Kan gi streng sensur og overvåking: Nytt EU-lovforslag skaper panikk

Et kontroversielt lovforslag fra EU får kritikerne til å frykte at internett skal dø.

Et svært kontroversielt lovforslag fra EU får alarmen til å gå.

Forslaget er en oppdatering av lovverket rundt opphavsrett. Det skal ta høyde for den teknologiske utviklingen. EU vil sørge for at det er de som tar bilder, lager musikk og skriver avisartikler som faktisk får betalt for at innholdet deles.

– De mener alt godt. Men det vil endre måten vi bruker internett på totalt, sier Marius Karlsen, daglig leder i rådgivningsselskapet Helt Digital.

Han er ikke alene om å kritisere forslaget. Flere går enda lengre.

• Dette forslaget må ikke forveksles med det mye omtalte GDPR. Er du fortsatt usikker på hva GDPR egentlig er, har vi laget en enkel forklaring her.

– Det betyr i praksis at internett blir sensurert

Det er to artikler i direktivet som setter sinnene i kok: Artikkel 11 og Artikkel 13.

Artikkel 13 skal beskytte opphavsretten. Ethvert nettsted blir med dette selv ansvarlig for at det som deles hos dem, ikke bryter opphavsretten.

En løsning er å lage et automatisk filter styrt av kunstig intelligens. Det skal kjenne igjen beskyttet materiale og hindre at det deles.

Frykten er at et slikt filter ikke vil være nøyaktig nok. Går det som kritikerne frykter, vil det endre måten du deler bilder og video med vennene dine på.

– Ser du noe du vil dele, er det ikke sikkert at du får lov. Det vil endre måten vi kommuniserer på. Også det å sende bilder til venner, kan rammes, dersom det inneholder kopibeskyttet materiale, sier Marius Karlsen.

– Det betyr i praksis at internett blir sensurert, legger han til.

I et brev til Europaparlamentet advarer en lang rekke sterke stemmer mot Artikkel 13. Blant dem er Tim Berners-Lee, mannen som krediteres med å finne opp internett. På listen står også Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales.

De kaller forslaget «et steg som endrer internett fra en åpen plattform for deling og innovasjon til et verktøy for automatisert overvåking og kontroll over brukerne».

Torgeir Waterhouse: – Stor skade på et fritt internett

– Dette tiltaket kommer til å hindre lovlige ting fra å deles, sier Torgeir Waterhouse, direktør i IKT-Norge, om Artikkel 13.

Advarslene om «internettets død» er sterke ord, mener Waterhouse. Men det er ikke langt unna heller.

– Det vil gjøre stor skade på et fritt internett. Sider som Youtube skal hindre deg i å publisere noe du ikke har lov til. Men hvordan kan de vite om du har lov eller ikke? Og hvordan skal filteret kjenne igjen hva som er lovlig? Det blir i alle fall vanskelig, fortsetter Waterhouse.

Dessuten frykter han at forslaget ikke vil være effektivt.

– Jeg er ganske trygg på at de som virkelig vil spre ulovlig materiale, vil finne veier rundt. Vanlige brukere rammes, sier Waterhouse.

Kan true ytringsfriheten

Et filter som automatisk stenger ute det som kan være beskyttet av opphavsrett, kan også gå ut over ytringsfriheten, frykter kritikerne.

– Er konsekvensene av å bryte direktivet stort nok, vil nettsidene forsikre seg mot at noe som kan straffe dem, deles. Da kan de bli tvunget til å stramme inn og hindre ytringer, sier Torgeir Waterhouse.

Og for at direktivet skal håndheves, blir overvåking nærmest nødvendig, frykter Waterhouse.

– Tenk deg at man bruker den samme logikken på telefonsamtaler. For å hindre at noe deles ulovlig, må alle telefonsamtaler lyttes til hele tiden, sier Waterhouse.

«Lenkeskatt»

Det nye direktivet kan også hindre måten vi deler nyheter på. Artikkel 11 i direktivet skal sørge for at pressen får betalt for innholdet sitt. Målet er at store aktører som ikke produserer innhold selv, som Google og Facebook, ikke sitter igjen med inntektene som skal gå til pressen. Tanken er å få flere til å gå direkte til nettavisene, istedenfor at de deles i sosiale medier.

Planen er at tjenester som viser til andres nyheter, skal måtte betale for det. Et eksempel er Google News, som samler dagens overskrifter.

Kritikerne kaller forslaget en «lenkeskatt» og mener at det er svært problematisk å definere hva som faktisk kan siteres og vises til uten å måtte betale.

Men ikke alle er kritiske til Artikkel 11. News Media Europe, en interesseorganisasjon for europeiske medier, applauderer forslaget i en pressemelding. Ifølge dem er forslaget «en seier for rettferdigheten og en formell anerkjennelse av at gratispassasjerer på andres innsats er uakseptabel».

– Jeg nekter å tro at de vil vedta dette

I en pressemelding understreker Europaparlamentet at det er tatt høyde for en del av utfordringene. Blant annet skal det være enkle rutiner for at innhold som fjernes, skal vurderes på nytt. Leksikon som Wikipedia skal heller ikke rammes.

Det er fortsatt en lang prosess før direktivet blir en realitet. At den lovgivende komiteen stemte for å gå videre denne uken, betyr i praksis at behandlingen flyttes videre til Europaparlamentet. Direktivet kan tidligst bli en realitet mot slutten av året.

Aftenposten har kontaktet Europaparlamentets Axel Voss, som leder arbeidet med forslaget, for flere kommentarer til kritikken, men vi har foreløpig ikke fått et svar.