Ingen vil skrive sjarter og sjåk
Det er 14 år siden ord som skvåsj, sjarter, gaid, fait og breikdans ble innført som valgfrie norske skrivemåter av importord. Men knapt noen bruker dem.
Språkforsker Gisle Andersen har undersøkt 950 millioner ord i avistekster på nett, hentet fra 23 norske aviser siden 1998. Ingen av dem brukte ordene sjåk, keitering eller overhedd, til tross for at dette ble godkjente, norske skrivemåter allerede i 1996
–Mange har en innebygget motstand mot å skrive ord på nye måter, konstaterer Gisle Andersen, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole i Bergen, som har forsket på gjennomslagskraften til de nye, norske skrivemåtene av importord som ble vedtatt i 1996.
Citron og chaffeur
Norske skrivemåter av importord kalles «norvagisering», og er blitt innført i det norske språket i flere puljer. Slik har citron i sin tid blitt sitron, chaffeur blitt sjåfør og interview blitt intervju i det norske språket. Mange av de siste årenes norvagiserte ord mangler imidlertid gjennomslag. Andersens materiale viser at ord som kikk, skvåsj, breikdans, gaid og sjarter, blir brukt i mindre enn én prosent av tilfellene der ordet forekommer i avistekstene.
–De aller fleste av skrivemåtene som ble vedtatt i 1996, har man ikke begynt å ta i bruk. Det betyr at de fleste forslagene så langt ikke er vellykket, sier Andersen.
Sammenheng er viktig
Ett av ordene som faktisk har fått gjennomslag, er den nye versjonen av straigth: streit. Det danner nye, norske sammenhenger (halvstreit) og har fått flere betydninger på norsk: Streit kan både bety vanlig og fortelle om en persons seksuelle legning.
–Streit er ett av få ord der den norske formen opptrer hyppigere enn den engelske, påpeker Andersen.
Men undersøkelsen viser at sammenhengen ordene blir brukt i, er avgjørende. Så fort ordet opptrer i en engelskspråklig sammenheng, tyr journalistene til original stavemåte: Det heter straight flush, straight forward.
Samme stavemåte
Spesielt problematisk blir det når importord får samme stavemåte som eksisterende, norske ord. Engelske kick er blitt kikk. Men «å kicke på noe» er ikke det samme som «å kikke på noe» for språkbrukere flest.
–Når det allerede finnes et ord som staves likt, ser vi helt tydelig at dette blokkerer for den norvagiserte stavemåten, sier Andersen.
Han mener det generelt kan være verdifullt å gi ord norsk skrivemåte.
–Ingen vil tilbake til å skrive jaloux, citron og bureau. Men slike prosesser tar tid. Og kanskje bør Språkrådet ta inn over seg empirien som viser hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, sier Andersen.
Prøveballong
Det gjør Språkrådet gjerne. Rådgiver Øystein Baardsgaard mener forskningen er svært nyttig og interessant.
–Enkelte av de nye stavemåtene fra 1996 var kanskje for radikale, derfor er denne undersøkelsen interessant og morsom. Vedtakene i 1996 var nok sett på litt som en prøveballong, sier Baardsgaard.
–Er det aktuelt å kutte ut skrivemåtene som ikke er i bruk?
–Ja, det er det. Samtidig er det viktig å huske at dette også i dag er valgfrie former. Man kan fortsatt bruke original stavemåte, påpeker rådgiveren.
–Det er hele tiden språkbrukerne som definerer hvordan språket skal være.
–Hvorfor skal vi skrive importord på norsk måte?
–Vi har veldig lang tradisjon for dette. Det er et viktig pedagogisk og demokratisk prinsipp å gjøre skriftspråket tilgjengelig for flest mulig. Det enkleste for folk er å skrive ordene vi bruker på norsk måte. Tilpassing av importord er ikke et særnorsk fenomen, det skjer over hele verden. I Ungarn skrives for eksempel «software» szoftver, illustrerer Baardsgaard.
Han minner om at «norvagiseringer» også skjer spontant av språkbrukerne: Stavingen av kult er formet av språkbrukerne selv.
–Men det er vanskeligere å endre ord folk allerede er vant til å se i original form, og folks engelskkunnskaper har økt betraktelig. Nordmenn omgås engelsk skrift i mye større grad enn for bare noen få år siden gjennom internett, e-post, chatting og lignende, påpeker Baardsgaard.
Godt språk viktigere
Aftenpostens språkekspert Per Egil Hegge er ikke begeistret for norvagiseringsiveren.
–Dette er anstaltmakeri. Prinsipielt er det helt greit å norvagisere, men det betyr ikke at vi må norvagisere alt. Dette skygger over noe viktigere: Hvordan vi setter sammen ordene og får til et godt språk, mener han.