Kultur

Bokanmeldelse: Stilsikker vinner av gjev pris

Stor bredde og yrende liv i de nominerte bøkene til debutantprisen. Vinneren virker i tillegg dreven.

Kristin Vego (29) er dansk statsborger, men skriver på norsk.
  • Ingunn Økland
    Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder
  • Kristin Vego: «Se en siste gang på alt vakkert»
  • Noveller fra Gyldendal

Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Søndag blir Kristin Vego tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris 2021. Prisen er kjent for å gi grobunn for nye forfatterskap her til lands, blant andre har den gått til Trude Marstein, Carl Frode Tiller og Zeshan Shakar.

Fem bøker fra fjorårets skjønnlitterære produksjon var nominert. De spriker i alle retninger og speiler den norske befolkningen under 35 år. Eldre debutanter blir ikke vurdert til denne prisen.

Her er kandidatene:

Priya Bains har indisk bakgrunn og skaper et kor av en storfamilie i diktsamlingen «Med restene av mine armer». Stemmene forteller historier om krig, flukt, migrasjon og nostalgi for fødelandet. De formidler lærdommer, rykter og formaninger – ofte av tragikomisk karakter. Bains tok selv initiativ til en debatt om mottagelsen av boken, som hun mente var fordomsfull.

Priya Bains

Mathias Haven er norsk-amerikansk og første skjønnlitterære debutant utgitt på Strawberry forlag (nå kjøpt av Bonnier). Hans novellesamling «Kjærlighet i Minnesota» har allerede vunnet Subjekt-prisen 2021. De tolv korte tekstene har vidt forskjellige hovedpersoner som agerer på måter du vanskelig kunne ha forestilt deg på forhånd.

Eirik S. Røkkum kommer fra Averøy og debuterer med boken «Kaskader av okser og aske» – et både lærd og rølpete langdikt om nattelivet i Trondheim. Midt under rangelen kan bokens jeg-forteller servere slående setninger av typen «huden er en utstrakt søppelsekk». En seig kjærlighetssorg bekjempes med rus og ekspressive sitater fra poesihistorien.

Uvanlig nok var det kun én roman blant kandidatene, og heller ikke den har en liketil form. «Når alt er av papir» ble av Aftenpostens anmelder Mari Grydeland kalt en «true-crime-podkast i bokform». Forfatteren får «en velkjent sjanger, oppvekstromanen, til å føles frisk og interessant». Med sine 21 år er Sunniva M. Roligheten den yngste av fjorårets debutanter.

Stilsikker vinner

Alle disse fire bøkene er viltre og fulle av oppfinnsomhet. Kristin Vego utmerker seg likevel med en litterær tyngde som juryen med god grunn har villet verdsette. «Se en siste gang på alt vakkert» er en stilsikker novellesamling med nøye utvalgte motiver og virkemidler.

Vego jobber da også med litteraturkritikk i den danske avisen Information og det skandinaviske tidsskriftet Vagant. Hun har dansk statsborgerskap, men bor i Norge og har norsk mor. «Se en siste gang på alt vakkert» er kun utgitt på norsk.

Sjalusi i leiebilen

Samlingen har ni tekster hvorav de fleste inneholder sitatverdige partier. I den karakteristiske novellen «Åpning» skildrer Vego et kjærestepar som er på biltur i Wales. Den ene kvinnen – Louis – er forfatter og har promovert en bok, den andre kvinnen følger henne og er novellens hovedperson. Denne Anna er sjalu på både arbeidet og ungen til Louis, en sønn hun har fra et tidligere forhold.

Kristin Vego finner talende bilder for hennes ubehag, eksempelvis skildres Annas nedadgående stemning slik: «Hun føler at noe fornærmet og anklagende har flyttet inn i leiebilen og slått seg ned imellom dem. En stor fugl med plirende øyne.»

Nye og nagende detaljer avdekkes i novellens videre gang, uten at den blir særlig dramatisk. Generelt velger Vego å gjøre en diskret bruk av det avsluttende overraskelsesmomentet som ofte fremheves som karakteristisk i novelleteorien. I stedet gir hun leseren mulighet til å teste ut ulike mulige tolkninger.

Mot slutten av «Åpning» heter det at Anna i ettertid tenker «på turen til Wales som reisen der M ble unnfanget, (...) at de første gang snakket om å få et barn». Bilen har forvandlet seg til en «felles livmor».

Umiddelbart kan det fremstå som et gledelig motiv, men deres «felles livmor» kan like gjerne tolkes som et klamt svar på utfordringen fra fuglen med plirende øyne. Barnet blir løsningen på den enes sjalusi og underlegenhet.

Typisk nordisk

Kristin Vego skriver seg i grunnen rett inn i en nordisk tradisjon for sober novellekunst. «Se en siste gang på alt vakkert» minner ikke minst om den ferske utgivelsen «Vinterhest» av veteranen Merethe Lindstrøm. I begge bøkene møter vi relativt unge kvinner som flakker rundt i Europa, har trøblete relasjoner og urolige tanker om graviditet og moderskap.

Vego holder seg likevel ikke strengt til denne poetikken, hun viser også vilje til å eksperimentere med noen smått absurde fremtidsscenarioer. En novelle som «Akvarium» gir først inntrykk av å handle om pandemirelatert isolasjon («ingen har sett meg i øynene i dag»). Kjæresteparet i hovedrollene havner imidlertid i en messehall full av folk som interesserer seg for ny velferdsteknologi. De får med seg gjenstander som synes å leve et eget liv, «forunderlige, som dyphavsdyr».

«Se en siste gang på alt vakkert» kan være begynnelsen på et forvitnelig forfatterskap.


Tarjei Vesaas for nybegynnere

Tarjei Vesaas (1897–1970)

I år er det 125 år siden Tarjei Vesaas ble født. Det er bare så vidt det er et jubileumsverdig tall, men ildsjeler gjør hva de kan for å skape oppmerksomhet om en forfatter som var blant de største stilistene i sin generasjon. Jubileet markeres under Festspela i Ørsta i juni og på Litteraturdagane i Vinje i august. To av hans romaner er blitt til teateroppsetninger, nemlig «Brannen» og «Fuglane». Den kulturelle skolesekken vil høsten 2022 og våren 2023 romme et undervisningstilbud om «Is-slottet».


  • Tarjei Vesaas: «Is-slottet» (roman)

I 1964 fikk Vesaas Nordisk råds litteraturpris for romanen «Is-slottet». Han bestemte seg for å gi bort pengene og opprettet et legat til støtte for skjønnlitterære debutanter. Prisen deles årlig ut av Forfatterforeningens litterære råd - vinneren får et diplom og 60.000 kroner. Sigmund Jakobsen var den første vinneren av prisen i 1965, men han utga ikke flere bøker etter debuten «Gjennom brend by». Neste vinner var 27 år gamle Jan Erik Vold, som siden har skrevet mer enn 50 bøker.

  • Tarjei Vesaas: «Fuglane» (roman)

I 1957 utga Tarjei Vesaas det som står for meg som Norges fineste litterære portrett av et menneske med funksjonsnedsettelser. Hovedpersonen Mattis er tilsynelatende en enkel sjel, men samtidig følsom og selvstendig og med en indre symbolverden. I dagens sanfunn ville han trolig fått en diagnose, men Vesaas’ mesterskap består i å skildre hans annerledeshet fra innsiden. Slik skaper han en fortrolighet, nærmest et slektskap, mellom Mattis og leseren. Forfatteren selv kalte Mattis et «sjølvportrett med visse atterhald».

Les også

  1. Mener norsk anmelderi lider av mangel på mangfold: – Samtalen blir fattigere

Les mer om

  1. Bokanmeldelse
  2. Aftenposten Lørdag
  3. Debutant
  4. Litteratur
  5. Kultur
  6. Velferdsteknologi