Kultur

- Facebook er en pøl av hat og forakt

Myndighetenes innsats i kampen mot hatytringer og hatkriminalitet er for svak, mener likestillingsombud Sunniva Ørstavik. Skribent Heidi Helene Sveen mener kvinner blir kneblet i offentligheter som blant annet Facebook.

Heidi Helene Sveen mener kvinner blir kneblet i offentligheten.
  • Mala Wang-naveen
  • Robert Hoftun Gjestad
    journalist

Hvorfor er det så viktig å kneble kvinner? Det spørsmålet stiller skribent Heidi Helene Sveen i et debattinnlegg hun beskriver som en solidaritetshandling overfor Cathrin Svanevik Frøyen. Sistnevnte skrev iEt slags svar til Thomas Seltzer om hvordan menns maktspråk påvirker kvinners vilje til å delta i den offentlige debatten.

— Frøyen våger å si det veldig mange kvinner ikke våger å si. Hun tar opp et underkommunisert problem, og hver gang det kommuniseres så kommer reaksjoner fra både kvinner og menn som bagatelliserer dette samfunnsproblemet. Jeg er rett og slett lei av å sitte på sidelinjen og se på dette skjer gang på gang, sier Sveen.

En forpliktelse om handling

— Det Heidi Helene Sveen skriver om er en stor utfordring i Norge. Det er alvorlig at så mange kvinner rapporterer om seksuell trakassering. Vi vet at både hatefulle ytringer og faren for å bli utsatt for trakassering gjør at mange kvinner vegrer seg for å delta i den offentlige debatten, sier likestillings- og diskrimineringsombud Ørstavik.

Denne uken sendte hun sin ferske rapport Hatytringer og hatkriminalitet til blant annet Statsministerens kontor.

Konklusjonen er klar: Lag en helhetlig nasjonal handlingsplan.

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik krever mer handling mot hatytringer og hatkriminalitet.

— Omfanget og konsekvensene av hatytringer og hatkriminalitet i vårt samfunn er større enn det vi tør tenke på, og som ombud ser jeg at myndighetene ikke har tatt dette samfunnsproblemet på stort nok alvor. Innsatsen har vært beskjeden. Samfunnet må gjøre mer, slik at våre døtre ikke er nødt til å vokse opp med at «jævla hore» er et greit uttrykk, sier Sunniva Ørstavik til Aftenposten.

Facebook er en pøl av hat og forakt

Sveen mener hatprat er et problem blant norske Facebook-brukere.

— Jeg bruker Facebook veldig mye for å holde meg oppdatert og mange jeg kjenner er ganske samfunnsengasjerte. Da oppstår det diskusjoner, og jeg lar ofte være å delta. Det er verre på Facebook nå enn før aviskommentarfeltene ble moderert. Det er en pøl av hat og forakt. Og mange trådstartere røkter ikke trådene sine, og jeg ser det er de samme gang på gang.

Les også: Ungdom mot rasisme møter en konstant strøm av hat

Færre kvinner i debatten

Det kan gå hardt for seg blant mannlige debattanter på Facebook, men Sveen mener det fortoner seg annerledes når det er snakk om menn og kvinner. Den viktigste årsaken mener hun er at kvinnelige debattanter ikke er i flertall.

— Antallet støttespillere er færre, og opplevelsen av å stå alene er sterkere. En undersøkelse viser at den personlige hetsen går sterkere inn på kvinner enn på menn, og at den oftere er seksualisert. Det er en slags ydmykelse og påføring av skam som gjør at mange kvinner trekker seg. Menn rapporterer ikke at de opplever den samme påføringen av skam. De brusher den av seg.

- Du går hardt ut mot Kjetil Rolness i innlegget. Hvorfor akkurat ham?

— Jeg føler ikke at jeg går så hardt ut mot ham, men han har stadig lange diskusjonstråder på Facebook og der kan man si hva som helst om kvinnene som blir omtalt. Mange hatytringer blir stående ukommentert. Jeg lurer på om det er fordi han ønsker disse kommentarene. Ser han ikke noe personlig ansvar for det som postes på hans vegg?

Ytreren har hovedansvaret

Mener du at han som trådstarter har en forpliktelse til å korrigere eller sensurere det andre skriver på hans vegg?

— Alle som har en Facebook-side de bruker til aktiv debatt og invitere til det, har et ansvar for det som står i trådene sine. Det er ytreren som har hovedansvaret, men den som eier tråden har også et ansvar for det han tillater at blir skrevet.

- I forbindelse med Dagfinn Nordbøs innlegg i VG om debatten etter Trygdekontorets pornosketsj, skrev du at teksten «lukter av gammelmannsfis lang vei». Du har en ganske røff tone selv?

— Ja, jeg svarer på tiltalte.Nordbøs kronikk var fullstendig skivebom, og det var vanskelig å forstå posisjonen. Jeg synes det virket som om han benyttet anledningen til å kjekke seg på vegne av komikerstanden. Mellom linjene var det noen holdninger til kvinner som det luktet gammelmannsfis av.

Den mye omtalte pornosketsjvideoeni Trygdekontoret inngår ifølge Sveen i en kontekst der kvinner i offentligheten seksualiseres.

Likestillingsombudet etterspør en mer aktiv rolle fra myndighetene når det kommer til hatyringer blant annet på nett. Du etterspør det samme. Hva mener du de kan gjøre?

— Ja, det er et godt spørsmål. Jeg vet ikke om myndighetene kan gjøre noe med Facebook, men vi trenger en omfangsundersøkelse av seksuell trakassering av kvinner og menn gjennom hele livsløpet. Kan man vise til statistikk, kan belastningen med å stå frem som enkeltperson bli mindre. Men myndighetene ser ut til å gå motsatt vei. NOVA gjør en levekårsundersøkelse blant ungdom der de stiller spørsmål om seksualitet og seksuelle overgrep. Nå har de tatt det bort. Deres begrunnelse var at de ikke hadde plass i år. Det er veldig trist med en sånn nedprioritering.

Kronikken er helt ute i kokoland

— Jeg mener jo at denne kronikken er helt ute i kokoland. Sveen gjør ikke gjør noe annet enn å håndplukke sitater, ta dem ut av kontekst, og gjøre det hun kan for å skape et helt feilaktig og uredelig inntrykk av hvordan tråden var og hvordan jeg agerte i den, sier Kjetil Rolness.

— Jeg har ikke tenkt til å unnskylde et pip av noe som helst. Jeg har en åpen Facebook-vegg der folk kan skrive hva de vil, og det betyr at det skrives ting der jeg ikke nødvendigvis er enig i.

Rolness mener det kommer klart frem av tråden at han vil vite om «kvinnevirkeligheten» Cathrin Svanevik Frøyen beskriver er virkelig.

Rolness er åpen for motforestillinger

- Du liker innlegg som er ganske krasse og du kaller Svanevik Frøyens kronikk for «paranoide generaliseringer». Synes du dette er OK ordbruk?

— Det jeg reagerte på ved kronikken er at den er paranoid i den forstand…altså jeg slo ikke fast at den er det, men jeg stiller spørsmål ved om den faktisk er det. Jeg er åpen for motforestillinger og uttrykte glede over at jeg fikk det. Det er første gang jeg har skrevet i den betente debatt om kjønnsemner at dette ble en fin og nyansert debatt. Og hva skjer da? Denne tråden trekkes frem i Aftenposten som et skrekkens eksempel.

Kronikkforfatteren siterer forfatteren Hugo Lauritz Jenssen og det han skriver om Y-blokken: «Her frontkolliderte - bokstavelig talt - statsmakten med boktemplet og gudshuset.»Høyblokken tok seg bedre ut før Y-blokken kom, skriver Kjetil Rolness. Her er Høyblokken i 1962, mens den ennå sto alene.

Facebook som et uformelt og spontant mediumRolness mener Sveens innlegg viser hvor problematisk det er å referere løsrevne sitater fra Facebook.

— Jeg synes dette innlegget stiller noen prinsippielle spørsmål om det å referere fra Facebook. Det er et uformelt og spontant medium der det er lav terskel for å bruke humor og sarkasmer. Det blir nesten litt sånn…hva skal jeg si? Under beltestedet? Istedenfor å delta på tråden, sitter hun ved sin skjerm og plukker ut det som vil se verst mulig ut i Aftenposten for å fortelle hvordan kvinner blir kneblet i offentligheten.

Avviser hatyringer på sin Facebook-vegg

- I intervjuet med oss sier Sveen at du stadig har lange diskusjonstråder på Facebook der kan man si hva som helst om kvinnene, og at hatytringene blir stående ukommentert av deg?

— Å påstå at hatkommentarer er vanlig på min vegg, er helt uti fantasiland. Jeg begynner å lure på om selve definisjonen av hatytringer. Har vi kommet dit at skarpe, sarkastiske kommentarer har blitt til hatytringer mot person? Jeg kan ikke komme med en pekestokk hver gang noen kommer med en skarp kommentar, sier Rolness.

Dagfinn Nordbø

Kan legge ned humoren— Dette er gammelt hat fra Sveens side, som jeg ikke tar så tungt. Hen husker at jeg raljerte med hen i media da hen fikk idéen om at Staten skulle produsere pornofilmer for ungdom. Dessuten har hen kalt meg et nett-troll, sier Dagfinn Nordbø i sitt svar til Sveens kronikk.

Han insisterer her på å bruke kjønnsnøytralt pronomen.

— Når det gjelder dette med at min kronikk lukter av gammelmannsfis, er jo det også litt morsomt, men fis er jo noe man snakker om i svake amatørrevyer som ikke har hatt råd til regissør.

Videre sier Nordbø at hans posisjon i debatten handler om vurdere saken som en profesjonell humorist. Nå konstatererer han at Sveen i likhet med Kari Jaquesson trekker offerkortet.

— Og får de alle gråtekonene med seg straks - og da mener jeg gråtekoner av begge kjønn? Å se på kvinner som svake persilleblad som må beskyttes, er ikke feminisme - det er holdninger fra engelske lorder som drar på revejakt til hest, sier Nordbø.

— Hvis alle satireinnslag skal gjennom en godkjenningskomité bestående av Ottar, Kvinnefronten og Sveen, kan vi like gjerne legge ned humoren her i landet.

Erna Solberg har forpliktet seg til å gjøre noe med hatytringer

Likestillingsombud Sunniva Ørstavik er tydelig på at statsminister Erna Solberg har forpliktet seg til å gjøre noe med ytringshatet i den offentlige debatten. I fjor inviterte statsministeren blant annet en rekke organisasjoner som treffer folk som opplever hatytringer til diskusjon.

— Det hører med at dagens regjering har begynt å ta dette på alvor, men handling burde vært satt i gang tidligere, og jeg er ikke den som jubler veldig høyt over én lunsjprat. Nå som Solberg altså har hørt disse menneskenes historier, ligger det også en forpliktelse om handling der, sier Ørstavik.

I den ferske rapporten skriver ombudet om hvordan hatytringer og hatkriminalitet rammer hardt, skader enkeltpersoner, truer demokratiet og gjør at folk trekker seg fra den offentlige debatten.

Om hatet er større i dag enn for ti eller tyve år siden, er usikkert, men med internett er ytringsrommet for hat blitt langt større.

— Man har hatt tro på «trykkoker-teorien», som sier at lokket må av og hatet luftes ut med debatt, men det viser seg at slik er det ikke. Nå må man ut av skyttergravene mellom «lufting» og straff, og skape et nytt debattklima. Svaret er ikke en holdningskampanje, svaret er en handlingsplan med et sett av virkemidler fra og for ulike sektorer i samfunnet, sier Sunniva Ørstavik.

Gir konkrete tiltak

I den ferske rapporten foreslås det altså en rekke konkrete tiltak for å møte utfordringene. Fem tiltak mot hatytringer, åtte mot hatkriminalitet.

— Det skumle med å be om en nasjonal handlingsplan er at en slik plan kan bli en hvilepute for myndighetene, men det betyr ikke at man skal sitte stille i stolen til arbeidet med planen er ferdig, sier Sunniva Ørstavik.

Hun nevner tre strakstiltak som bør brukes:

  • Gjøre Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) gjeldende for all landets skoler.
  • Gi penger til koordinert forskning og dokumentasjons på og av hatytringer.
  • Gi støtte til alle organisasjoner i samfunnet som prøver å hindre at dette fordomslandskapet skal gro helt igjen.

— Her er det bare å sette inn friske millioner av kroner med en gang, mens man samtidig jobber med den nasjonale handlingsplanen, sier Sunniva Ørstavik.

Les også

  1. Ingen ytringsfrihet uten etikk

  2. - Det er prisen for å være i offentligheten

  3. Trygdekontoret: Slette saker, Seltzer

  4. Møter en konstant strøm av hat