Kultur

- Netthets er et stort demokratisk problem

Omfanget av hatprat på nett, trusler, vold og seksualisert sjikane mot norske journalister og bloggere skal kartlegges.

Aina Landsverk Hagen er bekymret for effekten av netthets, og skal lede en ny undersøkelse for å kartlegge omfanget. Undersøkelsen er finansiert av Fritt Ord og Rådet for anvendt medieforskning, og utføres i samarbeid med NJ og NR.
  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    journalist

Alle som ytrer seg i det offentlige rom, som internett og sosiale medier juridisk ble en del av for tre år siden, må regne med å bli utsatt for hets, sjikane, trusler eller vold.

— Når dette fører til at enkelte velger ikke å ytre seg i offentligheten, blir det et stort demokratisk problem, sier prosjektleder Aina Landsverk Hagen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Statsministermøte

I TV3-serien «Trolljegeren» oppsøker Robert Aschberg personer som bedriver netthets, og sist uke inviterte statsminister Erna Solberg (H) en rekke kjente, utsatte kvinner til diskusjon om temaet i statsministerboligen.

Les også:

Les også

Ber nettrollene lære seg å skrive

Men hvor mange blir egentlig utsatt for dette? Det skal en ny AFI-undersøkelse om netthat og journalistisk ytringsfrihet finne ut.

— Debatten om netthets er der hele tiden, og vi får stadig høre nye sjokkerende historier og reagerer med avsky. Det vi trenger for å komme videre nå er ikke bare flere slike sterke historier, men faktabaserte tall for hvor mange som utsettes for hets og trusler. Da blir det forhåpentligvis lettere å ta problemet på alvor, sier seniorforsker og ansvarlig for undersøkelsen Aina Landsverk Hagen.

Opp mot 10.000 journalister og redaktører, samt et hundretall bloggere, skal i høst spørres om hva de har opplevd, hvem som er avsender, om truslene er anmeldt, og om hva som så skjedde etter det.

Fire av ti

For to år siden gjorde AFI en lignende undersøkelse for Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR).

Den viste at 34 prosent av journalistene og 43 prosent av redaktørene var blitt sjikanert eller trakassert. Henholdsvis 20 og 31 prosent var utsatt for trusler, mens 2 og 3 prosent var blitt utsatt for vold. Undersøkelsen viste også at svært få anmelder sakene til politiet, og at de sjelden førte til tiltale.

En fersk undersøkelse fra Sverige viser også at fire av ti mediehus i vårt naboland er blitt utsatt for trusler det siste året.

Les også:

Les også

- Har lært å leve med at det er aggresjon

Materialet som AFI samler inn i høst skal bli til en debattbok, med et konkret mål om å samle motstrategier som kan brukes av redaksjoner og enkeltpersoner.

— Hvordan netthat blir håndtert er forskjellig fra redaksjon til redaksjon, og det finnes frilansere som står helt alene. Men hvem har egentlig ansvaret? Journalisten, redaktørene, ledelsen eller politiet. Det må avklares, sier Hagen.

— I praksis ligger ansvaret nå hos den enkelte, og ofte er det unge bloggere som ikke har bakgrunn for å håndtere dette, sier hun.

Seksualisert

Forskeren tror at mange der ute ser internett som et sted der det er fritt frem, og at det ikke finnes regler og koder for hvordan man skal oppføre seg. Spesielt når det gjelder omtale av kvinner.

— Vår undersøkelse vil ha et særlig fokus mot seksualisert sjikane og trusler. Vi hører ofte at det er flest kvinner som blir utsatt for netthets, men det ønsker vi å vite mer nøyaktig, sier Hagen.

Hun har studert feminisme i Iran, der man snakker om «den røde linjen». Det finnes ikke et lovverk for hva man kan ytre, men de som overskrider den røde linje, grensen for hva man til enhver tid kan uttale i det offentlige rom, blir møtt med sanksjoner.

— Når vi hører historiene om kvinner som ikke lenger tør og vil ytre seg offentlig her hjemme, handler det om det samme, sier hun og slår fast:

— Da blir dette et stort demokratisk problem, som vi må gjøre noe med fort.

Les også:

Les også

Hvem skal mobbe mobberne?

Etter at høstens undersøkelse er ferdig, håper AFI-forskeren at det skal være mulig å følge opp med en ny som prøver å finne ut mer om hvem og hvorfor noen driver med netthets.

Anmelder trusler

Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen sier at avisen som prinsipp politianmelder alt man oppfatter som reelle trusler mot sine journalister. Han opplever et økende omfang av hets og trusler mot ansatte og kronikører som bruker Aftenposten til å ytre seg offentlig.

Spesielt mot kvinner som dekker områder som av ulike grunner er kontroversielle, men også mot menn.

— Personlig er jeg mest redd for at vi går glipp av stemmer i debatten som over tid opplever dette som ubehagelig. En person ble nylig dømt for trusler mot en journalist hos oss, og det er en viktig dom som tydelig sier at dette er straffbart, sier Espen Egil Hansen.

— At vi nå får en ny undersøkelse av omfanget, og at mediebransjen har en felles holdning mot dette, er viktig, sier sjefredaktøren.

netthets2-lO_FNMdJgy.jpg

Netthets registreres som «trusler diverse»

I politiets oversikt over anmeldte lovbrudd finnes det ingen egen post for netthets, trusler og vold mot personer som ytrer seg, selv om Riksadvokaten i to år har påpekt at dette skal være et spesielt prioritert område for politiet.

Riksadvokaten har bedt om kopi av anmeldelser om trusler og vold fra journalister, men ifølge førstestatsadvokat Harald Strand har man så langt han vet ikke fått inn noen.

Aftenposten har snakket med Politidirektoratet og flere av landets 27 politidistrikt, men ingen kan med sikkerhet si hvor mange anmeldelser som er kommet fra journalister, redaktører eller bloggere det siste året. Årsaken er todelt. For det første sorteres ikke anmeldelser etter stilling hos den fornærmede. For det andre finnes det ikke én enkelt post for dette statistikken fra straffesaksregisteret (STRASAK).

Les også:

Les også

«Jeg skriver nesten aldri statuser som legger opp til diskusjoner»

Over 7000 anmeldelser

Slike anmeldelser vil som regel havne i kategorien «trusler diverse». I fjor kom det 6298 anmeldelser dit. I tillegg kan netthets havne i kategoriene «krenkende uanstendig adferd ved data» (274 anmeldelser) eller «ærekrenkelse» (732 anmeldelser), og i noen tilfeller som «annet» innen hatkriminalitet (65 anmeldelser).

Men hvor mange av disse tilsammen 7369 anmeldelsene fra 2013 som faktisk er fra journalister, redaktører eller bloggere er altså svært vanskelig å finne ut. Da må man gå inn og lese hver enkelt anmeldelse. Politidirektoratet sier at både de og mediene gjerne skulle sett at det var enklere å finne oversikt, men at dagens datasystem ikke tilsier dette.

Høyt prioritert

Likevel understreker seniorrådgiver Vemund Aabø at det ikke betyr at disse sakene ikke blir høyt prioritert i politiet.

— Kommer det inn to anmeldelser, én om sykkeltyveri og én om trusler, er det ingen tvil om hvilken som blir tatt først, sier Aabø.

I politiet venter man nå på det nye «Merverdi-programmet», som skal rulles ut fra januar 2015 og frem til 2021. Der vil man blant annet få et bedre datasystem som vil være lettere å søke i, og gi bedre oversikt over anmeldte saker for både politiet og folk flest.