Kultur

Hanne Sørvaag: - Homofile er ikke så likestilt som jeg skulle ønske

Hanne Sørvaag mener Dagbladets skjeve «rykte-vinkling» er bevis på at fordommene lever i beste velgående i Norge.

  • David Bach
  • Ahmed Fawad Ashraf
  • Olav Eggesvik
    Journalist

I en Aftenposten-kronikk mandag tar artist og låtskriver Hanne Sørvaag et oppgjør med fordommene hun mener fremdeles lever i Norge. Begeret rant over etter et Dagbladet-intervju om hennes nye singel, som blir vinklet på ryktene om at hennes lesbiske venninne er mer enn nettopp bare det.

«Så fordi jeg er singel og har gode homofile venner så må jeg også være homofil?» spør Sørvaag i kronikken. Hun forteller at teksten ikke var ment som mediekritikk.

— Nei, det var det ikke. Det som gjorde at jeg fikk lyst til å skrive den var at det var en stor pågang på det med Vibeke og meg, selv om vi avkreftet det og sa vi var venner. Det kom stadig vekk spekulative overskrifter som gjorde at publikum skrev til meg på Facebook og lurte på om jeg ikke skulle komme ut av skapet snart. Jeg synes det er synd at folk ble i tvil, for hvis tilfellet hadde vært at jeg var lesbisk, så hadde jeg svart ja på det spørsmålet, for det hadde ikke vært noen ting i veien med å være det, sier Sørvaag.

Les også:

Les også

- Det er liksom fortsatt veldig pirrende at noen er homofile

— Jeg synes ikke det nødvendigvis er så likestilt som jeg skulle ønske det var å være homofil.

Og det er ikke bare Dagbladets vinkling Sørvaag reagerer på. Den fikk bare begeret til å renne over, forteller hun.

— I en periode var det annenhver sak. Og jeg tok det aldri opp selv. Så må man forholde seg til at det dukker opp rykter, og man svarer på spørsmål om ryktene. Man er på en måte satt fast i en ond sirkel når det har begynt å surre. Jeg kan godt svare på de spørsmålene, men når de overskriftene og forsidene er spekulative og bare dreier seg om det emnet, selv om intervjuet inne i avisa omhandler det jeg er aktuell med og har lyst til å snakke om, så blir det overraskende, sier hun.

- Kan ikke lure en kjendis inn

Statsviter og professor i journalistikk Rune Ottosen mener Dagbladets vinkling er innenfor det presseetiske, så lenge premisset i intervjusituasjonen ble klargjort på forhånd.

— På generelt grunnlag står det i Vær Varsom-plakaten at journalisten skal gjøre premisset for intervjuet klart på forhånd. I dette tilfellet, når hun reagerer på den måten det blir vinklet på, og det går frem av hennes kronikk at det var overraskende at dette tema ville bli slått opp, da kan man stille spørsmål ved om premissene er klare nok, sier Ottosen.

Les også:

Les også

«Så fordi jeg er singel og har gode homofile venner så må jeg også være homofil?»

Ottosen synes teksten til Sørvaag var en interessant refleksjon, og sier at kanskje flere som blir intervjuet av journalister bør formidle sine erfaringer.

— Det kan vi lære av. Presseetikken i Norge blir stort sett definert som brudd på Vær Varsom-plakaten eller ikke, men man kan tenke seg mange andre forhold som er kritiske, som for eksempel det Sørvaag skriver om.

- Sørvaag er en popartist som trenger mediene – er terskelen for hva hun må tåle være lavere?

- Det som gjorde at jeg fikk lyst til å skrive den var at det var en stor pågang på det med Vibeke og meg, selv om vi avkreftet det og sa vi var venner, sier Hanne Sørvaag.

— Se og Hør har jo sagt at når de vil ha oss med i bryllupet er vi med på skilsmissen også, men her er det en prinsipiell forskjell. Er man i en relasjon med redaksjonene, må man i en annen grad tåle dette, sier Ottosen. - Så det er riktig av Dagbladet å vinkle saken slik de gjør?

— Det ligger innenfor den redaksjonelle frihet hvis man kan stå inne for at sitatene er riktige, så det mener jeg helt klart når man stiller opp i et intervju. Men det er noe annet enn at premissene for selve intervjuet ikke er gjort klart. For da blir det et etisk problem. Man skal ikke lure en kjendis inn i en intervjusituasjon for å få ut annen informasjon, sier han.

Mener ikke å nøre opp under fordommer

Kulturredaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet har måttet svare på avisens vinklingsvalg av saken flere ganger siden mandag. Til Aftenposten sier han at Sørvaags kronikk var spennende og interessant å lese.

— Hun satte fingeren på noe viktig, nemlig at det ikke bør være noe mystisk ved at man er gode venner med en person med en annen seksuell legning, og viser det for alle.

- Var premissene klare nok i intervjusituasjonen?

— Det vet jeg ikke hva jeg skal si til. Premisset var at vi skulle snakke om en ny singel, altså musikk. Men når man snakker med artister og forfattere som utgir nye ting så stiller man jo også andre spørsmål. Man ønsker å bli mer kjent med intervjuobjektet. Sørvaag reagerte ikke på spørsmålene vi stilte om dette med rykter, og heller ikke på det vi har sitert henne på i saken, det er vinklingen hun trekker frem. Og det må man bare akseptere, sier Ramnefjell.

Han mener det kan bli et spørsmål om høna eller egget når slike rykter oppstår.

— Vi antyder heller ikke at de er kjærester, men vinkler på reaksjoner hun har fått etter at hun tidligere har stått frem sammen med Skofterud og sagt at de er gode venner. Vi vinkler på reaksjonene hennes på reaksjonene, for å si det sånn. Så det er litt vanskelig å vite hva som kommer først, om det er reaksjonen i offentligheten eller vår artikkel. Vi har ikke noe behov for å nøre opp under den slags fordommer. Jeg synes at Sørvaag har hatt et bra bidrag i debatten, sier Ramnefjell.

- Kjenner meg igjen i kronikken

— Jeg føler meg truffet av kronikken. Her i Oslo er man mer skjermet for mange av fordommene, mener Christer Wergeland (29).

Tirsdag holdt Aksept, senter for alle som er berørt av Hiv, hagekonsert på Grünerløkka i Oslo. Flere blant publikum hadde fått med seg kronikken til Hanne Sørvaag, blant dem Mette Fjæreide (25), Tarje Witsø (29) og Christer Wergeland (29).

Mette Fjæreide (25) (f.v.), Tarje Witsø (29) og Christer Wergeland (29) kjenner seg igjen i kronikken til Hanne Sørvaag.

I kronikken tar artisten et oppgjør mot fordommene hun mener fremdeles eksisterer i Norge, etter at medier og andre har spekulert på legningen hennes. Det Sørvaag tar opp, er ikke ukjent for de tre.— Jeg kjenner meg igjen i kronikken, og synes det er trist. Selv har jeg streite venner. Det er dumt hvis de skal bli spurt om legningen sin fordi de henger med meg, sier Wergeland.

— Det er fremdeles fordommer. Selv jobber jeg med barn, men de reagerer ikke når vi forteller dem om ulike legninger. Da jeg vokste opp, var det ingen som visste hva det ville si å være bifil, sier Fjæreide.

— De heterofile vennene jeg har, kan bli redde for å bli ansett som homofile fordi de henger med meg. Jeg ser det i øynene deres. Hvis noen kommer med en bemerkning, kan de trekke seg litt tilbake, mener Wergeland.

- Avhengig av miljø

Tarje Witsø tror det avhenger av hvilket miljø man er i. Mens Wergeland jobber med IT, møter ikke Witsø de samme fordommene i dans- og dramamiljøet.

— Jeg føler at jeg tenker mer på det selv enn vennene mine gjør, sier han.

De mener mediene ofte spiller på stereotyper, og velger å trekke frem det som er mest «vilt og galt.»

— Det er vel slik at det som er villest og mest frikete blir vist frem, som paraden i Europride, sier Witsø.

— Pressen har en tendens til å fokusere på stereotypier. Det kan være greit å vise at man er et vanlig menneske, uavhengig av legning, sier Wergeland.