Kultur

Abdulrazak Gurnah skrev om flukten fra Zanzibar. Nå får han nobelprisen for bøkene.

Abdulrazak Gurnah hylles for skildringer av flukt og kolonialisme.

Abdulrazak Gurnah gikk nylig av som professor ved et britisk universitet. Han har tidligere vunnet Commonwealth Writers Prize, Los Angeles Times Book Prize og Booker Prize for Fiction.
  • Andreas Brattåker Støyva
    Journalist

Abdulrazak Gurnah (73) fra Tanzania er årets vinner av Nobelprisen i litteratur. Han kom til Storbritannia som flyktning fra Zanzibar på slutten av 60-tallet. Da var han 18 år.

Denne erfaringen gjennomsyrer de ti romanene og mange novellene han har utgitt.

Tre av dem er oversatt og utgitt på norsk: Paradis (1994), Taushetens øy (1996), Ved Sjøen (2001).

– Jeg har nettopp snakket med Abdulrazak på telefon. Han hadde akkurat kommet inn på kjøkkenet. Vi har snakket om praktiske ting siden alt er komplisert også i år, sa Akademiens faste sekretær Mats Malm da prisvinneren ble kunngjort.

Gurnah måtte flykte fra Zanzibar under revolusjonen i 1964.

Han får prisen for «kompromissløst og med stor medfølelse ha gjennomlyst kolonialismens virkninger og flyktningers skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter».

– Han er opptatt av hva tilværelsen mellom flere kulturer innebærer. Karakterene i bøkene er preget av dyp psykologisk innsikt, sier Helge Rønning.

Han er professor emeritus på Universitetet i Oslo og bidro til å få Gurnah oversatt til norsk.

Svenska akademiens faste sekretær, Mats Malm, kunngjorde prisvinnerens navn torsdag.

– Uhorvelig viktig

– Uhorvelig viktig for et helt kontinent. Det sier forfatter Jan Kjærstad om tildelingen.

– Dette er en utvidelse av den litterære virkeligheten for veldig mange som er interessert i litteratur, fortsetter han.

De 18 medlemmene i Svenska Akademien har fått kritikk for å gi prisen til hovedsakelig mannlige og europeiske forfattere.

Dette er noe Akademien jobber med å forbedre, sa komitéleder Anders Olsson nylig i et intervju med New Republic. Olsson sier at de nå knytter til seg nye eksperter. De skal heve kompetansen på asiatisk og afrikansk litteratur.

Helge Rønning mener Akademien har landet på et kompromiss som svar på kritikken. Gurnah er den første afrikanske vinneren siden 2003. Men han skriver på britisk og oppholder seg i Storbritannia.

– Det er et steg i riktig retning, men et litt underlig valg også. De kunne valgt en forfatter som Mia Couto, som bor i Mosambik og er aktiv i samfunnslivet der, sier Rønning.

– Ikke noe intellektuelt jåleri

Redaktør i Stavanger Aftenblad, Tarald Aano, kaller Gurnah et godt valg. Han er en av få i Norge som har lest forfatteren.

– Han er stilistisk sterk, men på ingen måte utilgjengelig. Ikke noe intellektuelt jåleri og intertekstualitet. Problemstillingene er ofte om det flerkulturelle og om det å ikke høre hjemme. Han gjør spesifikke opplevelser tilgjengelig for alle.

Aano beskriver den ferske nobelprisvinneren som en lavmælt og tilgjengelig forfatter.

– Gurnah er kritisk til kolonialismen. Men han fremstår ikke som en fundamentalistisk kritiker. Arbeidet hans er mer historisk og klassisk anlagte romaner om mennesker i disse kulturene.

Aano er selv født i Tanzania.

– Da Gurnah dukket opp, var det veldig gøy å kunne lese bøker om byen jeg var født i, bøker som tok karakterene inn i steder, situasjoner og sammenhenger jeg kunne forholde meg til.

– Mer sentral enn man skulle tro

Litteraturviter Tonje Vold mener dette er en veldig fin dag for Nobelprisen i litteratur. Hun mener det viser at den ikke bare har et europeisk eller nordamerikansk utsyn.

– Det er ikke slik at det kun er forfattere født i Vesten som er i stand til å skrive virkningsfullt. Jeg tenker at det er mange seiglivede myter rundt afrikansk litteratur. At den skal være vanskelig tilgjengelig. Det stemmer ikke, sier Vold, som jobber ved Universitetet i Oslo.

Hun påpeker at prisvinneren er både romanforfatter, akademiker og har forsket på postkolonialisme. Han har også skrevet om andre forfattere.

– Slik sett er han mer sentral enn man skulle tro dersom man ikke har hørt om han før, sier Vold.

Gurnah har lenge vært en viktig figur i litteraturvitenskapen. Frem til nylig har han vært professor i engelsk og postkolonial litteratur ved Universitetet i Kent.

Gurnahs tre første romaner, Memory of Departure (1987), Pilgrims Way (1988) og Dottie (1990), dokumenterer innvandreropplevelsen i Storbritannia fra forskjellige perspektiver.

Hans fjerde roman, Paradise (1994), utspiller seg i det koloniale Øst-Afrika under første verdenskrig og ble shortlistet til Bookerprisen for skjønnlitteratur.

Admiring Silence (1996) forteller historien om en ung mann som forlater Zanzibar og emigrerer til England, hvor han gifter seg og blir lærer.

Aftenposten anmeldte den norske oversettelsen av «By the Sea» i 2002.

Abeid Amani Karume blir båret av sine meningsfeller under revolusjonen i Zanzibar i 1964, da han kom til makten. Det var denne hendelsen som gjorde at Gurnah måtte flykte.

Bettingselskapene hadde på forhånd beregnet hvem som mest sannsynlig kom til å få prisen. Denne gangen bommet de grovt. Gurnah er ikke engang nevnt på oddsoversikten hos Ladbrokes, videreformidlet av nettstedet Lithub. De regnet franske Annie Ernaux som favoritt.

Jon Fosse og Karl Ove Knausgård har vært favoritter fra Norge. De var begge høyt oppe på oddslistene.

Bråk i Svenska Akademien

De siste årene har vært vanskelige for Svenska Akademien, som deler ut Nobelprisen. Akademien ble innstiftet i 1786.

Etter #metoo-kampanjen høsten 2017 gikk flere kvinner ut med anklager mot kulturprofilen Jean-Claude Arnault. Han hadde tette bånd til Svenska Akademien. Han ble senere dømt for voldtekt.

Anklagene om overgrep og seksuell trakassering ble starten på en stor krise i institusjonen.

Hendelsene som nesten knuste Akademien, blir nå dokumentarserie.

Les også

  1. Anmeldelse av Abdulrazak Gurnahs tredje bok på norsk: Ikke helt vellykket

Les mer om

  1. Nobelprisen i litteratur
  2. Svenska Akademien
  3. Litteratur