Kultur

Louise Glück får Nobelprisen i litteratur for 2020

Vinneren beskrives som en av USAs mest toneangivende samtidsforfattere. Kun én av bøkene hennes er oversatt til norsk.

Nobelprisen i litteratur for 2020 tildeles den amerikanske forfatteren Louise Glück. Her sammen med Barack Obama under en prisutdeling i USA i 2015. Foto: Carolyn Kaster / AP

  • Magnus Kallelid
    Journalist

Nobelprisen i litteratur for 2020 gikk til den 77 år gamle amerikanske forfatteren Louise Glück. Det ble klart under Svenska akademiens pressekonferanse torsdag.

– På 2000-tallet har bare et par poeter fått prisen. Så vi prøver å gå ut fra hele spekteret av verdenslitteraturen, sa komitéleder Anders Olsson under utdelingen.

Komiteen beskrev Glück som en av de mest fremtredende lyrikerne i amerikansk samtidslitteratur. Komitélederen trakk frem hennes «umiskjennelige poetiske stemme». De mener hun gjør det enkelte menneskes eksistens til noe universelt.

Glück skriver mye om barndommen og relasjoner til foreldre og søsken. Forfatterskapet hennes skildrer det intime med et strengt blikk og en sterk formfølelse, mener komiteen.

– Her møter vi nesten brutalt åpenhjertige bilder fra familielivet, sier Olsson.

Samtidig påpeker komiteen at hun tar for seg personlige emner uten å være selvutleverende.

Les også

Det stormer fortsatt rundt Peter Handke

Louise Glück (77) er født i New York 1943 og vokste opp på Long Island. Foto: Katherine Wolkoff

Symbolsk pris i koronatider

Gabi Gleichmann er en svensk forfatter, kritiker og forlegger bosatt i Oslo. Han mener prisvinnerens poesi har noe meditativt over seg og får en til å senke skuldrene. Han tror komiteen har valgt henne symbolsk.

– I økonomiske kriser som ved koronaviruset er det ofte poesi man griper tak i. Der søker vi svar, sier Gleichmann.

Han mener akademien her utfører sin største oppgave, nemlig å løfte frem deler av litteraturen som ikke får nok oppmerksomhet. Og at poesiens korthet passer inn i en tidsalder der folk har lite tid.

– Dette er en stor dag for poesien. Poesien hennes ser enkel ut. Men den har en storhet i hvert ord og hver stavelse. Hvert kommategn er gjennomtenkt.

Gabi Gleichmann har mange av Louise Glücks bøker i hyllen hjemme i Oslo. Foto: Trygve Indrelid (arkivfoto)

Ukjent her hjemme

Det er nok få her hjemme som kjenner Glück. Kun én av bøkene hennes er oversatt til norsk av forlaget Oktober. Diktsamlingen Averno utkom i poet Rune Christiansens gjendiktingsserie i 2017 og ble gjendiktet av forfatter Per Petterson.

I en pressemelding fra forlaget sier Per Petterson at det kun er Ann Carson han har lest med større begeistring av lyrikere de siste årene. Han beskriver prisen som «veldig velfortjent».

Christiansen sier til Aftenposten at han er overrasket over tildelingen. Men han er ikke i tvil om at prisen gikk til et stort og betydelig forfatterskap. Glück er en av de mest betydelige poetene i vår samtid, ifølge ham.

– Dette er en forfatter jeg virkelig setter høyt. Det er en glede at komiteen har sett og lest hennes forfatterskap, sier han.

– Hvordan vil du beskrive hennes poesi for folk som ikke har hørt om henne eller lest henne?

– Det er en poesi som går inn i samtiden. Den går inn i hverdagslige trivielle situasjoner, men knytter det opp mot mytologien, greske myter og myteskikkelser. Hun utvider hverdagsrommet, sier Christiansen.

– Hva tror du er grunnen til at hun er så ukjent her hjemme?

– 75 prosent av den litteraturen jeg er mest glad i, finnes ikke tilgjengelig på norsk. Det er en annen type litteratur som fanger oppmerksomheten. Da går man glipp av veldig mye, sier Christiansen.

Rune Christiansens gjendiktingsserie fra 2017 ga ut Glücks diktsamling «Averno». Foto: Morten Brun

Håpet på vinner utenfor Europa

– Jeg skal innrømme at jeg hadde håpet vi ville se en vinner utenfor Europa og Nord-Amerika, sier Maria Horvei, redaktør i litteraturtidsskriftet Vinduet.

Horvei understreker at hun ikke har lest noe av Glück og at hun derfor bare uttaler seg om de prinsipielle sidene ved tildelingen. Hun peker på at det de siste ti årene bare har vært én vinner fra land utenfor Europa og Nord-Amerika.

– Svenska Akademien står åpenbart helt fritt i sine valg. Men skjevfordelingen er uheldig og selvsagt ikke en reell speiling av litterær kvalitet i verden de siste ti årene, sier hun.

Maria Horvei er redaktør i litteraturtidsskriftet Vinduet. Foto: André Løyning

Heller ikke forfatter Jan Kjærstad har lest Glück. Det kommer han imidlertid til å gjøre nå. Han mener uansett prisen er fortjent og synes det er positivt at den i år gikk til en kvinne.

– Svenska Akademien ligger langt bak når det gjelder å dele ut prisen til kvinner. Det er også glimrende at prisen går til en lyriker. Det er ikke så ofte, sier Kjærstad.

Les også

Fire kvinner trer inn i Svenska Akademien

Heller ikke forfatter Jan Kjærstad har lest Glück. Foto: Rolf Øhman

Les også

Verdig avslutning på #metoo-bokåret

Mye bråk rundt prisen

Under utdelingen torsdag ettermiddag ble komitélederen spurt om krisen som har preget akademiet de seneste årene. Det ville han ikke kommentere.

Kontroversene rundt komiteen førte til at det ikke ble delt ut noen pris i 2018. I fjor ble det derfor delt ut to priser. Den ene gikk til den omstridte forfatteren Peter Handke.

Dette er noe av bråket som har preget Svenska Akademien de siste årene:

  • Jean-Claude Arnault ble i 2018 dømt for to voldtekter. Arnault er gift med forfatter Katarina Frostenson, som var medlem av Svenska Akademien. De to ble også beskyldt for å ha lekket prisvinnere, noe Frostenson benektet.
  • Den tidligere komitélederen Horace Engdahl har vært en kontroversiell skikkelse. Han har forsvart Arnault og forlot komiteen etter dette.
  • Ytterligere to medlemmer trakk seg i fjor. En av dem, Kristoffer Leandoer, sa nylig at han hadde følt seg som en brikke i et internt maktspill.
  • Klas Östergren forlot akademiet i protest. Rett før årets utdeling kom han med en bok der han beskriver de steile frontene innad i komiteen.

Komitéleder Olsson ville heller ikke kommentere om årets valg gjenspeiler en fornyelse av komiteen.

Les mer om

  1. Svenska Akademien
  2. Litteratur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Bokanmeldelse: Gnistrende roman om å leve med en dødssyk ektefelle

  2. KULTUR

    Bokanmeldelse: Sterkt om en jente som tror hun er tykk og ekkel

  3. KULTUR

    Ingen ville utgi Jens Bjørneboes bok om «torturlignende forhold» i fengsel. Nesten 60 år etter er den ute.

  4. KULTUR

    Bokanmeldelse av Ruth Lillegraven

  5. KULTUR

    Bokanmeldelse: Hadde braksuksess med «Snøsøsteren». Oppfølgeren er et forvirrende klimaeventyr.

  6. KULTUR

    Bokanmeldelse: I dag er det vanskelig å forstå at Bjørneboes virkelighetsroman ble oppfattet som injurierende