Kultur

Fem fotokunstnere tematiserer hukommelse, demens og Alzheimer

Hva skjer når relasjonene forvitrer og minnene blir borte?

Marie Sjøvold og bestemor i fotomontasjen «Marie & Marie». Kunstneren bærer på et nytt liv, mens bestemor er på vei ut av tiden. Marie Sjøvold

  • Heidi Borud

Fotoprosjektene handler om de store dramaene som utspiller seg i alle mennesker liv – ofte i det stille. Støvkrystaller er den litt gåtefulle tittelen på utstillingen som griper fatt i hva som skjer når minnene sakte forsvinner. Tittelordet spiller på snøkrystaller og det forgjengelige ved livet. Støvet peker mot noe som har vært , og noe florlett som holder på å forsvinne.

— Det er blitt en varm utstilling om en brutal sykdom som rammer mange. Utstillingen ble til da Christine Hansen tok kontakt med meg og de andre fotografene for noen år tilbake. Hun hadde arbeidet på et prosjekt om sin egen mor og syntes det var vanskelig å skulle stille dette ut alene. Gjennom gruppeutstillingen fikk de individuelle historiene en mer allmenn appell, sier Sjøvold.

Fotoprosjektene undersøker hvordan vi kan kommunisere med og minnes familiemedlemmer som fortsatt lever, men som har fått sine livsbetingelser helt forandret. Utstillingen handler om minner som dukker opp og forsvinner.Hva skjer egentlig når hukommelsen og minnene forsvinner?

Fotokunstneren Marie Sjøvold er aktuell med utstilling på Galleri F 15 på Jeløya. Trine Hisdal

Åpenhet om demens

Flere kunstnere og forfattere tar opp demensproblematikk for tiden. I 2013 kom forfatteren Cecilie Enger med boken Mors gaver hvor hun skriver om sin mor, tidligere Aftenposten-journalist Ruth Krefting Enger, som hadde Alzheimer. I høst kom Vetle Lid Larssen med bok om sin far, skuespilleren Lars Anderas Larssen, som også var rammet av sykdommen. Også forfatteren Linn Ullmann skriver i De urolige om aldring og minnenes betydning, og om den siste tiden hvor faren, filmregissøren Ingmar Bergman, periodevis sliter med sviktende hukommelse.

Besteforeldregenerasjonen

Marie Sjøvold har i flere år fotografert sine besteforeldre og er opptatt av forholdet mellom generasjonene. Begge bestemødrene var rammet av demens de siste leveårene, og Marie brukte bilder som en måte å kommunisere på.

Sjøvold tror på større åpenhet, men observerer også at demens fortsatt er tabubelagt.

— Jeg tror det blant annet handler om lojalitet til våre nærmeste. Vi vil skjerme om privatlivet og ikke utlevere. Det handler også om ønsket om å holde fast på hvem våre nærmeste er, og hvordan vi kjenner dem. Innenfor billedkunsten har demens ikke vært mye tematisert, men i samfunnet for øvrig har det skjedd mye de siste årene, for eksempel var det veldig bra med TV-aksjonen som gikk til demens-forskning.

«Marie og Melvin – 3», 2008 Marie Sjøvold

Utstillingen forsøker å vise at man også kan gjøre noe konstruktivt, prøve å nå inn og få kontakt andre veier med den demens-rammede. Det er viktig å akseptere forandringen og møtet den rammede der en er. Det å vise bilder kan være en måte å få kontakt på. Sjøvold hadde fotoprosjektet sammen med bestemoren, og det ble en ny måte å være sammen på.

— Felles for alle oss som stiller ut er egne erfaringer med demens i nær familie, og prosjektene forteller om de individuelle opplevelsene. Det er et overordnet budskap å fokusere på sykdommen. Det er blitt en varm utstilling om en brutal sykdom, skildret med respekt og kjærlighet. Det er også viktig å si at man kan ha mange år med god livskvalitet selv om man er dement.

Fotokunstneren Marie Sjøvold er aktuell med utstilling på Jeløya. Trine Hisdal

— Du er veldig opptatt av besteforeldre-generasjonen?

— Ja, jeg vokste opp tett på besteforeldrene mine. Jeg er interessert i de forskjellige generasjonene, og jobber mye med tid som fenomen. Jeg er opptatt av hele livsløpet og spesielt overgangsfaser i livet: Da har det vært naturlig for meg å jobbe med både mine besteforeldre og mine barn de siste årene.

I prosjektet DustCatchesLight tematiserer hun både sin egen graviditetog bestemorensdemens.Historienfortellesgjennomselvportretter,bilder avbestemorenoggamlefotografier.Tilutstillingenharhunlagetennyinstallasjonmedbildene,montertigamlerammersomhunfantibesteforeldrenesfraflyttedehus.Bildenehengerfrittfrataketogrotereriindividuellhastighetrundtsinegenakse.Noengangerstopperdeopp,noengangererdeborteognoengangererdesynlige.

Sjøvold er også aktuell med ny bok hvor forholdet mellom generasjonen står sentralt, og hvor datteren på 7 år er en gjennomgangsfigur.

Kvinnerollen

— Du er opptatt av hvordan kvinnerollen stadig er i endring. Hva er det beste og det vanskeligste ved morsrollen?

— Ja, i min siste bok Midnight Milk har jeg forsøkt å skildre akkurat dette. I prosjektet undersøker jeg dobbeltheten, og den indre konflikten, som kan prege denne nye fasen i livet. Det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor denne konflikten oppstår, fordi det er en individuell opplevelse for hver kvinne. Men vi er under konstant påvirkning fra samfunnets forventninger, kravene vi setter til oss selv, utviklingen i kvinnerollen, vår biologi og de verdiene vi bærer med oss fra våre forfedre. Det gjør at opplevelsen av kjærlighet og lykke også kan oppleves som svært krevende – både fysisk og psykisk.

«Frokost», 2008 Marie Sjøvold

— Du var i Paris på boklansering med datteren din da selvmordsbombene smalt. Var du redd?

— Vi var i en taxi da angrepene begynte, men vi fikk meldingene først etter at vi hadde lagt barna. Dagen etter gikk vi ikke ut av leiligheten. Vi valgte å høre på politiets anbefalinger, og ville beskytte barna. Tankene går til dem som aldri er trygge i sitt hjem. Det at vi bare kunne dra hjem … Plutselig sto vi på Gardermoen. Vi kjente frykten litt på kroppen selv, og man blir jo litt nummen. Men jeg skal ikke dramatisere det … vi var trygge, sier Marie Sjøvold.

Kunstinteressert:

  1. Les også

    Kunstverket: Monet udødeliggjorde Paris

Les mer om

  1. Kunst

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Marie Sjøvold: – Søvn er både hverdagsmagi og mareritt

  2. KULTUR

    Marie Sjøvold fotograferte sovende mennesker: – Utfordringen var at de våknet av kameraets klikking.

  3. KULTUR

    Den første store Dada-utstillingen i Norge: – En taktikk for å overvinne undertrykkelse

  4. KULTUR

    Lager en tro kopi av denne kafeen i det nye Nasjonalmuseet

  5. KULTUR

    Vanskelig å skjønne hva årets festspillkunster egentlig har på hjertet

  6. KULTUR

    Dette er det smarteste Dolk noen gang har gjort