Opprop: #stilleforopptak

Tusenvis av kvinner har brukt emneknaggen #metoo og med det vist hvor gjennomgripende kulturen for seksuell trakassering er.

I forrige uke nådde bølgen våre kvinnelige kolleger i Sverige, som etter å ha samlet 1000 skuespillere i en lukket Facebook-gruppe kom ut med et manifest og med historier som har satt en ny dagsorden i vårt naboland.

Det ble både naturlig og presserende for oss kvinnelige skuespillere i Norge å gjøre det samme.

I løpet av to døgn samlet vi nesten 400 kolleger i en lukket gruppe på Facebook og begynte å utveksle historier.

Som vi fryktet, viste det seg at det også i vår bransje finnes en struktur som har feilet i å forhindre, fange opp og få en slutt på seksuell trakassering, maktmisbruk og – i enkelte tilfeller – overgrep.

Historiene i denne teksten kommer fra etablerte og ferske kvinnelige skuespillere, og har utspilt seg på de fleste varianter av våre arbeidsplasser. På filmsett, på teatre, i castingsituasjoner, lydinnspillinger og i det sosiale miljøet rundt norsk underholdningsbransje.

Oppropet fortsetter under historiene. 590 kvinnelige skuespillere har signert dette oppropet, og tallet stiger fortsatt.

I Sverige skrev journalist Johan Hilton at «Det är helt omöjligt att återgå till tidigare ordning efter den enorma mängden vittnesmål».

Nå er forandringens tid kommet til Norge.

Vårt mål med dette oppropet er ikke å henge ut eller navngi enkeltindivider. Hvem som har gjort hva er ikke poenget. Det viktige er å komme ukulturen til livs. For å komme dit, må vi begynne å snakke om det som skjer.

Grunnene til at det har vært stille så lenge, er flere: De aller fleste skuespillere i Norge er frilansere på kortere kontrakter, noe som gjør det å anmelde trakassering eller overgrep til en risikosport – vi risikerer å bli sett på som vanskelige og dermed kanskje ikke få flere jobber.

De fleste manus det jobbes med har menn i de bærende rollene, og altfor mange kvinneroller er funksjonsroller som «kjæreste», «elskerinne» eller «kone».

Som kvinnelige skuespillere har vi også færre arbeidsmuligheter. Det er færre roller og det er enda flere om beinet enn hva som er tilfellet for våre mannlige kolleger. Dette gjør oss enda mer utsatte.

Rollene vi spiller på scene og film bidrar også til å forme de rollene vi blir satt i i arbeidssituasjonen. De fleste manus det jobbes med har menn i de bærende rollene, og altfor mange kvinneroller er funksjonsroller som «kjæreste», «elskerinne» eller «kone», noe som svekker vår autoritet i prøverommet og på arbeidsplassen.

Derfor er vi bare kvinner

I Facebook-gruppen vår er det bare kvinnelige medlemmer. Vi anerkjenner at seksuell trakassering og overgrep også rammer menn, men menns vold mot kvinner er et overgripende samfunnsproblem.

Et forum som ekskluderer menn var nødvendig for at vi skulle føle oss trygge nok til å dele historiene våre: historier som ikke bare peker på enkelttilfeller, men som avdekker en overgripende maktstruktur.

Historiene du får lese er av varierende grovhetsgrad, men de er alle sammen symptomatiske for den kulturen vi ønsker å belyse og som vi ikke lenger vil akseptere.

Ikke alle som har undertegnet oppropet, er selv blitt utsatt for overgrep, men vi har alle til felles at vi krever bedre dialog, samt endring og tydelige handlinger fra personer i maktposisjoner.

Det er i arbeidssituasjoner disse historiene er blitt avfeid

«Stille for opptak» er et uttrykk som sitter i beinmargen på de fleste skuespillere. Det signaliserer at nå skal det holdes munn, nå skal alt fokus ligge på jobben, nå er alt annet uvesentligheter.

Det er arbeidssituasjoner disse historiene springer ut fra. Det er i arbeidssituasjoner disse historiene er blitt avfeid, enten av oss selv eller av andre, som nettopp uvesentligheter.

Det er i arbeidssituasjoner norske kvinnelige skuespillere har kjent på redselen for å ikke bli trodd, ødelegge stemningen, ha misforstått og for å avspore fra arbeidet. Det er det slutt på nå. Vi har ikke tenkt å være stille lenger.

Vi tror på at bevisstgjøring av kvinner og menn er første skritt til å komme denne ukulturen til livs. Denne Facebook-siden, og #metoo-kampanjen for øvrig, har åpnet øynene våre for hvor utbredt seksuell trakassering er.

Den har satt våre egne erfaringer i en større kontekst, og vi ser at vår personlige følelse av skam og underlegenhet i forbindelse med større eller mindre trakassering, er en del av en omfattende maktstruktur. Denne innsikten gjør oss handlekraftige.

Fra nå av vil vi fortsette å dele våre historier og støtte hverandre. Vi vil rette skammen dit den hører hjemme: hos overgriperne og de som beskytter dem. Og vi vil ha teatersjefer, produsenter, regissører, inspisienter og mannlige kolleger med på det.

Vi krever nulltoleranse for seksuell utnyttelse og vold

Vi tror det er mulig å skape et sunnere miljø for skuespillere, kvinner og menn, hvor alle først og fremst er likeverdige mennesker, ikke kjønn. Der det som definerer oss ikke er utseendet vårt, men det vi har å komme med av faglig kompetanse.

Vi håper at kommende generasjoner av kvinnelige skuespillere får bruke sitt skapende potensial på film og teater som frie og handlende utøvere, og at de underveis i prosessen ikke blir forstyrret av den støyen seksuell trakassering er. Vi er overbevist om at dette også vil gi sterkere og sannere kunstuttrykk.

Vi krever at alle arbeidsgivere slutter å beskytte, ansette og tjene penger på utøvere som begår trakassering, overtramp og overgrep.

Vi krever at alle arbeidsplasser informerer og tilrettelegger for et system der man kan melde fra om man opplever seksuell trakassering eller overgrep. Alle arbeidstagere, også de som er ansatt i kortere perioder, skal informeres om hvem denne personen er.

Vi krever at alle skal kunne melde fra om seksuell trakassering eller overgrep uten å være redde for å skape dårlig stemning, eller å miste jobben.

Vi krever nulltoleranse for seksuell utnyttelse og vold. Alle forhold det meldes fra om, skal få konsekvenser. Den som trakasserer eller forgriper seg, skal stilles til ansvar og i alvorlige tilfeller miste jobben eller anmeldes videre til politiet.

Vi krever at alle i film og teaterbransjen tar ansvar for holdningene sine, oppførselen sin og sjargongen sin, og at det skapes en kultur der normen er å si fra, ikke holde kjeft, når man blir vitne til seksuelle krenkelser og maktmisbruk.

Det er vår bransje, vår felles arbeidsplass. Vi krever at den skal være trygg for alle.

590 kvinnelige skuespillere står bak dette oppropet. Vi snakker med en stemme og kommer ikke til å kommentere innholdet i oppropet videre.

Oppropet er signert av: