Dømt til å bli værende her?

I nøyaktig 30 år har Deichman blitt lovet nye lokaler. Denne uken kan drømmen bli knust for godt.

Onsdag 9. mai 2001 er stemningen i bystyresalen i Oslo rådhus høy. På galleriet serverer biblioteksjef Liv Sæteren spesialbakt bløtkake formet som en oppslått bok til jublende kolleger.

Et enstemmig bystyre har akkurat vedtatt å legge Oslos nye hovedbibliotek til Vestbanen. Etter tiår med ørkenvandring er biblioteket omsider i mål.

— Nå begynner moroa, gliste biblioteksjefen. Hun ante ikke hvor rett hun hadde.

Sæteren ble ansatt i 1986, året etter Deichmans 200-årsjubileum. Kommunens jubileumsgave var planer for utbygging av det ærverdige, men håpløst upraktiske biblioteket på Hammersborg.

Labyrinten av trapper, kriker og kroker hadde vært utdatert fra det sto ferdig i 1933.

Oslos mest utskjelte

Den ferske sjefen gledet seg til snarlig bedring. Men med den økonomiske krisen på slutten av 80-tallet, var søte bibliotekdrømmer det første som ble knust.

I sitt gamle bygg fortsatte sjefen å se etter mulige lokaler. Oslos mest utskjelte bygg, kjøpesenterfloppen Galleri Oslo, var lenge

inne i bildet – til tross for heftige protester mot at et sjelløst skandalebygg skulle bli boktempel.

Uansett droppet kommunen planene på grunn av juridiske floker i kjølvannet av konkursen.

Til gjengjeld gjorde bystyret i 1992 et formelt vedtak om at byrådet skulle arbeide for å få på plass et nytt hovedbibliotek.

Se også en video om hvordan det skulle bli:

Rotet bort Byporten

Mulige og umulige alternativer haglet. Sæteren har personlig håpet på nytt bibliotek mer enn 25 steder: Torggata bad, Kreditkassen på Stortorget, Posthuset og Pilestredet Park og diverse tomter rundt i byen.

Sommeren 1995 så det riktig lyst ut. Allerede to år tidligere hadde SVs kulturbyråd Terje Kalheim pekt på kremtomten ved siden av Oslo S. NSB ville selge etter at planene om kjøpesenter var lagt på is. En smilende byråd lot seg avbilde med utsikt til tomten og proklamerte at her skal biblioteket ligge. Anslått prislapp: Rundt 190 millioner.Samme høst bevilget bystyret 20 millioner for å sikre seg opsjon på tomten. Flere millioner ble lagt inn i langtidsbudsjettet.

Men da fristen for kjøp gikk ut i mars, hadde ikke kommunen slått til. Ett år senere måtte Aps kulturbyråd Harald Bekken konstatere at biblioteksaken rett og slett var lagt bort.

Tomten i dag? Der ruver Byporten kjøpesenter.

Over til Vestbanen

Fra januar 1996 var Ap ute av byrådskontorene for de neste 18 årene, og Høyres Grete Horntvedt tok over stafettpinnen. Hun bruke to år på å utrede seg frem til tre alternativer for biblioteket: Forbli på Hammersborg. Sjøsiden av Oslo S. Operaens lokaler i Folketeateret. Hun anbefalte det siste, men måtte fastslå at hun sto sjakk matt til staten hadde løst sin egen floke med å plassere operaen. Hennes forslag om å dytte bøkene inn nederst i Postgirobygget, ble lunkent mottatt, bortsett fra av Ap, som ville ha biblioteket i øst.

I 2001 skar altså byrådsleder Erling Lae igjennom, og bibliotekfolket kunne spise kake og feire at biblioteket skulle reise seg på

Vestbanen. Ifølge de aller mest optimistiske, til den store bibliotek-kongressen i 2005.

Men heller ikke på den gamle stasjonen gikk det på skinner. Først skapte vinnerforslaget i arkitektkonkurransen, inkludert en 18 etasjers høyblokk mot rådhusplassen ramaskrik. Siden fulgte fem års nevekamp med Riksantikvaren og nye, modererte utkast. Først i juni 2006 ga bystyret – stadig enstemmig – grønt lys for kulturbygget som skulle romme Deichman, Stenersenmuseet og et

kinosenter.

Spill i kulissene

Men for Erling Lae & co. var også Vestbanen i ferd med å bli et mareritt. Det enorme nybygget lot seg rett og slett ikke fylle. I all stillhet ble både kulturminister Trond Giske og HAV eiendom, Oslo Havns eiendomsselskap kontaktet. Begge svarte som Lae håpet.

1. mai 2008 stiller Lae og Giske sammen på en hastig innkalt pressekonferanse i Oslo rådhus. Omsider kan de røpe den kulturelle flyttesjauen som hadde vært planlagt i kulissene: Tabbeprosjektet Vestbanen ble kjøpt tilbake av staten og Giske for å bli nytt Nasjonalmuseum. Hovedbiblioteket ble plassert rett nord for Operaen. Mens Munch-museet skulle gjenoppstå ytterst på en heller rufsete utstikker ved Akerselva.Også politisk hadde ringreven Lae jobbet i kulissene: Munchmuseet fikk flertall uten Ap. Bibliotek i Bjørvika fikk full støtte.

Over og ut?

Biblioteksjef Sæteren innså at hun neppe ville rekke å bli sjef i nytt hus, men gledet seg over de lyse utsiktene:

I 2009 banket bystyret planene om et bygg som skulle stå ferdig i 2016 med en prislapp på 1,18 milliarder. Da det endelige byggevedtaket ble gjort i 2013, mot Frps stemmer, hadde prisen mer enn doblet seg til 2,6 milliarder.

Siden har det ballet på seg. Lekkasjer i byggegropen. Dårlig prosjektledelse. Galopperende utgifter.

Da Raymond Johansen overtok makten i høst, sto taksameteret på 2,974 milliarder med åpning i desember 2019. I løpet av uken skal han altså avgjøre om han trekker i nødbremsen og stanser det hele.

Og Liv Sæteren, som ble pensjonist i fjor. Hva sier hun?

— Det kan ikke være mulig. Det tenker jeg.

Her er de siste sakene om striden rundt nye Deichman: