Vil utrede lovforbud mot Facebooks og Googles pengemaskiner

Personvernkommisjonen synes teknogigantenes forretningsmodell skaper så store problemer at de vil ha utredet et forbud.

Leder i personvernkommisjonen, John Arne Moen (t.h.), overleverer kommisjonens rapport om situasjonen for personvern i Norge til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Er du lei av å svare på flere titalls cookiebannere hver dag? Det er Personvernkommisjonen også.

Klokken 11 mandag la den frem sin utredning. Det er første gang siden 2009 at hele personvernområdet får en slik omfattende gjennomgang.

Den gang kunne forbrukere flest i langt mindre grad enn i dag ta stilling til hvordan deres personopplysninger skulle behandles. På grunn av blant annet GDPR (EUs personvernforordning) er valgene den enkelte må ta, blitt nærmest uhåndterlige.

– Mengden cookiebannere hver enkelt forbruker må ta stilling til i hverdagen, gjør det vanskelig for de aller fleste å ta et informert valg, mener kommisjonens leder John Arne Moen.

Han mener de færreste har den teknologiske og juridiske kompetansen som behøves for å forstå hva bannerne spør om.

Ute av kontroll

Ifølge kommisjonen er store deler av det digitale annonsesystemet ute av kontroll i dag. Mennesker i sårbare livssituasjoner opplever at det målrettes budskap mot dem.

Kommisjonen støtter regjeringens syn om at såkalt adferdsbasert markedsføring mot barn bør forbys. Men kommisjonens flertall vil gå lenger.

De ønsker å utrede et generelt forbud mot adferdsbasert markedsføring.

Kommisjonens flertall mener at alle forbrukere bør behandles som en sårbar gruppe. De mener denne markedsføringen fører til både diskriminering, manipulasjon, at privat informasjon kommer på avveie, i tillegg til sikkerhetsutfordringer.

Mindretallet påpeker at adferdsbasert annonsering kan gjøres på ulike måter, både forsvarlig og uforsvarlig. De to som stemte mot, er ansatt i presseorganer som Schibsted og Trønder-Avisa. Blant flertallet er det flere som ikke har tilknytning til pressen, som tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande og tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Det er foreløpig bare snakk om å utrede et lovforbud. Derfor er det vanskelig å vite hvordan tjenestene til for eksempel Facebook og Google vil påvirkes. Men begge benytter seg av adferdsbasert markedsføring i stor grad. Resultatet er tjenester som enten er svært billige eller gratis for brukerne.

Vil kreve nye verktøy

Det er ikke bare fordeler med å forby adferdsbasert markedsføring. Både flertallet og mindretallet understreker at digital markedsføring skaffer penger til fri og uavhengig journalistikk. Dette vil kommisjonen at politikerne skal ta hensyn til i det videre arbeidet.

Kommisjonen står langt fra alene når den nå vil behandle også forbrukere flest som en sårbar gruppe som trenger beskyttelse mot adferdsbasert markedsføring.

I Norge har blant annet Amnesty International Norge, Datatilsynet, Forbrukerrådet og Teknologirådet foreslått at det de kaller overvåkingsbasert markedsføring, forbys i sin helhet. En gruppe europeiske parlamentarikere har tatt til orde for et lignende forbud gjennom alliansen Tracking-Free Ads Coalition.

Det er ikke bare forbrukerinteresser som rammes av dette. I en rapport fra Natos Strategic Communications Centre of Excellence advares det om at industrien som selger og kjøper personopplysninger, også utgjør en trussel mot nasjonal sikkerhet. Årsaken er mengden informasjon som samles inn om enkeltindivider.

Kommisjonen ønsker også at arbeidet i Norge koordineres med EU. En rekke ulike EU-initiativer forsøker nemlig nå å slå ned på teknogigantenes makt.

Aftenposten har bedt om kommentar fra Facebook og Google, men foreløpig ikke fått svar.

Spesielt bekymret for skolene

Et annet område som skaper bekymring for kommisjonen, er oppvekstsektoren – barn og unge i skoler og barnehager.

– Her har digitaliseringen gått kjempefort, og det brukes mange digitale læringsmidler, sier kommisjonens nestleder, Ingvild Næss, til NTB.

I kommisjonens undersøkelser har det kommet frem at lærere ofte tar i bruk gratisapper til bruk i undervisningen uten at det er vurdert hva slags data som samles inn.

– Slike gratisapper samler inn data som brukes av kommersielle aktører, sier Næss.

Kommisjonen mener situasjonen i skolene er blant områdene hvor det haster mest med tiltak.