Kultur

Skjønnheten og utstyret

Livet har ikke alltid smilt like perlehvitt til Jan Thomas. I oppveksten måtte han slite med både en ustabil, kald og alkoholisert far, samt gjennomgå en omfattende identitetskrise. Foto: Johannessen, Sara

Mellom Botox, spraytan, rullebørster og stylingtips i Jan Thomas selvbiografi gjemmer det seg både genuin varme og nestekjærlighet.

  • Cecilie Asker
    Cecilie Asker
    Avdelingsleder

At den 44-årige kjendisstylisten og eksmodellen Jan Thomas denne uken er dristig nok til å lansere sin egen selvbiografi, vil garantert få mange uplukkede øyenbryn til å heve seg her til lands.

I jantelovens navn kan det nemlig ikke rettferdiggjøres å prakke livshistorien sin på andre før man minimum er i pensjonsalder.

Det vil si med mindre man kan spre det over flere bind, gi det et slør av tragedie, og kalle det et litterært prosjekt.

Tøff oppvekst.

Men så er heller ikke Jan Thomas noen typisk nordmann. Etter mer enn 20 år i utlandet, mesteparten av tiden i Hollywood, har den amerikanske drømmen blitt hans livsfilosofi.

Ønsket om å skrive en selvbiografi og den positive tonen i innholdet må derfor forstås med det som utgangspunkt.

For livet har ikke alltid smilt like perlehvitt til Jan Thomas. I oppveksten måtte han slite med både en ustabil, kald og alkoholisert far, samt gjennomgå en omfattende identitetskrise.

Dette kulminerte i et selvmordsforsøk i tenårene, etterfulgt av årevis med turbulente kjærlighetsforhold og en periode med misbruk av anabole steroider og andre medisiner.

Typisk norsk.

At Jan Thomas ikke dveler ved de tunge stundene av sitt liv i denne selvbiografien, men isteden beskriver dem med en nøktern penn, er ikke et tegn på manglende selvinnsikt.

Tvert imot er det helt i tråd med «the american way».

Mens det ville være typisk norsk å bruke et slikt bokprosjekt som selvterapi og forsoning, er følelsesmessig opprydning i noe man i Hollywood gjør seg ferdig med hos psykologen.

Det er nemlig først når man er tilbake på topp at det er grunn til å fortelle om hvordan det var å være på bunn.

Så det som for noen fremstår som en skrytelister og solskinnshistorier, vil for andre bare være en bekreftelse på at den amerikanske drømmen fortsatt lever i beste velgående.

Tar selvkritikk.

I norsk sammenheng har Jan Thomas levd en ekstraordinært tilværelse.

Tett på kjendislivet, både som modell og stylist, har han fått en kjennskap til en del av populærkulturen som de færreste nordmenn kan drømme om.

Selv om han er forsiktig med hva han avslører om sine mest celebre venner, er han ikke redd for å by på seg selv.

Hele boken gjennomsyres av en stor grad av oppriktighet og ærlighet, og han byr på alt fra intime kjærlighetsopplevelser til en detaljert beskrivelse av hvilke kosmetiske oppgraderinger han har tillatt seg.

Han tar også selvkritikk på både å ha vært for selvsentrert, statusjagende og oppmerksomhetstrengende i starten av karrieren.

Strammere språk.

Selvbiografien er ført i pennen av Anne-Karine Strøm, skribent og forfatter med lang fartstid, men hun virker å gjøre lite ut av seg for boken bærer både språklig og innholdsmessig veldig preg av Jan Thomas egen stemme.

Når man først har en erfaren skribent med på laget kunne hun med fordel ha tatt tydeligere styring, for boken ville vunnet på et strammere språk og noen dramaturgiske grep som ville økt spenningen i lesningen.

Gjerne også med noen flere personlige scener, i samme kategori som bokens åpningsscene.

Mye hjertevarme.

Men selv om boken fortsatt har noe å hente på utforming, så er den absolutt underholdende og leserverdig .

Den norske offentligheten har godt av å trene opp toleransemusklene med unorske innslag som dette.

Det er dessuten fint å se at mellom Botox, «spraytan», rullebørster og stylingtips kan det gjemme seg både genuin varme og nestekjærlighet.

Man trenger ikke å være enig i alle verktøyene Jan Thomas har med seg i sminkekofferten, men jeg er ikke i tvil om at det ligger et stort hjerte og gode intensjoner bak ønske om å gjøre oss til en penere nasjon.

Les mer om

  1. Litteratur