen spilles hun av Keira Knightley.

Spiste forgiftet eple

  1. juni 1954 ble Turing funnet død i sin egen seng av hushjelpen sin. Han hadde begått selvmord ved hjelp av cyanid. Et halvspist eple ble funnet på nattbordet. Selv om frukten aldri ble testet for giftstoffet, går en teori ut på at Turing dryppet cyanid på eplet før han fortærte det, en detalj som skapte assosiasjoner til en av hans favorittfilmer, Disney-klassikeren Snehvit og de syv dvergene .

— Turing hadde for mange kamper han måtte kjempe. På dette tidspunktet var kroppen hans ødelagt av østrogeninjiseringene, og han hadde ikke noe forsvarsverk igjen. Han kunne ikke reise seg og bli den personen han en gang hadde vært, eller utføre det arbeidet som hadde vært en slags frihavn for ham, forteller Benedict Cumberbatch.

— Han var ikke bare med på å befri det samme demokratiet som bidro til hans undergang, han ble også straffet på en måte som gjorde ham mer sårbar for alt han prøvde å kontrollere, forstå og kanalisere inn i sitt eget arbeid. Etter krigen levde han på mange måter en forbitret tilværelse, mener skuespilleren.

Alan Turing ble kremert. Det ble aldri avholdt noen minneseremoni for ham. Nesten 60 år senere – på julaften 2013 – signerte dronning Elizabeth en benådning av Turing for uanstendighetsdommen fra 1952, den fjerde kongelige benådningen som er blitt innvilget siden annen verdenskrig.

— Han er en glemt helt, sier Morten Tyldum, som med The Imitation Game er i ferd med på løfte Alan Turings historie ut til kinopublikum over hele verden.

— For meg er denne filmen en hyllest til alle de som står på utsiden av fellesskapet. Og som tør å tenke annerledes.

The Imitation Game har premiere 2. juledag

Les også:

Les også

«The Imitation Game» er profesjonell og staselig

Les også:

  1. Les også

    Han har laget årets Oscar-favoritt

  • Denne artikkelen er hentet fra Aftenpostens kulturmagasin K. Tegn abonnement her

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Bokanmeldelse: Ian McEwan har skrevet en tankevekkende roman om et aparte trekantforhold

  2. KULTUR

    Her forberedte de Tungtvannsaksjonen

  3. KULTUR

    Olive Kitteridge: Skuespill blir ikke bedre enn dette

  4. KULTUR

    Gnistrende skuespillerprestasjoner i «Bloodline»

  5. KULTUR

    Fire danske vinnere og én som burde ha vunnet

  6. KULTUR

    Marvel's Daredevil byr på en superhelt som kan underholde både nerder og nybegynnere.