Kultur

Astrid Lindgren forandret hennes liv. To ganger.

I mange år skrev hun til barneboklegenden Astrid Lindgren, og fikk svar hver gang. Det betydde enormt mye for Sara Schwardt. Nå er brevene samlet i bokform.

Sarah Schwardt blottet seg fullstendig ovenfor Astrid Lindgren. Det gjorde livet hennes lettere å håndtere. Tor G. Stenersen

  • Lars Keilhau

— Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å skrive til Astrid Lindgren igjen i dag. Jeg ville fortelle henne hvor mye brevene hennes betydde for meg.

Sara Schwardt har noe sårt over seg, der hun grunner over ting hun burde skrevet den gang hun korresponderte med Lindgren. Fra hun var 12 år gammel.

- Men du takker jo mye i brevene dine til Lindgren? Det går tydelig frem hvor glad du er for svarene hennes.

Schwardt ser med ett svært lettet ut.

— Mener du det? Flott, da behøver jeg ikke å være lei meg!

Det var i 1971 at purunge Sara, som den gang het Ljungcrantz til etternavn, skrev sitt første brev til Sveriges største barnebokforfatter. Det inneholdt en bønn: Hun ville ha rollen som Fideli i den planlagte filmversjonen av Den hvite stenen . Det inneholdt dessuten utskjelling av filmene om Pippi Langstrømpe, samt skuffelse over den siste Emil i Lønneberg -boken.

Idiotisk brev

Astrid Lindgren sendte et sint svar i retur. Det er det eneste som ikke er med i boken Brevene dine ligger under madrassen . Sara rev det i stykker og skyllet det ned i do. Så skrev hun et nytt til Lindgren der hun kaller det første brevet idiotisk. Og hun forteller om seg selv. Hun er ensom, hun føler seg stygg, hun har mange problemer.

Med det blir en kontakt opprettet som varer så lenge Astrid Lindgren lever. 80 brev. Sara Schwardt skulle ønske hun kunne skrive ett til.

«Sara mi Sara, det var et langt og veldig fint brev du skrev til meg synes jeg og jeg kan ikke la vær å gå og tenke på deg.»

(Fra Astrid Lindgren, april 1972)

— Jeg angrer på at jeg aldri spurte hvordan hun hadde det. Jeg var veldig egoistisk. Og hun skulle få slippe å svare! Jeg hadde sagt: Jeg gir deg fri!

- I et intervju sa Lindgren at alle barn trengte en voksen de kunne stole på og ha et forhold til. Var hun den voksne for deg?

— Det var hun virkelig. Jeg følte at hun forsto hva jeg gikk igjennom.

En annen Astrid

Alle som skrev til Astrid Lindgren fikk ett svar. Bare med en pike innledet hun livsvarig korrespondanse. Stenersen, Tor G.

Forfatteren ville ikke at noen skulle lese hennes brev, andre enn Sara. Ville hun likt at de kom ut i bokform?— Jeg tror det hadde gledet henne, fordi så mange har sagt at de kjenner seg igjen i det vi skriver, og det er mennesker jeg aldri hadde ventet ville gjøre det. En sa: Når du leser brevene ser man at Lindgren var det mennesket man håpet og trodde hun var.

Forfatterens familie er også glad for at brevene er publisert. Schwardt viser utdrag meg fra en mail fra Lindgrens niese Gunvor, som hun har limt inn i boken:

«Du møter en annen Astrid, med en skjørhet som man ikke ante noe om. Takk, Sara, for denne boken.»

Sykmeldt og trist

Sara Schwardt hadde det vondt i ungdommen, og hun hadde det vondt da boken kom ut. Da var hun sykmeldt etter å ha stått opp klokken seks hver morgen for å vaske hun toaletter og tømme søppelbøtter.

- Plutselig – over natten – ble alt forandret! utbryter hun med strålende øyne.

— Jeg fikk komme ut og holde foredrag, og folk kom for å lytte. Jeg synes det er topp å fortelle om Astrid Lindgren.

Nå hopper hun i stolen: - Jeg er så glad!

Og ikke nok med det. Schwardt er blitt spaltist i et fagtidsskrift med 500.000 lesere.

Barnefilmby

Og ikke nok med det heller. Hun har flyttet til Marielund, ikke langt fra Vimmerby der Astrid Lindgren ble født, og fornøyelsesparken Astrid Lindgrens Värld. Alle kommer reiser dit, men i Marielund skapes nå verdens største museum for barnefilmer – Barnefilmbyen – blant annet med rekvisitter fra Karlsson på taket-filmen.

— Dit kommer tyskere og engelskmenn, beretter Schwardt. - Og jeg som hverken kan engelsk eller tysk er guide. Det går på et vis!

Det kanskje aller beste er at hun og sønnen er blitt venner igjen.

— Han ville ikke snakke med meg på halvannet år.

- Hvorfor ikke?

— Du vet ... mammaer, smiler hun lurt.

Ikke røyk!

Sara Ljungcrantz var rebell, og hun begynte selvfølgelig å røyke. Det likte Astrid Lindgren dårlig. Så dårlig at hun lovet Sara en sjekk på 1000 kroner hvis hun var røykfri på 20-årsdagen. Først noe opp i tyveårene ba rebellen om pengene, hun var blakk. Sjekken kom og med den svart samvittighet.

- Røyker du nå?

— Næhei!

Etter hvert ble rebellen kristen. Veldig kristen. Det ble Lindgren selvfølgelig gjort grundig oppmerksom på.

— På den tiden sendte jeg ikke så ofte brev, men jeg passet alltid på å legge med en vekkelsespreken, ler hun og fortsetter: - Etter mange vanskelige år har jeg beholdt min tro 100 prosent.

Sara Schwardt møtte aldri Astrid Lindgren. Hun ville ikke det.

— Det var mye bedre å møtes i det skrevne ordet, da kunne jeg være meg selv. Hadde jeg møtt henne, ville jeg prøvd å imponere. Det ville blitt feil.

Idet jeg skal gå, ber hun meg lese sitatet av Olav H. Hauge som er nedfelt i fortauet utenfor. - Det er så flott, det sier så mye om livet. Om mitt liv.

På fortauet står det:

«Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje.»

  1. Les også

    Russland vurderer å forby Karlsson på taket

  2. Les også

    Døden, motet og kjærligheten i «Brørne Løvehjarte»

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Barnebokforfatter Maria Parr: – Vi må ikke slutte å fortelle for ungene våre.

  2. KULTUR

    Tomas Espedal sier han har tatt fatt på slutten av sitt liv:
    - Jeg håper jeg har to bøker igjen å skrive

  3. KULTUR

    Olaug Nilssen: – Jeg kunne ikke slippe tanken på at Daniel skulle komme tilbake som den intelligente, syngende gutten vår.

  4. A-MAGASINET

    På sitt mest desperate ringte forfatter Per Petterson forlagssjefen og sa: «Dette gidder jeg ikke mer.» Så løsnet det.

  5. A-MAGASINET

    Helga Flatland: – Barn i dag får altfor mye oppfølging og oppmerksomhet

  6. A-MAGASINET

    «Ikke ring meg. Dere er verdens beste foreldre»