Psykoheltene

Asperger, panikkangst, tvangsnevrose. Dagens TV-helter har nervene på høykant.

Karakteren i nye <i>Sherlock Holme</i>s har også symptomer på Asperger. Her er trekkene såpass åpenbare at politiet i serien kommer med spydigheter om «hans Asperger». Sesong 3 av serien kommer på BBC før jul. I Norge er 2014 året.
  • Cathrine Hellesøy
Saga Norén i <i>Broen</i> er blitt knyttet til symptomer på Aspergers syndrom. Men produsentene sier med en liten latter at det tenkte de ikke på da karakteren ble skapt; de tenkte på svenskene. Ny sesong av <i>Broen</i> startet på NRK i september.
Mafiaboss Tony Sopranos gikk til behandling for panikkangst. – En serie som viser hvordan vi strever med å leve våre liv, enten det er familieliv eller mafialiv, kommenterer Finn Skårderud.
Carrie Mathison i <i>Homeland</i> har bipolar lidelse. Sesong 1 avsluttes med at hun får elektrosjokk. Sesong 3 hadde première på TV2 30. september, dagen etter premièren i USA.
Dr. House – i serien <i>House</i> som gikk fra 2004 til 2012 – er tilsynelatende blottet for empati. Om det gjør ham til psykopat, er Finn Skårderud ikke overbevist om.
«I’m not crazy, my mother had me tested", gjentar Sheldon Cooper stadig i den mest sette sitcom-serien i USA, <i>The Big Bang Theory</i>, som går på TVNorge. Ny sesong startet 1. oktober.

«Ligger du med henne?» Politietterforsker Saga stiller spørsmålet til sin danske kollega Martin, etter å ha sett ham få nakkemassasje av en annen kollega. Da svaret er nei, spør hun: «Hvem ligger du med da?»

Saga Norén i den svensk-danske serien Broen buser ofte ut med ting andre finner upassende. Hun sliter med å forstå det sosiale spillet og har klare symptomer på Aspergers syndrom – en mild grad av autisme.

Og hun er ikke den eneste TV-helten som har trøbbel i møte med andre. Asperger-symptomene florerer i alle genre og mye har skjedd James Bond var vår feilfrie, perfekte helt. Han var hverken «shaken eller stirred» der han blendet oss fra filmlerretet i sin ulastelige smoking. Siden kom antiheltene; skilte privatdetektiver som drakk sprit fra morgen til kveld. Men det holder ikke lenger. Vi vil ha mer. Og vi vil ha det på TV. Så nå har manusfabrikkene tryllet frem nevrotikerne. Enten vi snakker om drama, krim eller komedie: Dagens TV-helter skal aller helst ha en diagnose.

Uten filter

Sheldon Cooper i USAs mest populære sitcomserie; The Big Bang Theory , er et annet eksempel. «Jeg kjeder meg!» er et typisk Sheldon-utsagn. Gjerne servert direkte til den som kjeder ham. Nye Sherlock Holmes kjeder seg også, stadig vekk og uten å legge skjul på det. Ingen av dem har filter, de sier det de vil si, uten å ta hensyn til om det støter noen. De er lynende intelligente, men sliter sosialt.

– Nevrotiske TV-helter er en påfallende tendens for tiden, sier professor Anne Gjelsvik ved Institutt for kunst— og medievitenskap ved NTNU.– Dette er en del av en trend hvor man er opptatt av utfordrende og kompliserte karakterer. Sosiopater (personlighetsforstyrrelse preget av antisosial adferd, red. merk.) finner vi for eksempel i alt fra Sopranos til Dexter , et fenomen som er litt beslektet med de tvangsnevrotiske heltene, sier Gjelsvik. Hun tror dette slår an fordi vi liker å se folk som opererer på grensen av det sosialt akseptable – og de skal gjerne være geniale i tillegg.

– Spesielt krimgenren leker med denne type koder, hvor vi møter detektiven som er spesielt intelligent, hjernen hans fungerer annerledes enn andres. Og det virker som vi har en idé om at et slikt intellekt må koste noe, de må tape litt på andre fronter, for eksempel når det kommer til det sosiale. Sherlock er et klassisk eksempel her, han er lynende intelligent og totalt ufølsom. Vi ser en dreining mot mer variasjon og dybde.

Les også

Fra heftig romanse til kynisk politisk spill 

– Hva skyldes det? – I fagmiljøene snakkes det mye om at TV-fortellingene er de gode fortellingene i vår tid. Derfor satses det mye på manusutvikling, hvor det legges vekt på å utvikle interessante karakterer. Tidligere var plottet viktigst, spesielt i krim, men nå ser vi en tendens til karakterbaserte produksjoner.

— Vi ser også en økning i antall kvinnelige TV-helter – og de skal ikke være for perfekte, da blir de kjedelige. Carrie Mathison i Homeland , som er bipolar, er et interessant eksempel, hun er både svak og mislykket. Vi vil ikke ha det endimensjonale lenger, vi vil ha det sammensatte, sier Gjelsvik.

Syk, eller bare svensk?

Bo Ehrhardt, den ene av produsentene bak Broen , vil ikke uten videre være med på at Saga Norén har Aspergers.

– Nei, vi har bevisst ikke gitt henne noen diagnose. Men vi vet at mange tror hun har nettopp Asperger. Faktum er at karakteren i utgangspunktet ble utviklet som en stereotypi av svensker. Martin, hennes danske motspiller, er tilsvarende en stereotyp danske. Martin er jovial, glad i mat og drikke, har tre koner og fem barn og ligger med alt og alle. Saga er streng, nøktern og regelbunden.

– Så du mener hele Sverige har en snev av Asperger?

– Haha, ja, det er nesten sånn vi må forstå det hele, ler Ehrhardt på telefon fra Frederiksberg.

– Å gi TV-helter sterke trekk fra en diagnose er en trend for tiden. Er det noe dere har tenkt på i prosessen?

– Nei, egentlig ikke. Ideen til Broen ble unnfanget i 2005, og siden har vi sett mer innover enn utover, sier Ehrhardt, som mener Sagas manglende sosiale kompetanse gjør en hel del for serien.

– Dynamikken mellom henne og Martin gir oss små pustehull, noe å le av, i en serie som ellers er mørk og uhyggelig. I tillegg kan vi speile oss i henne, vi andre har så mange lag og masker. Når hun uten filter snakker om sex, og de andre karakterene blir forskrekket over det, så river hun maskene av oss, sier Ehrhardt.

Går glipp av noe

Flere av de nevrotiske TV-heltene forstår hverken sarkasme eller ironi, de har problemer med billedlig tale og tar alt bokstavelig – og dette er trekk som vi kjenner igjen hos en del som får diagnosen Asperger, ifølge psykiater Finn Skårderud.

– De kan ha vansker med det vi kaller sosial kognisjon – de forstår ikke det sosiale spillet. Å ta alt bokstavelig er en smertefull måte å oppleve verden på, fordi alt blir så alvorlig. Når Saga Norén snakker direkte om sex, så er det ikke et spill, det er et uttrykk for en mangel hos henne, det er et nivå hun går glipp av. Og det er alvorlig for et menneske, sier Skårderud.

– På hvilken måte?

– Når jeg tolker ditt sinn – for eksempel ved at jeg forstår at du ikke mener alt bokstavelig, eller at du i affekt kan si ting du ikke mener, så blir det lettere å være meg. Når man har vansker med å tolke andre, kan verden oppleves som farlig. Og da kommer ofte tvangshandlingene, som en del av disse karakterene også har. Når verden føles truende og kaotisk, forsøker man å få den under kontroll, gjerne ved å organisere og lage lister over alt mulig, sier Skårderud, som mener disse seriene bidrar til å redusere skammen knyttet til psykiske lidelser.

– Hvilke diagnoser er det TV-seriene flørter mest med?

– Det er nok mange manusforfattere som har hatt Asperger i bakhodet når de har formet karakterene. Både Saga Norén, nye Sherlock Holmes og til og med massemorderen Dexter er eksempler på det. Asperger-miljøet i USA var ikke så fornøyd med å bli knyttet til Dexter, rett og slett fordi det ikke er noe godt portrett, sier Skårderud. Han tror en av årsakene til at disse seriene er populære, handler om at ekstreme personlighetstrekk skaper interessante situasjoner og god TV.

Psykiateren tror også at ærlighet à la Sheldon Coopers «Jeg kjeder meg!» appellerer til mange seere.

– Ja, det kan nok ligge noe der. Det er utrolig mye pisspreik rundt omkring. Folk som sier ting de ikke mener.

– Må man ha en diagnose for å være helt ærlig?

– Selvfølgelig ikke. Her må vi skille mellom det å være direkte og tydelig, det å unngå å snakke hverandre etter munnen, og det å være "ærlig" fordi man ikke forstår hva som skjer sosialt.

Les også

Den ultimate serieguiden

Kjenner oss igjen

– Kan det også tenkes at vi liker disse seriene fordi vi kjenner oss igjen i karakterene, ute å kjøre som de er?

– Jo, sikkert. Seriene kan ha den effekten at de setter ting på spissen og gjør dem tydelige. Vi kjenner igjen noe i oss selv, samtidig som vi blir lettet over at vi ikke er fullt så ekstreme, sier Finn Skårderud.

Medieforsker Anne Gjelsvik ler når hun får spørsmål om hvordan James Bond ville ha slått an hvis han ble skapt i dag.

– Vel, han holder jo koken på sitt vis. Men jeg vil tro at en slik karakter ville falt flatt til jorden om han ble født i 2013. Den perfekte helten står ikke til troende lenger.