5500 Facebook-ansatte stilte ett krav til sjefen: Faktasjekk politikerne

Interne dokumenter viser massiv motstand mot Facebooks retningslinjer overfor politikere, skriver The Washington Post.

– Facebook bør muliggjøre så mange uttrykk som mulig, med mindre det vil føre til umiddelbar risiko for spesifikk skade eller fare, sier Mark Zuckerberg. Det får han mye kritikk for nå.

«Kan vi endre retningslinjene våre om politisk ytringsfrihet? Politikere bør ikke være unntatt faktasjekk og fjerning av hatefulle ytringer».

Dette spørsmålet fikk flest stemmer da Facebook-ansatte skulle velge ett spørsmål å stille toppsjefen Mark Zuckerberg på et ekstraordinært allmøte. Det viser interne dokumenter som The Washington Post har fått innsyn i.

5500 ansatte ville ha et svar på det spørsmålet fra Mark Zuckerberg.

Det føyer seg inn i rekken av kritikk mot Facebooks holdninger til å faktasjekke og fjerne påstander fra politikere.

Les også

Twitterkonto la ut samme meldinger som Trump – ble utestengt etter tre dager

Facebook vil ikke sensurere politikere

The Washington Post har også sett diskusjonen på interne fora hos Facebook, og over 200 innlegg skal ha vitnet om uro internt. Flere ansatte spør om Facebook er i et «abusive relationship» med president Donald Trump, altså at presidenten mishandler Facebook.

Facebook og Mark Zuckerberg har valgt å ikke sensurere politikere. Nå har en mye omtalt status fra presidenten skapt furore.

Da opptøyene etter George Floyds død begynte å vokse i Minneapolis, ytret Trump seg skarpt på Facebook og Twitter: «Skytingen starter når plyndingen starter», skrev presidenten, og truet med å sende inn nasjonalgarden.

Zuckerberg selv forsvarer å ikke fjerne innlegget. På sin egen Facebook-side skriver han at det var en vanskelig avgjørelse, men at innholdet ikke bryter med Facebooks retningslinjer:

«Jeg er svært uenig med presidentens uttalelser, men jeg mener folk bør vurdere dette selv fordi folk i maktposisjoner bare kan holdes ansvarlige dersom det de sier, kan ettergås offentlig.»

Trumps sitat har vakt oppsikt, spesielt fordi det ikke er første gang frasen blir brukt.

I 1967 sa politisjefen Walter Headley i Miami det samme under en høring om kriminialitet i byen. Det førte til sterke reaksjoner fra borgerrettsaktivister på den tiden, skriver NPR. Headley skal også ha vært svært fordomsfull mot svarte, ifølge kanalen.

Grensen går ved oppfordringer til vold

Zuckerberg har lenge holdt fast ved dette: At grensen går ved ytringer som oppfordrer til vold. Zuckerberg har også sagt at han mener at Trumps uttalelse ikke oppfordrer til vold.

Det samme utsagnet ble flagget og skjult av Twitter, nettopp fordi det oppfordret til vold. Selskapet valgte likevel ikke å slette meldingen, fordi den kan være av «offentlig interesse».

Under det nevnte allmøtet denne uken forsvarte også Zuckerberg avgjørelsen om å ikke fjerne Donald Trumps innlegg, skriver The Washington Post.

– Mark hadde en åpen diskusjon med de ansatte i dag, som han har gjort med jevne mellomrom gjennom årene. Han er takknemlig for tilbakemeldingene, sa talspersonen Liz Bourgeois da.

Kritikk fra flere hold

Også tidligere i uken fikk Facebook-sjefen kritikk fra sine egne ansatte.

– Facebooks uvilje mot å ta ned Trumps egging til vold gjør at jeg skammer meg over å jobbe her, skriver programvareingeniøren Lauren Tan.

Mange tidligere ansatte har også signert et brev som signerer avgjørelsen. De mener det bryter med Facebooks idealer fra oppstarten, skriver The Washington Post.

Ifølge The New York Times uttrykte hundrevis av Facebook-ansatte misnøye med selskapets håndtering av Trumps innlegg mandag. Flere deltok i en virtuell streik.

Kritikken kommer også fra flere hold. Lederne i tre borgerrettsorganisasjoner sa i en uttalelse at de var lamslått og skuffet over begrunnelsen for å la Trumps innlegg bli stående.

– Han viste ingen forståelse for hvordan undertrykkelse av velgere foregår, verken historisk eller i dag, og nekter å erkjenne hvordan Facebook legger til rette for Trumps oppfordring til vold mot demonstranter, står det i uttalelsen.

Den er signert Vanita Gupta fra Leadership Conference on Civil and Human Rights, Sherrilyn Ifill fra NAACP Legal Defense and Educational Fund og Rashad Robinson fra Color of Change.