Kultur

Snakker Abid Raja raskere enn Einar Gerhardsen?

Yngre snakker raskere enn eldre. Kvinner snakker raskere enn menn. Men snakker vi egentlig raskere enn før?

Det var mer høytidelig å være på tv i 1960 enn i dag. Det at situasjonen er mer hverdagslig, kan føre til at politikere på tv i dag oppleves å snakke fortere enn i 1960. Her et oversiktsbilde fra NRKs studio under den første fjernsynssendingen, da daværende statsminister Einar Gerhardsen talte. Scanpix

  • Nina Selbo Torset

Daværende statsminister Einar Gerhardsen ved den offisielle åpningen av fjernsynets sendinger på NRK i 1960:

– Verden og verdensbegivenhetene kommer inn i stuene, og fjernsynet kan bli en formidler av mellomfolkelig forståelse, noe som i vår tid er så viktig og nødvendig.

I årene som fulgte deltok han i tv-debatter med en litt annen temperatur enn den vi kjenner til i dag. Det gikk rolig for seg. Ordene var velvalgte og velartikulerte, og politikerne ventet høflig på sin tur i den rekkefølgen programlederen ønsket.

Les også

Finnes det ingen kur mot denne hersens, språklige epidemien?

I dagens NRK-debatter snakker den ene høyere og raskere enn den andre, og partilederne er ikke sene om å stjele ordet så fort den andre må hive etter pusten.

Eller, er det sånn?

– Det er ikke entydig at politikere på TV snakker raskere i dag enn før. Både Jens Stoltenberg, Erna Solberg og Siv Jensen er eksempler på personer som etter mitt skjønn ikke snakker raskt, men har andre teknikker for å holde på ordet. Et eksempel på det motsatte er Venstres Abid Raja. Uerfarne politikere snakker raskere enn de mer erfarne, sier fonetiker Jørn Almberg.

Kamp om ordet

Da Gerhardsen debatterte var fjernsynet en ny kanal for formidling av budskap. I dag er tv-en allemannseie, og det å være på tv har en annen status i dag enn for én til to generasjoner siden, mener språkforskeren.

– Sendeflaten har blitt mye større og det er flere som er på tv i dag enn på 60-tallet. Dermed har normen for hvordan man skal oppføre seg på tv også endret seg, sier Almberg.

Ingenting påvirker talehastigheten mer enn kontekst. Dersom konteksten rundt tv-debattene har endret seg, vil det følgelig påvirke hvor raskt politikerne snakker, eller hvor raskt vi har inntrykk av at de snakker.

– Helt klart. I en diskusjon i dag, og da spesielt debatter på tv, er det mer enn noen gang en kamp om å beholde ordet. Å snakke raskt er en teknikk mange bruker for å beholde ordet lengst mulig eller for å få sagt mest mulig. Man ser i tillegg at mange trekker pusten midt i setningen i stedet for på slutten for ikke å miste ordet.

Stilskifte

– Det er generelt flere som snakker raskere enn før, men hvis man er etablert og har en respektert status, så er man ikke avhengig av å gjøre det, sier Almberg.

Førsteamanuensis ved institutt for språk— og kommunikasjonsstudier på NTNU, Olaf Husby, sier det er vanskelig å påvise at man snakker raskere enn før, men at man kan få inntrykk av det fordi situasjonen man snakker i har endret seg.

– Det handler mer om et stilskifte enn noe annet. Tidligere hadde man en dannet fremtreden på tv, slik man fortsatt har på Stortinget og på prekestolen. Nå har rask tale, som tilhører familiære og nære relasjoner, blitt introdusert på en arena der den kanskje ikke hører hjemme, sier han.

Husby mener stilen på de politiske arenaene er mer uhøytidelig i dag enn før.

– Fremføringen av politiske tema i offentligheten gikk roligere for seg før. Stilen var mer høytidelig, kunstpausene var kanskje flere, blikkene ut i salen lengre.

Men den gamle, høytidelige stilen finnes fortsatt, blant annet på 17. mai, i kirken og spesielle anledninger.

– Man kunne se på forskjellen mellom Stoltenbergs tale etter 22. juli og de hissige debattene mot Siv Jensen. Hastigheten er garantert forskjellig, men dette er ikke et uttrykk for at norsk språk er i endring. Situasjonen endrer seg og dermed også den språklige fremføringen, sier førsteamanuensisen.

20 språklyder

En rekke sammenlignende studier har vist at en finner variasjon internt i språk relatert til stilnivå. Prester på prekestolen holder én hastighet mens sportskommentatorer på radio lar smella gå atskillig raskere.

– Vi klarer maksimalt å lage 20 språklyder i sekundet. Med flere enn det begynner språklyder og ord å falle ut, og da er vi etter hvert over på språklig endring. Vi bruker altså et halvt tidels sekund per lyd ved rask tale. Så er det noen som tar lenger tid å artikulere enn andre, sier Husby.

En språklyd defineres i forhold til det språket de inngår i (se faktaboks) og antall lyder avhenger også av dialekt.

Kvinner er raskere

Jørn Almberg har tidligere forsket på forholdene mellom talehastighet, alder og kjønn.

— Det viktigste vi fant var at kvinner snakker raskere enn menn. Undersøkelsen viste også en tendens til at yngre snakker raskere enn eldre.

Men betyr det at vi snakker raskere enn før?

— Det kan også ha en ren, muskulær forklaring. Yngre går og springer raskere enn eldre også. Men jeg har inntrykk av at vi snakker raskere, mindre artikulert og mer utydelig enn før, sier Almberg.

nina.selbo.torset@aftenposten.no

  1. Les også

    I 2013 ble «i forhold til» satt på trykk 44.034 ganger

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Mørk og morsom «Fargo»

  2. KULTUR

    Blodfattig avslutning

  3. KULTUR

    Familiedramaet i en helt ny drakt

  4. KULTUR

    Olive Kitteridge: Skuespill blir ikke bedre enn dette

  5. KULTUR

    Her forberedte de Tungtvannsaksjonen

  6. KULTUR

    Ulver i Oslo: – Det skal kjennes i mellomgulvet