Kultur

Råtne tak og tårn. Fundamenter som smuldrer opp. Slik er tilstanden på norske kirker.

Julegudstjenesten må foregå utenfor kirken i Snåsa i år. Grunnen er at taket kan rase sammen. Ny rapport viser hvor dårlig det står til i norske kirker.

  • Andreas Brattåker Støyva
    Journalist
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

For steinkirkene fra middelalderen er det mest kritisk. Nær halvparten av dem har dårlige yttervegger. Én fjerdedel av dem har dårlige grunnmurer og fundamenter.

Det kommer frem i en ny rapport der tilstanden til 1421 av landets 1636 kirker er blitt kartlagt. 148 av kirkene i rapporten er middelalderkirker i stein.

– Det er nok av ting å ta tak i, konkluderer Randi Moskvil Letmolie.

Hun er direktør for kirkebygg og eiendomsforvaltning i arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter (KA). De står bak rapporten.

Det er kommunenes ansvar å drifte og vedlikeholde kirkene. Aftenposten har snakket med flere som jobber tett på denne delen av kulturarven. De er klare i sitt budskap: Det er ikke nok midler.

Snøfall kan føre til at taket raser sammen

En av kirkene med akutt behov for vedlikehold er Snåsa kirke. Den eldste delen av steinkirken er bygget på 1200-tallet i romantisk stil. Den ble stengt i oktober. Undersøkelser av taket viste at det er så svekket at man ikke kan regne med at det vil bære snølast i tillegg til egen vekt.

– Kirken er fremdeles stengt, og vi venter på midlertidig sikring av bygget, sier kirkeverge Møyfrid Skavlan.

Dermed blir det ingen julegudstjenester i Snåsas eneste kirke i år. Det blir utendørs, forteller Skavlan.

Snåsa kirke er en middelalderkirke i stein. Den eldste delen av kirken er bygd på 1200-tallet i romansk stil. Kirken ble ombygget og utvidet til korskirke i nygotisk stil i 1869–70.

Hun slår fast at kirker er kostbare bygg å holde ved like, og at det er vanskelig å få kommunene til å prioritere dem.

– De har ansvaret, men kommunenes økonomi er ofte ikke verdens beste, sier hun.

– Er det fare for at hele kirketaket vil rase sammen hvis det skulle bli mye snø?

– Det er avdekket en risiko for det, ja. Det er vanskelig for vanlige folk å se at det er så kritisk. Kirken har jo stått sånn siden tidenes morgen.

Selv om det var en tøff beskjed å få, er hun glad problemet ble avdekket. En kollaps kunne i verste fall ført til at liv gikk tapt.

Møyfrid Skavlan er daglig leder og kirkeverge i Snåsa menighetsråd. Foto: Privat

Middelalderkirkene i stein som den i Snåsa skal prioriteres over statsbudsjettet frem mot 1000-årsjubileet for kristningen av Norge i 2030.

Men det er ikke bare de eldste steinkirkene som sliter. Også yngre trekirker preges av vedlikeholdsetterslepet. Halvparten av kirkene i rapporten melder om problemer med fukt og råte.

Tårn til besvær

I tillegg har hver femte kirke tak og tårn hvor tilstanden beskrives som «dårlig eller mindre bra». Udenes kirke i Nes kommune er en av dem. Her viste tilstanden seg å være elendig.

I år har kommunen tatt tak: Råtne bunnstokker er skiftet ut. Grunnmuren er satt i stand. Den 315 år gamle trekirken er også blitt malt utvendig.

– Da vi gikk i gang med taket, fant vi omfattende råteskader i tårnet. Vi måtte derfor skifte ut store deler av bæringen i spiret, sier kulturminnerådgiver i Nes kommune, Kristoffer Andersen.

At det ikke ble oppdaget tidligere, skyldes at tårnkonstruksjonen ikke er tilgjengelig fra innsiden og kun var befart med drone fra utsiden.

– Tårnet er 30 meter høyt og utfordrende å befare. Det er alltid en utfordring med vedlikehold av eldre bygg og kirker, sier Andersen.

I Nes kommune er det syv kirker kommunen er ansvarlig for å holde i stand. Planen er å prioritere én kirke i året fremover, da budsjettet ikke gjør det mulig å vøle opp flere av kirkene samtidig.

– Analyser viser enormt etterslep på alle syv kirkene. Situasjonen vi er i nå, er resultatet av manglende midler over mange år, sier Andersen.

Kristoffer Andersen er kulturminnerådgiver i Nes kommune. Foto: Nes kommune

Dobbelt så dyrt og tidkrevende

Udenes kirke skal være ferdig restaurert før nyttår. Kommunen satt av 3 millioner kroner til prosjektet, som også har fått støtte fra riksantikvaren.

Det ser ut til å bli dobbelt så dyrt og dobbelt så tidkrevende som det skulle være, på grunn av råteskadene i tårnet, forklarer Andersen. Han mener likevel det er viktig å ta vare på de gamle byggene.

– Kirker er jo på en måte det fremste av håndverk, kunst og arkitektur fra den tiden de er bygget i.

Restaureringen av Udenes kirke har vist seg å bli svært tid- og ressurskrevende. Kommunen skal restaurere én kirke i året, til alle syv kirkene i kommunen er stelt i stand.

«Brannslukking» i Oslo

Ressursknappheten i Nes kommune er ikke unik. Også i Oslo har de store, om ikke umulige, utfordringer.

– God eiendomsforvaltning får vi ikke bedrevet. Det har vi ikke midler til, sier bygg- og eiendomssjef i kirkelig fellesråd i Oslo, André Eidem Selli.

Han slår fast at det «drives brannslukking på alle destinasjoner». De har ansvar for 120 bygg i Oslo, 64 av dem kirker.

For å vedlikeholde bygningsmassen har kommunen et investeringsbudsjett på 20 millioner kroner og et driftsbudsjett på 10 millioner kroner.

– Det vil si at dersom vi bytter taket på et kirkebygg, har vi brukt budsjettet det året. Dermed blir det mye akutte tiltak for å holde kirkene åpne, og det bærer de preg av.

Områder rundt 135 år gamle Uranienborg kirke er stengt av grunnet fare for at løsmasse skal falle fra tak og fasade.

Vil ta 250 år å komme rundt på alle kirkebygg

Men kirkene må sjelden stenges, forklarer Selli. Det hender dog at de stenger av områder rundt kirkene på grunn av fare for at takstein, murpuss og teglstein skal rase ut. Det har de gjort ved blant andre Uranienborg kirke.

Da settes det opp snøfangere med tetting nederst, slik at løsmasse ikke raser helt ned. Det koster fort 2 millioner å sette opp, ifølge Selli.

André Eidem Selli er bygg- og eiendomssjef for kirkelig fellesråd i Oslo. Foto: Den norske kirke

Han mener kommunen må fordele midlene bedre.

– Kommunen har hatt for vane å gi øremerkede midler til enkeltkirker i 50–60 millionersklassen. Sist ut er Paulus og Torshov. Med øremerkede midler pr. kirke hvert fjerde eller femte år, er vi ikke rundt før om 250 år.

Da har flere bygg forfalt og stengt i mellomtiden, mener Selli.

– Med forutsigbare, faste og økte budsjettrammer kunne midlene med fordel blitt fordelt på flere av kirkebyggene for systematisk vedlikehold og forvaltning, sier Selli.

– Ikke penger til et større løft

– Jeg er klar over at vi har en utfordring med vedlikehold i de mange kirkebyggene vi har i Oslo, skriver Omar Samy Gamal i en epost til Aftenposten. Han er byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo.

Omar Samy Gamal (Ap), byråd for kultur og idrett. Foto: Paal Audestad

– Vi er i dialog med kirken om dette, men har foreløpig ikke funnet penger til et større løft.

Gamal understreker at Covid-19 medfører stram økonomi i alle sektorer.

– Det er flere kirker som har fått midler til rehabilitering de siste 15 årene. Det ligger inne de vanlige 20 millioner til rehabilitering av kirkebygg, og kirken må prioritere ut fra det. Det ligger også inne 10 mill til vedlikehold. Disse beløpene er i realiteten høyere fordi kirken har momskompensasjon, understreker han.

Les mer om

  1. Kulturminner
  2. Vedlikehold
  3. Den norske kirke
  4. Arkitektur
  5. Klima