Kultur

Kalles kulturell kirkegård i dansk avis. Nasjonalmuseet ønsker kritikken velkommen.

Det er delte meninger om Nordens dyreste museum. – Er det hit norsk kultur vil gå for å dø? spør dansk redaktør.

Den danske redaktøren liker fasaden dårlig. Han mener man burde sluppet inn mer lys.
  • Heidi Borud
    Kulturjournalist

15.000 mennesker besøkte Nasjonalmuseet den første helgen, ifølge museet. Bygget de fikk oppleve er ingenting å juble for, mener Karsten Ifversen.

Han er arkitekturredaktør i den danske avisen Politiken og ble fløyet inn av den norske ambassaden i Danmark. De betalte for reisen. Resultatet ble en drepende anmeldelse:

«Konservativt, kjølig og uforanderlig verner den om sitt indre. Er det her norsk kultur vil gå hen for å dø?»

Slik innleder han sin harde kritikk av bygningen, som også får merkelappene «et mausoleum», «stille som graven» og «kulturens kirkegård». Kommunikasjonssjefen ved museet har fått det med seg:

– Man kan alltid diskutere om det er stygt eller pent. Men vi har et hundreårig perspektiv. Vi er glade for at folk endelig kan komme inn og gjøre seg opp sine egne meninger, sier Eirik Kydland.

Redaktøren savner lys i bygningen. Her fra foajeen.

«Dødere i blikket enn øyehulene i et kranium»

På telefon fra København utdyper Ifversen at han synes Nasjonalmuseet er et unordisk og mørkt bygg.

– Det er en større tradisjon i tysk arkitektur å ha slike tunge, massive, kolosser av noen bygg. At dagslyset er fraværende forsterker inntrykket.

Han merker seg få vinduer og mangel på innsyn. Fasaden reiser seg som en vegg fra bakken, men er noen steder brutt opp med søkk inn i veggen, som minner om overbygde balkonger.

«Åpningene synes dødere i blikket enn øyehulene i et kranium», skriver Ifversen. For ham er bygget som en «steinblokk» til 6,1 milliarder kroner.

Samtidig har norske anmeldere gitt bygget mye skryt. Aftenpostens arkitekturanmelder Erling Dokk Holm mener at museet har «fantastiske funksjonelle egenskaper». Ifversen kan bare delvis gå med på det.

– Det fungerer bedre på innsiden enn på utsiden. Men det er lett å forville seg inne i labyrinten. Man burde hatt et ryddigere system, sier han.

Karsten R. S. Ifversen på pressevisning i Nasjonalmuseet 3. juni. Han gjør oppmerksom på at det er Norges ambassade i København som har betalt Poltikens reise til Oslo og hotelloppholdet, og at det «ikke har hatt innflytelse på anmeldelsens innhold».

Reaksjonene spriker

Underåpningen brukte dronning Sonja ordet «wow» til å beskrive hva hun syntes. Internasjonalt spriker meningene. New York Times omtale det som «et museum for å sette Oslo på kartet».

Kommunikasjonssjef Eirik Kydland forteller at 60 internasjonale pressefolk var til stede på pressevisning. Han har lest Ifversens tekst.

– Hvordan er det å bli oppfattet slik?

– Det er ikke overraskende at det er mange sterke meninger om bygget. Det har det vært siden museet begynte å reise seg for noen år siden. Det er et bygg man legger merke til og et bygg med særpreg. Det sier seg selv at det blir diskusjon og debatt. Det er akkurat slik det skal være. Hadde det ikke vært det, hadde noe vært alvorlig galt, sier Kydland.

Han forventer mye diskusjon om arkitektur, utstillinger og det museet foretar seg fremover. Kydland understreker at bygget er laget for å være et museum, som skal ta vare på og vise kunsten på best mulig måte. Han mener bygget har de rette kvalitetene for dette formålet.

Det nye Nasjonalmuseet ligger ved Aker brygge.

– Morsom og svært velskrevet

Erling Dokk Holm har lest anmeldelsen til sin danske kollega. Han er førsteamanuensis på NMBU.

– Den er en morsom og svært velskrevet anmeldelse. Og han har helt rett i at Nasjonalmuseet er et unordisk bygg. Jeg oppfatter at anmeldelsen er bygget på et nordisk arkitektursyn. Han etterlyser jo også et mer sosialdemokratisk og folkelig museum, sier Dokk Holm.

Han skrev i sin anmeldelse at bygget har svake urbane kvaliteter og forholder seg i liten grad til byrommet rundt.

– Museet kunne ligget hvor som helst, sier Dokk Holm.

Han fremhevet imidlertid også mange gode kvaliteter: «Det som noen fryktet skulle se ut som et «fengsel» er blitt noe helt annet: en vakker og nennsom fasadeløsning», skrev han.

Arkitekturkritiker Erling Dokk Holm. Han skriver i sin anmeldelse at Nasjonalmuseet har svake urbane kvaliteter og forholder seg i liten grad til byrommet rundt.

Ifversen utdyper at han savner lys og letthet.

– Museet har forspilt en sjanse til å skape noe nytt og inviterende. Det motsatte av hva Deichman i Bjørvika har gjort. Det er så flott og det er folkelig, sier han.

Også Munchmuseet oppfatter han som mer folkelig og åpent. Nasjonalmuseet ble for ham lite folkelig og inviterende. Utstillingsrommene oppfattet han som dyre Gucci-forretninger.

– De svært påkostede materialene understreker det eksklusive og elitistiske preget, sier Ifversen.

Montrene i museet er svært påkostede. De dyreste koster over en million kroner.

Blir glad av kritikken

For Nasjonalmuseets arkitekt Klaus Schuwerk høres flere av Ifversens kritiske bemerkninger egentlig ut som komplimenter.

– Han virker til å være tilhenger av den såkalte wov-arkitekturen som Guggenheim i Bilbao. For meg er slike bygninger ikke engang arkitektur, fordi det følger logikken til vårt moderne bruk og kast-samfunn, sier Schuwerk.

For ham fremstår slike bygg lite bærekraftige. Han mener virkelig arkitektur har kvaliteten at den varer og blir bedre over tid.

– Det jeg virkelig vil er å bygge klassisk og tidløs arkitektur, sier Schuwerk.

Han mener selv at deler av museet har innsyn utenfra. Han kontrer også karakteristikken om at bygget er en kulturell kirkegård.

– Kirkegårder er vakre plasser, sier Schuwerk.

Han påpeker samtidig at han ikke er imot diskusjon om Nasjonalmuseet.

Les mer om

  1. Nasjonalmuseet åpnet
  2. Nasjonalmuseet