Kultur

Puster liv i avdød mor

Mia Lorentzen (1943-1990) med datteren på fanget. Hvordan kunne denne lykkelige kvinnen plutselig bli syk og ta livet sitt? Foto: PRIVAT

BOKANMELDELSE. "Mysteriet mamma" er en poetisk dokumentar om oppvekst, morskjærlighet og psykisk sykdom. Boken trekker leseren umiddelbart til seg.

  • Ingunn Økland. Hovedanmelder og kommentator

Nok en selvbiografisk bok om vanskelige familieforhold, mangelfullt foreldreskap og opprørende ettervirkninger? «Det nære» har vokst seg stort i norsk litteratur, ikke minst i regi av Forlaget Oktober.

Stilt overfor Mysteriet mamma (Oktober) av Trude Lorentzen (39) var jeg redd for at boken skulle oppleves som en unødvendig utvidelse av et materiale hun allerede har presentert i journalistisk form (Dagbladet Magasinet). Et bokprosjekt initiert av en redaktør som vil ha sterke, dokumentariske historier i litteraturen.

Men nei, det er ingenting oppbrukt eller motepreget over Mysteriet mamma .

Dette er en bok som umiddelbart trekker leseren til seg — ikke med bud om tragedie og traume, men i et nakent forsøk på å puste liv i en elsket mor som begår selvmord da datteren er femten år.

Trude Lorentzen (til høyre) gjør et nakent forsøk på å rekonstruere morens liv. Foto: privat

Ingen datter kan komme uskadet fra en slik katastrofe, men hennes anliggende er likevel et annet. Forfatteren vil rekonstruere et kjærlighetsfullt menneske og undersøke hvordan alt kunne rakne i løpet av et drøyt år.

Poetisk dokumentar

«Hun var farten bak huska. / Hun var heiaropet i skisporet. / Hun var fingrene som fjernet snørra når det ikke fantes papir.»

Sånn kan det se ut på sidene i denne boken. Enkle, ladede setninger satt opp under hverandre, som i en diktsamling.

Trude Lorentzen kaller det likevel en dokumentar. Selve genrebetegnelsen er kanskje ikke så viktig, men Mysteriet mamma vil raskt bli stående som et kroneksempel på hvordan skjønnlitterære grep kan gi sakprosatekster et løft. Sakprosaforfattere går ofte på kurs for å lære slike ting for tiden.

Estetisk finfølelse

Hos Lorentzen er det ganske enkelt en organisk undertone, en estetisk finfølelse. Dokumentargenren gir holdepunkter, struktur og realitet til stoffet, men stilen er skjønnlitterær på en likefrem, åpen måte.

Genreblandingen er perfekt for Mysteriet mamma, og gir teksten fylde og glød. «Mammas kropp traff ikke asfalten. Det var gress der hun landet.»

Hvis Mysteriet mamma skriver seg inn i en trend, er det ikke den selvbiografiske romanen, men de mange sorgbøkene forfattet av etterlatte. Internasjonalt dreier det seg om titler av Joan Didion, Margaret Atwood og den posthume utgivelsen Sorgens bok av Roland Barthes, for å nevne noen. Forfatterne har mistet ektefelle, en mor eller et barn, og skriver om timene, dagene og tiden etterpå.

Mysteriet mamma har litterære likhetstrekk med slike bøker, men skiller seg fra dem ved å være forfattet tyve år etter at tragedien rammet. Lorentzen bruker utdrag fra dagboken hun skrev den gang da; veslevoksne notater fra en tenåring i villrede.

Perspektivet er likevel dominert av avstanden, slik at rekonstruksjonen av Mia Lorentzen må bygge på minner, imaginasjon og gjetninger. Kildene tilhører privatlivet, med unntak av legejournaler og vurderinger foretatt av fagpersoner Lorentzen søker råd hos.

Anonymisert

Vekslingen mellom forfatterens egen stil og det ubarmhjertige fagspråket skaper en effektiv uro i teksten, men jeg stanser opp ved anonymiseringen av de profesjonelle kildene. Lorentzen benevner dem som «selvmordsforskeren», «en spesialist i personlighetspsykologi» («en virkelig veteran i faget») og «professor i samfunnsmedisin».

Presentert på denne måten passer de inn i den «kakofonien» av forklaringsmodeller forfatteren kommer på sporet av i arbeidet med morens sykdomshistorie, men jeg mener ekstramaterialet bak i boken kunne redegjort bedre for hvem som siteres på hva.

Ekstramaterialet har forøvrig et hjelpsomt preg. Forfatteren viser til ulike grener av hjelpeapparatet, særlig for ungdom.

Mysteriet mamma er ikke skrevet som et rent subjektivt prosjekt, den strekker seg mot andre mennesker, som forfatterens egne barn og lesere som er rammet av selvmord.

Den vil ha en ekstra dimensjon for dem som er personlig berørt, men Mysteriet mamma passer for alle som vil lese sterk og spesiell litteratur.