Nytt Aurora-album: Et sterkt skritt videre

Utvider paletten på sitt andre album.

Vår vurdering:

Spellemannprisvinneren Aurora Aksnes er tilbake. Jeg husker da jeg så henne på Hovefestivalen for noen år siden. Da var hun 17 år, men hadde allerede en musikalsk personlighet som fanget oppmerksomheten.

Etter en raskt stigende suksesskurve når hun nå ut til en stadig voksende internasjonal fanskare. Med sitt andre album utvikler den unge sangeren sin soniske palett og lar musikken preges av mer personlige temaer.

• Les også: Mengden av norske singler, EP-er og album som kommer i høst, er som vanlig stor. Her er noen å se frem til.

Finner sin stemme

Det åpner med singlene «Queendom» og «Forgotten Love», som du fort kan ha hørt i løpet av sommeren. Allerede da var det klart at Aurora hadde tatt et skritt videre i å finne sin stemme.

Dette er velproduserte poplåter som klinger godt. De er fengende, men har også en eterisk sound som det er lett å drømme seg bort i. De seks andre sporene har mange av de samme kvalitetene og gjør dette til en drøy halvtime med svært lyttervennlig musikk.

• Se første video fra det nye albumet her:

Den følsomme artisten har tidligere lagt liten vekt på eget privatliv. Her kommer mer frem. Engasjement og seksualitet blir en naturlig utvidelse av Auroras repertoar. Hun har alltid vært særegen, men nå får hun frem sin egenart på en måte hun tidligere kun har gjort fra konsertscener.

Hun fremstår mindre anonym og tør å ta større sjanser med uttrykket. Dette er tydelig i tekstene, som utfordrer det bestående og stiller store spørsmål om verden og livet.

Klar utvikling

Musikalsk lyder det enda større en tidligere, tidvis i grenseland til det orkestrale. Besnærende beats kutter gjennom de svevende melodiene, drevet av florlette synther. Det er også en større grad av eksperimentering her, selv om musikken fremdeles holder seg innenfor popens rammer.

Det er lett å trekke linjer til Björk når man hører de drivende rytmene i «Gentle Earthquakes» eller den nærmest andektige stemningen i «It Happened Quiet».

Sistnevnte blir et høydepunkt. Auroras vokal får stå alene med enkelt harpe-akkompagnement, før Oslo fagottkor stemmer i med et mektig bakteppe som fremhever de sterke fraseringene. Også nydelige «Churchyard» fortjener å bli trukket frem. Her går vakre harmonier, tunge beats og såre strykere inn i hverandre og skaper et lydbilde som får en til å lytte intenst. Kult.

Alt i alt er dette en klar utvikling for Aurora Aksnes. Hun bruker mer av seg selv, og musikken tjener på det. Ikke alt er like minneverdig, men hun mister aldri fokuset. Det kommer angivelig en oppfølger neste år. Det er all grunn til å se frem til den.