Mandag presenterte Trine Skei Grande sitt andre budsjett som kulturminister, og det var en god dag på jobben. Kulturfolket kunne igjen glede seg over en økning sammenlignet med året før. Denne gang på 6,7 prosent.

I likhet med de siste årene er det ingen dramatiske kutt eller endringer å spore i det nye kulturbudsjettet. Oppskriften er den samme som den har vært siden de rødgrønne innførte det første kulturløftet: Alle skal fortsatt få, og noen skal få enda mer.

Mer enn bare Kygo og Knausgård

Etter noen år med kulturministre som har vært opptatt av å dyrke kultur som næring og har ivret etter å legge til rette for den neste Kygo eller Knausgård, var Trine Skei Grandes valg av ministerpost i fjor mildt sagt et friskt pust. Som leder av et regjeringsparti var hun tydelig på at det var kulturminister hun ønsket å være – og det synes.

I fjorårets budsjett viste hun tydelige visjoner for kunst og kultur som viktige byggesteiner i et moderne demokrati. I årets budsjett tegner hun et enda tydeligere bilde av dette. Her finner man en klar ambisjon om å nå ut til flere enn dem som allerede har varmet opp stolene i landets konsertsaler, teaterscener og litteraturhus.

På pressekonferansen etterlyste hun et offensivt kulturliv som strekker seg mot flere, og som ikke sier seg fornøyd med dem som allerede er der.

Ikke den mest sexy posten på budsjettet

Et mangfoldig kulturliv bygges ikke først og fremst på fengende poprefreng og fascinerende litteratur, men gjennom solid infrastruktur. I årets budsjett er dette en rød tråd, som gjenspeiles i alle nysatsingene.

Som for eksempel tilskuddet til de regionale kulturbyggene, hvor blant annet ti kulturbygg får 287 millioner. Et tydelig signal på at et yrende kulturliv ikke trenger å være synonymt med et liv i hovedstaden.

En minst like viktig signal sender satsingen på digitaliseringen av kulturarven vår. Ikke den mest sexy posten i budsjettet, men en styrking på 127 millioner til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket vil bidra til at den digitale kulturarven ikke bare blir forbeholdt få, men tvert imot blir tilgjengelig for alle.

Det har vært mye diskusjoner om pressestøtten de siste årene, og de 40 millionene som tilføres budsjettet vil i hovedsak gå til lokalaviser. Dette vil indirekte være en styrking av kulturmangfoldet.

Grande trakk selv frem lokalavisenes viktige rolle i lokale debatter og i et levende lokaldemokrati. En tredje og minst like viktig rolle er å være leverandør av nyheter om lokale kulturinstitusjoner, så vel som støttespiller for lokalt kulturliv.

Lederstrid og dårlige valgmålinger

I den store sammenhengen utgjør kulturbudsjettet mindre enn 1,5 prosent av utgiftene i statsbudsjettet, og derfor sjelden der de store politiske stridene ligger. Kultursektoren har levd godt uavhengig av hvem som har sittet ved makten. Men man bør ikke undervurdere betydningen av hvem som tegner de lange linjene.

Trine Skei Grande har vist seg som en kulturminister med ambisjoner og handlekraft til å hekte kunst og kultur på de grunnleggende demokratiske verdiene i samfunnet. Dessverre har lederstrid i partiet og dårlige valgmålinger tatt opp mye av hennes tid i offentligheten. Vi får håpe at hun får større mulighet til å snakke kulturens sak i tiden som kommer, og ikke bare på den dagen pengebingen åpnes.