- Orhan Pamuk
- Kvinnen med rødt hår, roman
- Oversatt fra tyrkisk av Ingeborg Fossestøl
- Gyldendal 2017
Det er ikke alltid godt å si i hvilken rekkefølge det kommer, men alt er der i Orhan Pamuks nye roman – begjær, sjalusi, svik, mord, skyld og skam. Etter snaue 100 boksider rystes den sekstenårige fortelleren i sitt livs grunnvoller. Cem har lært om lykken, det er hans egne ord: ”Kvinnen med rødt hår hadde vist meg både meg selv og lykken.”
Men hvorfor stirrer hun gutten inn i øynene straks hun ser ham, og hva får den 33 år gamle kvinnen til å skjenke sekstenåringen og gå til sengs med ham?
Gresk og iransk legendestoff
Orhan Pamuk har skrevet en roman om dagens Tyrkia fra 1985-2015, og det på en svært raffinert og elegant måte. Freud er det knapt mulig for noen av oss å unnslippe hverken i dagligtalen eller litteraturen, og det gjør heller ikke Pamuk.
Pamuk tar utgangspunkt i to legender om forholdet mellom far, sønn og mor: Den greske sagnkretsen rundt Ødipus, og den iranske rundt nasjonaleposet Shahname. I det første dreper sønnen sin far; i det andre dreper faren sin sønn.
Leseren gjør lurt i å tenke mer på det Pamuk skriver enn på Freuds tolkninger av morsbinding og ødipuskompleks. Forfatteren er antagelig mer i takt med tradisjonelle tolkninger av disse historiene, og de tolkningene gir også mest mening i denne romanen.
Blind eller seende
Tradisjonelt er ikke drapet av far og sønn det skjebnesvangre feilskjæret i disse sagnkretsene. Feilen er at personene ikke har tatt sin skjebne innover seg, og at de ikke har handlet etter det gudene har bestemt. Drapene er en konsekvens av at de har sviktet sin livsoppgave, eller sitt kall, som Ibsen ville ha kalt det.
Dermed lever mennesket forblindet. Det gjør feil på feil uten å vite om det, helt til den dramatiske analysen, f.eks. i Kong Ødipus, avslører de egentlige sammenhengene. Er det ikke også en slags parodi i at Ødipus velger å blinde seg selv når han endelig (inn) ser sannheten og virkeligheten?
Det rulles ut en analyse i denne romanen også, i romanens fortellende og billedskapende form. Og leseren gjør klokt i å holde øye med hvilken bestemmelse og hvilket ansvar denne romanens personer ikke tar innover seg. Kunststykket Pamuk får til, er blant annet å vise hvordan kvinnesyn og kjønnsroller i dagens Tyrkia forblinder og fører straffedom over dem som lurer seg unna ansvaret for sine valg, f.eks. fedrene som ikke tar ansvar for sine sønner.
Pamuks begjær
Kvinnen med rødt hår er en roman full av overraskelser. Den begynner med begjær, men ikke til den rødhårede kvinnen. Romanen begynner med Pamuks begjær til skrivingen, lagt i munnen på fortelleren Cem. Han drømmer om å bli forfatter, men ender som byggmester og ingeniør. Underveis arbeider han i bokhandel.
Senere blir han brønngraver, og arbeider med hakke, spade og trillebår. Men romanen og fortelleren er like opptatt av bildene rundt brønnarbeidet, å sondre mellom jordens overflate og jordens indre, å tolke det underjordiske, velge hvor vannkilden muligens kan ligge, lete og grave seg ned under jorden og forhåpentligvis finne den livgivende kilden.
Istanbuls vekst
Nå er det slett ikke dumt å bli ingeniør i et Tyrkia som etter hvert skal gjennom en byggeboom som gjør vår forteller til en rik herremann. Istanbul i 1985 har 5 millioner innbyggere; i 2015 bor det 15 millioner i byen. De skal ha tak over hodet, og Cem blir søkkrik av å bygge boliger til dem.
Men rikdommen er ikke Cems hovedanliggende. Begjæret er viktigere, og viktigst er lengselen etter den fraværende faren. Han har noen ganger havnet i fengsel av politiske grunner, men også damehistorier får ham til å forlate hjemmet.
Forsnakkelser og fortielser
Der det er sjalusi og drap, er det også spor og blindspor. Romanen er dessuten full av forsnakkelser og fortielser. Noe blir oppklart i bokens tredje del. Den er fortalt av kvinnen med rødt hår, og hennes sluttforklaring velter om på alt som tidligere er fortalt, og kaster et helt nytt lys over romanens helhet.
Hun gjør blant annet oppmerksom på at boken skal leses som drapsetterforskning, og ber leseren være oppmerksom på juridiske detaljer og bevis. Romanen er et forsvarsskrift, og i siste instans handler romanen om å se virkeligheten slik den er, for å unnslippe forblindelser og bli seende.
Innfløkt, men lett
Det viser seg at Cem ikke er Pamuks forteller i denne romanen. Cem er fortelleren til den personen som har skrevet dette forsvarsskriftet (som ikke er kvinnen med rødt hår, men en annen). Hva har Cem fortalt ut fra egen forståelse av virkeligheten? Hva legger fortelleren i munnen på Cem, og hva er da sant og virkelig sett fra hvilket ståsted?
Romanen er innfløkt, men lett å lese. Lenge før kvinnen i rødt vender om på det fortalte, er Cems liv vendt og veltet om flere ganger. Romanens handling følger i fotsporene til de greske og iranske legendene nevnt over. Og feilen, fallet og forblindelsen ligger i flukten fra de livsoppgavene man skulle ha tatt på seg.