Kultur

Dømt til å bli værende her?

I nøyaktig 30 år har Deichman blitt lovet nye lokaler. Denne uken kan drømmen bli knust for godt.

Helt siden åpningen i 1933 har bygningen til Deichmans hovedbibliotek på Hammersborg i praksis vært utdatert. 10.000 av totalt 12.000 kvadratmetre er utilgjengelig for publikum. Men denne uken kan den årelange drømmen om nye lokaler bli gravlagt.
  • Hilde Lundgaard
    Hilde Lundgaard
    Journalist
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Onsdag 9. mai 2001 er stemningen i bystyresalen i Oslo rådhus høy. På galleriet serverer biblioteksjef Liv Sæteren spesialbakt bløtkake formet som en oppslått bok til jublende kolleger.

Et enstemmig bystyre har akkurat vedtatt å legge Oslos nye hovedbibliotek til Vestbanen. Etter tiår med ørkenvandring er biblioteket omsider i mål.

— Nå begynner moroa, gliste biblioteksjefen. Hun ante ikke hvor rett hun hadde.

Sæteren ble ansatt i 1986, året etter Deichmans 200-årsjubileum. Kommunens jubileumsgave var planer for utbygging av det ærverdige, men håpløst upraktiske biblioteket på Hammersborg.

Mai 2001: Biblioteksjef Liv Sæteren kunne juble og spise bløtkake sammen med kolleger og byråd Trine Skei Grande. Bystyret har nettopp vedtatt å bygge nytt hovedbibliotek på Vestbanen, rett bak dem. En stadig optimistisk biblioteksjef håpet på innflytting i 2005.FOTO: Ørn E. Borgen

Labyrinten av trapper, kriker og kroker hadde vært utdatert fra det sto ferdig i 1933.

Oslos mest utskjelte

Den ferske sjefen gledet seg til snarlig bedring. Men med den økonomiske krisen på slutten av 80-tallet, var søte bibliotekdrømmer det første som ble knust.

I sitt gamle bygg fortsatte sjefen å se etter mulige lokaler. Oslos mest utskjelte bygg, kjøpesenterfloppen Galleri Oslo, var lenge

Hit, til det utskjelte Galleri Oslo, var Deichman på full fart på begynnelsen av 90-tallet. Men også her endte det i stang ut.

inne i bildet – til tross for heftige protester mot at et sjelløst skandalebygg skulle bli boktempel.

Uansett droppet kommunen planene på grunn av juridiske floker i kjølvannet av konkursen.

Til gjengjeld gjorde bystyret i 1992 et formelt vedtak om at byrådet skulle arbeide for å få på plass et nytt hovedbibliotek.

Les også

Her kan du lese hvorfor Deichman er i fare akkurat nå.

Se også en video om hvordan det skulle bli:

Rotet bort Byporten

Mulige og umulige alternativer haglet. Sæteren har personlig håpet på nytt bibliotek mer enn 25 steder: Torggata bad, Kreditkassen på Stortorget, Posthuset og Pilestredet Park og diverse tomter rundt i byen.

Juli 1995: SV-byråd Terje Kalheim peker mot Byporten ved Oslo S og melder at her skal biblioteket ligge. Alt lå til rette for et nytt bibliotek, men byrådet brukte for lang tid på saksbehandlingen og mistet muligheten til å kjøpe tomten.FOTO: Frank Ludvigsen

Sommeren 1995 så det riktig lyst ut. Allerede to år tidligere hadde SVs kulturbyråd Terje Kalheim pekt på kremtomten ved siden av Oslo S. NSB ville selge etter at planene om kjøpesenter var lagt på is. En smilende byråd lot seg avbilde med utsikt til tomten og proklamerte at her skal biblioteket ligge. Anslått prislapp: Rundt 190 millioner.Samme høst bevilget bystyret 20 millioner for å sikre seg opsjon på tomten. Flere millioner ble lagt inn i langtidsbudsjettet.

Men da fristen for kjøp gikk ut i mars, hadde ikke kommunen slått til. Ett år senere måtte Aps kulturbyråd Harald Bekken konstatere at biblioteksaken rett og slett var lagt bort.

Tomten i dag? Der ruver Byporten kjøpesenter.

Over til Vestbanen

Fra januar 1996 var Ap ute av byrådskontorene for de neste 18 årene, og Høyres Grete Horntvedt tok over stafettpinnen. Hun bruke to år på å utrede seg frem til tre alternativer for biblioteket: Forbli på Hammersborg. Sjøsiden av Oslo S. Operaens lokaler i Folketeateret. Hun anbefalte det siste, men måtte fastslå at hun sto sjakk matt til staten hadde løst sin egen floke med å plassere operaen. Hennes forslag om å dytte bøkene inn nederst i Postgirobygget, ble lunkent mottatt, bortsett fra av Ap, som ville ha biblioteket i øst.

I 2001 skar altså byrådsleder Erling Lae igjennom, og bibliotekfolket kunne spise kake og feire at biblioteket skulle reise seg på

2003: Dette utkastet vant arkitektkonkurransen om nytt kulturbygg på Vestbanen. Det hypermoderne forslaget, ikke minst høyblokken på 18 etasjer, skapte heftig diskusjon. Også Riksantikvaren hadde mange innvendinger. Etter to års krangel, ble ett nytt moderert utkast vedtatt. ILL: Space Group/OMA

Vestbanen. Ifølge de aller mest optimistiske, til den store bibliotek-kongressen i 2005.

Men heller ikke på den gamle stasjonen gikk det på skinner. Først skapte vinnerforslaget i arkitektkonkurransen, inkludert en 18 etasjers høyblokk mot rådhusplassen ramaskrik. Siden fulgte fem års nevekamp med Riksantikvaren og nye, modererte utkast. Først i juni 2006 ga bystyret – stadig enstemmig – grønt lys for kulturbygget som skulle romme Deichman, Stenersenmuseet og et

Slik så den modererte versjonen av kulturbygget på Vestbanen ut før det ble gravlagt.

kinosenter.

Spill i kulissene

Men for Erling Lae & co. var også Vestbanen i ferd med å bli et mareritt. Det enorme nybygget lot seg rett og slett ikke fylle. I all stillhet ble både kulturminister Trond Giske og HAV eiendom, Oslo Havns eiendomsselskap kontaktet. Begge svarte som Lae håpet.

Mai 2008: Etter intens jobbing i kulissene kunne byrådsleder Erling Lae og kulturminister Trond Giske røpe den totalt overraskende kulturrokaden: Staten kjøpte tilbake Vestbanetomten, mens kommunen kjøpte to tomter i Bjørvika fra HAV-eiendom. Nasjonalgalleriet skulle til Vestbanen. Deichman og Munchmuseet ble omdirigert til Bjørvika.
  1. mai 2008 stiller Lae og Giske sammen på en hastig innkalt pressekonferanse i Oslo rådhus. Omsider kan de røpe den kulturelle flyttesjauen som hadde vært planlagt i kulissene: Tabbeprosjektet Vestbanen ble kjøpt tilbake av staten og Giske for å bli nytt Nasjonalmuseum. Hovedbiblioteket ble plassert rett nord for Operaen. Mens Munch-museet skulle gjenoppstå ytterst på en heller rufsete utstikker ved Akerselva.Også politisk hadde ringreven Lae jobbet i kulissene: Munchmuseet fikk flertall uten Ap. Bibliotek i Bjørvika fikk full støtte.

Over og ut?

Biblioteksjef Sæteren innså at hun neppe ville rekke å bli sjef i nytt hus, men gledet seg over de lyse utsiktene:

I 2009 banket bystyret planene om et bygg som skulle stå ferdig i 2016 med en prislapp på 1,18 milliarder. Da det endelige byggevedtaket ble gjort i 2013, mot Frps stemmer, hadde prisen mer enn doblet seg til 2,6 milliarder.

Slik skal Deichmans bibliotekpalass etter planen se ut. Prislappen har est fra 1,18 milliarder til nesten tre milliarder, og byrådsleder Raymond Johansen overveier nå å parkere hele prosjektet.

Siden har det ballet på seg. Lekkasjer i byggegropen. Dårlig prosjektledelse. Galopperende utgifter.

Da Raymond Johansen overtok makten i høst, sto taksameteret på 2,974 milliarder med åpning i desember 2019. I løpet av uken skal han altså avgjøre om han trekker i nødbremsen og stanser det hele.

Og Liv Sæteren, som ble pensjonist i fjor. Hva sier hun?

— Det kan ikke være mulig. Det tenker jeg.

Her er de siste sakene om striden rundt nye Deichman:

Les også

  1. Kraftige reaksjoner på at nye Deichman kan bli stoppet

  2. Oslos tidligere kulturdirektør: Usikker på om jeg vil sende barnebarna mine til Bjørvika

  3. Kommunen kan ikke selge Deichman-tomten

  4. Oslo-byrådet trenger støtte fra Frp hvis vil vrake Deichman

  5. Margaret Atwood: - Ikke si at dere planlegger å stanse biblioteket i Oslo!