Kultur

Regissør iscenesetter sin fars død. Vår anmelder kaller det et etisk overtramp.

Sjelden har demens blitt skildret like usminket og, paradoksalt nok, oppløftende, som i denne åpenbare Oscar-kandidaten.

Kirsten iscenesetter sin fars død og krysser noen grenser på veien, både etisk og kunstnerisk. Netflix

  • Kjetil Lismoen

Vår vurdering:

5 av 6

Vi forsøker alle på et eller annet tidspunkt å forestille oss våre foreldres død. Hvordan vil livet bli uten dem? Den amerikanske filmfotografen Kirsten Johnson går noen skritt lengre: Hun bestemmer seg for å lage en dokumentarfilm om denne frykten, der hun iscenesetter noen av de ulykkene som kan ramme hennes aldrende far.

Først ser vi ham få en aircondition-vifte i hodet mens han er ute og går. I neste øyeblikk er det en bygningsarbeider som meier ham ned med en bjelke. Det som i starten fremstår som en makaber spøk, forvandler seg snart til en skildring av et nært og kjærlig forholdt mellom far og fatter.

Les hele saken med abonnement