Kultur

- «Hin» ikke egnet for norsk muntlig

Snart kan det komme krav om at alle offentlige skjemaer skal ha tre avkrysningsmuligheter, han, hun og annet.

Esben Esther Pirelli Benestad mener et tredje pronomen bør innføres i det norske språket, nemlig «hin». Sigurdsøn, Bjørn

  • Christine Spersrud Haug

Professor i lingvistikk, Janne Bondi Johannessen, tror ikke en innføring av et kjønnsnøytralt tredje pronomen for å omtale transpersoner vil være vellykket.

Barneboken Kivi og monsterhund skapte rabalder i Sverige i fjor, fordi forfatter Jesper Lundqvist konsekvent omtalte barnet i boken med det kjønnsnøytrale, svenske, pronomenet «hen».

Lundqvist uttalte at han ønsket å unngå kjønnskategoriseringen av barn.

Bondi Johannessen, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, sier hun ikke er særlig positiv til at man skal benytte seg av den norske versjonen av ordet, nemlig «hin».

— Jeg forstår at det er vanskelig å være transperson, men jeg tror det blir svært vanskelig for folk flest å venne seg til å bruke det. Likestilling er viktig, men jeg tror at man best oppnår likestilling ved å endre holdninger og realiteter i samfunnet heller enn å lage nye ord, sier hun.

- Vanskelig i muntlig språk

Johannessen peker på at «han» og «hun» er pronomener, altså funksjonsord, som vi bruker svært mye.

— Å huske på å erstatte «han» og «hun» med «hin» tror jeg blir vanskelig, i hvert fall muntlig. I skriftlig språk, hvor man har tid til å tenke seg om, kan det kanskje være mulig.

Utsagnet faller ikke i god jord hos lege og professor i sexologi, Esben Esther Pirelli Benestad.

Les også

Bifile blir oversett

— Jeg hører ikke hjemme i mannekjønnet og ikke i kvinnekjønnet. Man kan kanskje si at jeg er litt hjemløs. Ved å få et pronomen som speiler meg, bygger man et hjem også for meg. Det er stor interesse internasjonalt for å sprenge den regjerende tokjønnsmodellen. Når man søker visum til India, for eksempel, er det tre kategorier å velge i mellom; female, male og transgendered. På mitt visum ville jeg derfor fått en «t». Lingvistene kan si hva de vil. Men jeg mener det er forferdelig å ha et språk som utelukker noens eksistens.

Oppfordrer offentlige etater

Tidligere i juni ble den nye diskrimineringsloven om seksuell orientering og kjønnsidentitet vedtatt i Stortinget.

Den stiller blant annet store krav til arbeidsgivere om å jobbe aktivt for å inkludere LHBT-personer.

Som et ledd i dette arbeidet oppfordrer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) alle offentlige ansatte til å lage tre kategorier for kjønn i offentlige skjema og spørreblanketter.

På en nyopprettet nettside, hvor poenget er å opplyse offentlige ansatte om korrekt inkludering av LHBT-personer, skriver direktoratet blant annet:

«(....) Å bli omtalt med et personlig pronomen man ikke identifiserer seg med kan oppleves som svært støtende. (...) Skal du spørre om kjønn på en inkluderende måte, for eksempel i et skjema eller i en spørreblankett, bør det i tillegg til alternativene «mann» eller «kvinne» oppgis et tredje, åpent svaralternativ, «annet», etterfulgt av et felt hvor personene kan fylle inn sin kjønnsidentitet».

Dette er ingen retningslinje fra BUFDIR, men LHBT-senteret (som er direkte underlagt direktoratet) anbefaler dette som god praksis.

  1. Les også

    - En stor, stor dag for homorettigheter i USA

  2. Les også

    Homofile Ahmad Umar vil inspirere muslimer til å våge å være annerledes

  3. Les også

    Vi trenger alle parader vi kan få

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Gammel, grå – og fortsatt homo | Janne Bromseth og Monica Bothner

  2. DEBATT

    Kristne skolelag vil omvende skeive elever

  3. KULTUR

    Skeive minoritetsgutter betaler en høy pris for å være seg selv

  4. DEBATT

    Etterlyser likeverdige helsetilbud til skeive

  5. KULTUR

    – Når nynazister trampet i gatene, har jeg følt at det er meg det er noe galt med

  6. DEBATT

    Oslo Pride: Jeg flagger i dag – fordi jeg kan!