I «Spider-Man: No way home» får du tre for prisen av én

Er det gøyere med tre edderkoppmenn enn med én? Ja, faktisk.

Hvis det er sånn at behovet for superhelter henger sammen med hvor komplekse og dystre fremtidsutsiktene er, er det ikke underlig at mange av dem ble skapt rundt andre verdenskrig. Heller ikke at vi er blitt overøst med Marvel- og DC-filmer det siste tiåret.

Behovet for å få bekreftet at noe er godt og noe annet er dårlig, samt rett og slett en tilsynelatende umettelig (og temmelig forståelig) trang til virkelighetsflukt i en stadig mer uoversiktlig verden, gir disse filmene ben å gå på.