Kultur

Kan bli nødt til å selge stavkirker

Pengeproblemer kan tvinge frem salg av stavkirker. Allerede til sommeren vil besøkende trolig møte stengte dører.

Nore stavkirke er den eneste som allerede i middelalderen ser ut til å ha blitt ombygd til korskirke. Innvendig ble den dekorert på 1600-tallet i sterke farger. FORTIDSMINNEFORENINGEN

  • Kaja Korsvold

Fortidsminneforeningen eier åtte av landets flotteste stavkirker, tre klosterruiner og en rekke fredede hus. Men foreningen tjener ikke nok til å drive forsvarlig.

Anleggene, deriblant Norges mest besøkte stavkirker som Borgund og Urnes, drives dels for inntekter fra besøkende og dels på dugnad. Nå vurderer foreningen radikale tiltak.

Torpo stavkirke, kjøpt av Fortidsminneforeningen for å hindre riving i 1880. Kun kirkeskipet står i dag, koret ble revet før foreningen rakk frem.

- Vi trenger midler for å drive fornuftig og forsvarlig. Derfor vurderer vi å stenge Nore, Uvdal og Torpo stavkirker i sommer, alle i Buskerud fylke. Det er de stavkirkene som går med underskudd, sier generalsekretær i Fortidsminneforeningen Ola H. Fjeldheim.Foreningen har gått med underskudd og sliter med å få til besøksdriften på mange av eiendommene.

- Vi må gjøre en del drastiske ting fremover. Vi håper å slippe å stenge flere store eiendommer. På sikt kan det også bli aktuelt å selge eller avhende eiendommer.

- Kan det bli aktuelt å selge stavkirker?

- Det sitter langt inne, men det er klart at det kan bli en aktuell situasjon

KOMMENTAR:

Les også

Stavkirkene: Ikke statens ansvar å trekke turister

Har bevart kirkene

Helt siden 1800-tallet har rike givere sikret Norge verneverdige bygninger som ellers hadde blitt revet eller solgt. Det er takket være Fortidsminneforeningen at stavkirker som Urnes, Borgund og Hopperstad kirke, alle beliggende i Sogn og Fjordane, er i god stand og kan vises frem for tusenvis av besøkende hvert år.

Urnes er den eneste av stavkirkene som er på Unescos verdensarvliste, Borgund er den mest besøkte og Hopperstad har blant annet et praktstykke av en baldakin, som sannsynligvis har stått over et alter viet til jomfru Maria.

Nore og Uvdal stavkirker er blant de finest innvendig dekorerte stavkirkene med dekor fra 1600 og 1700-tallet. Torpo stavkirke har en baldakin fra middelalderen som noen mener er den finest dekorerte gjenstanden fra middelalderen i Norge.

- Vi er nødt til å profesjonalisere besøksdriften. De besøkende stiller større krav og forventer et solid produkt. Som frivillig organisasjon kan vi ikke bære økende underskudd, sier Fjeldheim.

Håper på driftsstøtte

Fortidsminneforeningen håper at staten kan komme inn og støtte foreningen med driftsmidler som de gjør med andre museer. Foreningen får i dag midler fra Riksantikvaren til istandsetting av bygningene, vedlikehold blir stort sett utført på dugnad.

I fjor søkte de om driftsstøtte fra Kulturrådet, penger de ikke fikk. I statsbudsjettet for 2016 søker foreningen om opp mot 10 millioner fra Kulturdepartementet.

- Hadde vi vært et offentlig museum hadde vi hatt cirka 40 millioner i støtte. Vi kan drive rimeligere enn andre, men vi er nødt til å få noe for å få det til å gå rundt.

I fjor besøkte 10.000 mennesker de tre stavkirkene i Nore, Uvdal og Torpo, alle i Buskerud fylke, som nå vurderes stengt. Tidligere har besøket vært høyere. Foreningens mest besøkte stavkirke, Borgund hadde 33.000 besøkende og for Borgund, Urnes og Hopperstad er besøket økende.

LES OGSÅ:

Les også

10 millioner skal sikre stavkirker mot brann

- Mer lønnsomt enn motorveier

Direktør for reiseliv og kultur i Virke, Hilde Charlotte Solheim sier kulturminner som stavkirkene er helt sentrale «motorer» i reiselivet.

—  Europeisk forskning viser at vedlikehold av kulturminner er mer lønnsomme for samfunnet enn investering i motorveier, sier Solheim som påpeker at verdiskapningen av kulturminnene fordeler seg på mange mottagere.

- I gjennomsnitt blir bare rundt 10 prosent av dagsforbruket knyttet til et besøk ved et kulturminne, igjen i selve kulturminnet. Resten fordeler seg på transport, servering, overnatting og shopping. Det samme er tilfelle for museet. Derfor et det god samfunnsøkonomi i å holde viktige kulturminner for reiselivet åpne og tilgjengelige for publikum, også når det betyr at det må skje gjennom en viss offentlig støtte.

Kulturdepartementet: - Er i dialog

Statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Kulturdepartementet sier til Aftenposten at de allerede i dialog med Fortidsminneforeningen om denne saken.

-  Frivillig innsats utgjør et avgjørende bidrag i store deler av vår kulturformidling. Mange kulturminner i Norge er i privat eie, slik Fortidsminneforeningens stavkirker er det. Derfor har vi ordninger for at det offentlige skal ta sin del av ansvaret, sier han.

— Fortidsminneforeningen får hvert år en stor grunnstøtte fra Klima- og miljødepartementet i tillegg til støtte fra Riksantikvaren til nødvendig oppussing.

- Har du forståelse for at Fortidsminneforeningen nå mener at det offentlige må ta en del av ansvaret?

- Ja, og det gjør det offentlige allerede. Men vi er klar over at Fortidsminneforeningen ønsker økt offentlig støtte til sin virksomhet og er i dialog for å høre om deres behov.

Det er Klima og miljødepartementet, gjennom Riksantikvaren, som bevilger penger til istandsetting av stavkirkene. Sjur Mehlum, prosjektleder for stavkirkeprogrammet hos Riksantikvaren, sier det er gjort mye for stavkirkene de senere årene.

- Gjennom stavkirkeprogrammet har vi sørget for at alle de 28 stavkirkene er blitt skikkelig satt i stand, så rent teknisk skulle det ikke være noe i veien for å holde åpent, sier Mehlum.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Kanselleringer rammer stavkirkene hardt – frykter for hele lokalsamfunn

  2. NORGE

    Ni av ti norske kirker mangler automatisk brannslukkingsanlegg

  3. KULTUR

    Knut Olav Åmås: «Mye tyder dessverre på at Jørn Holme har vært Norges siste betydningsfulle riksantikvar»

  4. KULTUR

    Her forberedte de Tungtvannsaksjonen

  5. KULTUR

    Gnistrende skuespillerprestasjoner i «Bloodline»

  6. KULTUR

    Fire danske vinnere og én som burde ha vunnet