Kulturprofil Gaute Drevdal nekter all straffskyld. Ankesaken vil pågå i åtte uker.

Gaute Drevdal er tiltalt for ni voldtekter og ett tilfelle av seksuell omgang med mindreårig. På tirsdag startet ankesaken i Borgarting lagmannsrett.

Den første dagen av ankebehandlingen av voldtektssaken mot kulturprofil Gaute Drevdal gjorde tiltalens omfang tydelig.

Da tiltalen ble lest opp, stilte rettens leder lagmann Hans-Petter Jahre følgende spørsmål etter hvert tiltalepunkt: «Skyldig eller ikke skyldig?»

Ni ganger svarte Drevdal «ikke skyldig».

Drevdal ble i fjor sommer dømt i Oslo tingrett til 13 år og seks måneders fengsel for ni voldtekter og seksuell omgang med en 15 år gammel jente mellom 2005 og 2014. Saken ble anket.

Etter at det ble tatt ut tiltale mot Drevdal, har det kommet to nye anmeldelser. Det opplyste statsadvokat Trude Antonsen i sitt innledningsforedrag. Den ene er henlagt, den andre er ikke påtaleavgjort.

Stor belastning

Antonsen var også aktor i tingrettssaken. Hun slo fast at de vil føre mange av de samme bevisene i lagmannsretten.

– Det har ikke skjedd noe siden sist som gjør at vi mener at saken stiller seg på en annen måte. Vi har i all hovedsak den samme bevisførselen som i tingretten, og de samme vitnene, sa Antonsen.

En av to koordinerende bistandsadvokater for de fornærmede, Marte Svarstad Brodtkorb, har uttalt til Aftenposten at den nye runden i retten er en stor belastning for de fornærmede.

– Det er åpenbart at ingen ønsker det, men de er innstilt på å komme og forklare seg, igjen. De ser frem til at saken er ferdig behandlet i rettssystemet, slik at de kan begynne å legge saken bak seg.

Aldersforskjell og modus

I retten pekte den andre koordinerende bistandsadvokaten, Anne Kristine Bohinen, på at Drevdal er betydelig eldre enn de fornærmede. Hun fremhever at én av de fornærmede var barn da overgrepet skal ha funnet sted.

Bistandsadvokatene mener Drevdal har et modus som går på seksuell omgang med sovende og/eller rusede unge jenter. Dette mener Bohinen må belyses i lagmannsretten.

– Vi mener at tiltalte har et modus med seksuell omgang med sovende jenter som er betydelig yngre enn ham selv. De fleste av de fornærmede er ressurssterke jenter. Flere av dem kjenner hverandre, andre ikke, sa hun i retten tirsdag.

Statsadvokat Trude Antonsen sa følgende om modus i sitt innledningsforedrag:

– Man kommer ikke bort fra at det er så mange jenter, i tillegg til de fornærmede, som har forklart seg om tilnærmet like opplevelser med tiltalte.

– Har fortsatt å omgås Drevdal

At flere av jentene kjenner hverandre fra før, mener Drevdals forsvarere kan være problematisk.

En av Drevdals to forsvarere, Victoria Holmen, mener saken mot Drevdal startet med et initiativ fra to venninner som forsøkte å rekruttere flere for å «ta» Drevdal.

Holmen sier at de gjennom dokumentasjon vil vise at kvinnene sprer informasjon, og aktivt går inn for å rekruttere så mange som mulig for å bygge en sak mot Drevdal. Hun peker også på følgende:

– Felles for samtlige tiltaleposter er at anklagene kommer mange år senere. De fornærmede tilhører i det store og hele det samme miljøet, og fornærmede kjenner hverandre i større eller mindre grad, sa hun i retten tirsdag.

Holmen sier videre at ingen av de fornærmede har utvist noen form for «unnvikelsesadferd». Tvert imot har de fortsatt å omgås Drevdal, og flere av dem har hatt sex med tiltalte etter hendelsene.

– Noen mener det er normalt, det gjør ikke vi.

Drevdals forsvarere reagerer også på at det fra flere av de fornærmede ikke ble sikret elektroniske spor i forbindelse med avhør.

De er også kritiske til at det gikk fem år fra den første anmeldelsen til saken kom opp for tingretten i 2020.

Forklarer seg for lukkede dører

Den første av de fornærmede kvinnene forklarte seg for lukkede dører og med referatforbud tirsdag ettermiddag.

Anne Kristine Bohinen, som er hennes bistandsadvokat, sa i retten at Drevdal hadde status som en frontfigur i et kulturmiljø de fornærmede var en del av. Flere så også på Drevdal som et forbilde, mener hun.

– Sakene ligger tilbake i tid, fra 2005 til 2014. Man møttes på byen, festivaler, og endte ofte på nach hos tiltalte. Nachspiel som var preget av alkohol og narkotika.

Bohinen peker videre på at det kan være mange årsaker til at anmeldelsene kommer så lang tid etter hendelsene.

– Det er ikke lett å anmelde en venn eller et forbilde. Flere av de fornærmede har følt på en skam over å ha ruset seg, for å ha havnet i situasjonen.

Andre har ifølge Bohinen vært redde for å stå opp mot tiltalte.

– Denne frykten har ikke vært helt uberettiget, da det har vært et enormt medietrykk i saken.