Sprudlende gledesspreder

ALLSIDIG. Like før han døde spilte Harald Heide-Steen jr. inn en jazz-CD, vemodig og litt munter. Jazzen var en naturlig uttrykksform for ham. Den også.

Harald Heide-Steen jr. var med på å gjøre alvorslandet Norge muntrere.

På et halvår har vi mistet tre av de største gledessprederne i landet. Heide-Steen ble eldst av de tre, men også han døde altfor ung. Vidt forskjellige var trioen, på mange vis. Men i likhet med Grethe Kausland og Trond Kirkvaag eide Heide-Steen den sikre radar som presist fanget inn alle menneskelige adferdsmønstre, forstørret hva som kom til syne, dro resultatet litt ut av hverdagslig fokus. Og stor kunst oppsto, etter meget seriøse krav fra utøveren til seg selv.Hvem er så trangsynt at han tør benekte dette: Gjøgleren kan hente frem det sublime. De tre gjorde det ofte.

Musikken.

Heide-Steen hadde sangutdannelse fra Musikkonservatoriet. Men i likhet med Kausland var han så å si lydhørt rotfestet i jazzen og behersket improvisasjonskunsten. Få, om noen her hjemme, sang de meningsløse frasene i jazzens "scat-sang" bedre enn han.Den virtuose improvisasjonsevnen kom også til uttrykk idet komikerduoen Wesensteen samspilte i radio, TV og på film. Rolv Wesenlund var enda en sprudlende jazzmusiker, et oppkomme av øyeblikksideer.Norges antagelig mest berømte og beledde fjernsynssketsj, "Supperådet", ble lekt frem av dem. At så begrepet gikk inn i språket, er en selvfølge. Så mye begavet tøv begikk de to sammen, at det knapt kan måles.

DVD.

Vi kan fortsatt glede oss over kunstene på diverse DVD-er. NRK har sendt ut en samle-DVD med Heide-Steen sine høydepunkter. Sammen med Wesenlund skrev og spilte han inn den absurd morsomme filmkomedien "Mannen som ikke kunne le". Den finnes også på DVD.Heide-Steen ble gjerne kalt Lille-Harald. Hans far var malmfull skuespiller på Det Norske Teatret. Slekten er full av kunstnere, noen av dem med navn Diesen.

Karikaturkunst.

Lille-Harald røpet tidlig sine mange talenter. 12 år gammel debuterte han i Tancred Ibsens spillefilm "Storfolk og småfolk", med en meget butt og minneverdig figur. Han deltok i mange slags oppsetninger, også russerevyer, finslipte sin karikaturkunst, via sitt særdeles velutviklede språktalent: Den russiske ubåtsjef som ikke "kan se den grense under vann" er bare en av de mange. Rikstyristsjef Otmar Johansen, språk-knoteren Sylfest Strutle med den vrange tunge, pluss en forfløyet spansk flykaptein var andre.

TV.

Heide-Steen ble fanget av NRK Fjernsynet i pionértiden, han var ansatt nr. 37. I nesten ti år var han innspillingsleder og produsent, en ekstra livlig og lekfull periode. Da sjekkheftene ble innført med mye reklamebulder, gikk han ifølge folkloren rundt i NRK og delte ut signerte blanketter under krigsropet: — Nå skal banken få svi!Noe helt annet er det at han nok feilberegnet akkurat dette litt, i sin opprømte stemning.

Dynamitt-Harry.

Det er nok ikke så merkelig, men det store publikum vil ikke minst huske ham som den burleske Dynamitt-Harry i Olsenbanden-filmene. Han kom velberget fra de mange eksplosjonene, strittende av liv i spillvåkne, kvikke øyne, om enn sterkt tilsotet. Slikt kan bare skje i en vilter fiksjonsverden, en folkekomedie som virkelig nådde folk flest.Men Heide-Steen var seriøs teaterskuespiller også, selv om hans sterkeste rollefag var vidt varierte komedie- og gjøglerroller. Han gjorde jobben, i store som små roller, muntre som seriøse. Mange vil huske f.eks. hans storslåtte Dovregubben fra Robert Wilsons visuelt smellvakre og raffinerte "Peer Gynt"-oppsetning på Det Norske Teatret. For eksempel.

Krevende.

Heide-Steen syntes at livet i rampelyset kunne være krevende. To barn er gått teaterveien. Far ville iallfall hindre at Tiril ble skuespiller og advarte henne, gang på gang. Men nei. Så sendte han henne på et meget innadvendt og komplekst stykke og tenkte at dette ville nok bli et kronargument kontra, fortalte han meg. Men hun kom med strålende øyne tilbake og var vilt begeistret. Da ga han - stolt - opp.Så navnet går videre, mens vi fortsatt kan glede oss over hans sprudlende og lattermilde gledesspredning, som skjedde år ut og år inn. Han var med på å gjøre alvorslandet Norge muntrere, uten ondsinn. Av pur glede.