Kultur

Bokanmeldelse: Vulgær venninnefest fra helvete

Monica Isakstuen raljerer over moderne venninnerelasjoner i en morsom, men monoton bok. Pia Tjelta har allerede kjøpt retten til å lage film av den.

Monica Isakstuen (44) vant Brageprisen for skilsmisse-romanen «Vær snill med dyrene» (2016). I årets bok fortsetter hun å utforske menneskets motsetningsfylte følelsesliv.
  • Ingrid Åbergsjord
    Ingrid Åbergsjord
    Bokansvarlig og anmelder
  • Monica Isakstuen:
  • Mine venner (roman)
  • Gyldendal

Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Hva skjer hvis vi ikke klarer å tøyle vårt hovmod, vår misunnelse eller vårt sinne? Da kan vi ende opp med å begå dødssynder mot våre nærmeste, for eksempel mot vår aller beste venninne. En slik personlig katastrofe utspiller seg i brageprisvinner Monica Isakstuens Mine venner.

Kringsatt av venner

Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder å ha mange venner, viser internasjonale levekårsundersøkelser. Velferdsstaten gir oss fritid til å pleie vennskap. Men hvordan sjonglerer man en stor venneflokk uten at noen føler seg oversett og mindre verdt?

I Mine venner dissekerer Isakstuen venninnerelasjonene til en 40 år gammel kvinne.

Den navnløse hovedpersonen kjenner mange damer, men hun misliker at de dukker opp i leiligheten hennes samtidig. De har tatt seg friheten til å arrangere en overraskelsesfest på 40-årsdagen hennes. Det er dårlig timing.

Hovedpersonen kommer rett fra en opprivende krangel med sin aller nærmeste venninne, den eneste hun virkelig vil feire bursdagen med. Det bisarre selskapet går galt fra starten:

«Jeg må̊ innrømme at jeg foretrekker å møte dere én til én», sier hovedpersonen utakknemlig til dem som har møtt opp.

Ubehøvlede bebreidelser

Mine venner markedsføres som en roman, men teksten minner både om en punktroman, et langdikt og et skuespill. Den består kun av tankestrømmer, lange monologer og noen replikkvekslinger.

For skuespiller Pia Tjelta og regissør Tuva Novotny (Blindsone), som har kjøpt retten til å lage film, blir dette en av utfordringene når de skal visualisere historien.

Boken har få beskrivelser av hvordan ting ser ut. Vi får heller ikke vite noe om venninnenes yrke, inntekt, utseende eller familieliv.

Strippet for ytre statusmarkører, og med overdrevne personlighetstrekk, blir venninnene først og fremst representanter for et fastlåst tankesett. Det er et vittig, men klaustrofobisk grep.

Skuespiller Pia Tjelta og regissør Tuva Novotny har kjøpt retten til å lage film av «Mine venner». I 2018 lagde de den kritikerroste filmen «Blindsone» sammen. Begge mottok bl.a. Filmkritikerprisen for sitt arbeid med den.

Grafiske voldsfantasier

Monica Isakstuen har bakgrunn som lyriker, og for tiden er hun en av husdramatikerne ved Dramatikkens hus i Oslo

Mine venner er en renskåren, klartenkt tekst med et usedvanlig lekent og krystallklart formspråk. I løpet av romanens 270 sider er det ikke et eneste punktum. Linjene er korte.

Setningsoppbyggingen er melodisk og poetisk. Kontrast er stor til det ubehøvlede innholdet. Her formidles alt fra grafiske voldsfantasier til syrlige anklager om at man ikke tar nok hensyn til andres følelser.

Bebreidelsene fremføres i en språkdrakt full av bannskap og andre tabuord. Effekten er at leseren opplever en sjokkartet fryd over at romanfigurene går over streken. På glimrende vis illustrerer Isakstuen spennet mellom sosialt akseptert oppførsel og ukultiverte instinkter.

På glimrende vis illustrerer Monica Isakstuen spennet mellom sosialt akseptert oppførsel og ukultiverte instinkter, skriver Aftenpostens anmelder.

Navnløse kvinner

Ingen av bokens figurer har navn. Venninneflokken snakker først som et enstemmig kor. Det gir assosiasjoner til venninnekoret i svenske Lena Anderssons Rettsstridig forføyning (2013).

En av venninnene kalles «en å snakke hår med» (fordi hun og hovedpersonen alltid snakker om hår når de møtes). En annen kalles «en som glatter over» (fordi hun alltid forsøker å fjerne følelsen av ubehag i et rom).

Én etter én tar damene ordet for å holde en tale til jubilanten.

Venninnen «som vil være den eneste» er såret over at hovedpersonen har flere bestevenner. Hun utbasunerer:

«du kunne jo gitt et hint/

eller hva, en bitte liten pekepinn bare/

om hvor mange mennesker du har kalt/

min beste venn, hvor mange du har sluppet inn i/

det horete hjertet ditt/»

Boken bringer ikke frem nye perspektiver på vennskap, men inneholder presise observasjoner om tabubelagte følelser, fremført i en overskuddspreget språkdrakt.

Som leseropplevelse blir imidlertid bokens vekt på språklek for monoton i lengden. Det går ut over engasjementet for hovedpersonen og festens utfall.

Det er klaustrofobisk å være fanget i hodet på figurene – og deilig å slippe å være i kohort med denne gjengen.


  • Les også A-magasinets intervju med Monica Isakstuen:

Les også

  1. Forfatter Monica Isakstuen skriver om det venner ikke snakker om

Les mer om

  1. Bokanmeldelse
  2. Pia Tjelta
  3. Litteratur
  4. Kultur
  5. Aftenposten Lørdag