- Vi trenger myndigheter som forteller at laksen er blitt pølse

• Det er ingen som forteller folk at når laksen har spist det samme som gris i ti år, blir den gradvis en gris.

Niels Christian Geelmuyden er frilanser og bor på Tjøme. Herfra har han skrevet et vell av bøker, artikler og portretter som trykkes i næringslivsmagasinet Kapital.

Når han nå har begått boken Sannheten i glasset, oppfølger til den forrige, Sannheten på bordet , skriver han blant annet 70 sider om vannet vi drikker. Det handler om hvor dårlig drikkevann vi har i Norge, fordi vi drikker mineralfattig og ofte forurenset overflatevann istedenfor rent, mineralrikt grunnvann, og han peker på alt flaskevannet vi drikker – noe forfatteren sterkt fraråder.

— Flaskevann koster tusen ganger så mye

— I flere land har det vist seg at halvparten av flaskevannet ikke ville blitt godkjent som vann i springen. Desto mer uheldig er det at flaskevann koster tusen ganger så mye, og krever tusen ganger så mye energi.

- Jeg må nesten spørre, har du sluttet å innta alt som er flytende?

— Nei, jeg drikker alt unntatt melk og brus. Jeg velger vann fra springen og ellers økologisk kaffe, te, øl og vin.

- Burde noe av det vi drikker, rett og slett merkes som gift?

— Den merkingen man bruker på sigaretter, kunne med fordel brukes på en del mat- og drikkevarer. Hvis det medfører riktighet at flere får kreft av å spise kjøtt enn av tobakk, er det jo uheldig at vi ikke er informert. Såkalte energidrikker har vært knyttet til så mange dødsfall at det virker hårreisende å tilby produktene uten aldersgrense i nærbutikken.

Mattilsynet avviser at det er noen grunn til å advare mot drikkevannet.

— Drikkevannet i Norge er trygt og av god kvalitet. At vannet tas fra overflatekilder utgjør ingen vesentlig risiko så lenge vannet renses og har den kvaliteten som regelverket krever, skriver seksjonssjef Merethe Steen ved seksjon for Merking og kvalitet i Mattilsynet i en epost til Aftenposten.

Blodet levret seg etter en boks sukkerfri energidrikk

Selv når man har lest side opp og side ned om tilsetningsstoffer, husker man noen studier bedre enn andre, sier Geelmuyden.

— I en australsk studie lot man 30 friske studenter en boks sukkerfri energidrikk. Blodet ble undersøkt før og etter. En time etter hadde blodet begynt å klumpe seg og lignet tilstanden hos alvorlig syke hjertepasienter hvor blodet har begynt å levre seg. I Norge er det meste av oppmerksomheten vært rettet mot koffein, mye taler for at innholdet av taurin, en gallesyre fra okse, bør avkreve større interesse.

Les om at salget at energidrikker øker i Norge:

Les også

Energidrikker i hundre

— Hvem har ansvaret for at vi ikke merker innholdet av giftstoffer i varene i større grad?

— Det er dessverre Mattilsynet, de har hovedansvaret. Rema hadde et forsøk i Norge der de merket eggkartongene med: «12 store egg fra burhøns», da sank forbruket umiddelbart. I Sverige lot noen butikker folk velge mellom «besprutade» og «ej besprutade bananer» og forbrukerne la umiddelbart om adferden.

Mattilsynet sier at brød er brød og så fortsetter folk å kjøpe kneipp til 4,90.

— Og det gjør ikke du?

— Det har jeg absolutt gjort, jeg har tenkt at de er dumme, de som kjøper brød til 40 kroner. Det er ingen som forteller folk at når laksen har spist det samme som gris i ti år, da blir den gradvis en gris. Jeg mener vi trenger myndigheter som sier at laksen er blitt pølse.

- Hvorfor forteller ikke myndighetene oss dette?

— Jeg mener at Mattilsynet i for stor grad betjener mektige næringsinteresser fremfor avmektige forbrukere. Det viktige med journalistikk og aviser er å gi de avmektige en stemme overfor makthaverne.

- Hvordan syns du mediene gjør jobben sin på feltet matsikkerhet og miljø?

— Det er ganske vakkert at nordmenn flest stoler blindt på myndighetene, men lite vakkert at journalister gjør det samme.

Mattilsynet er ikke enige i Geelmuydens påstand om at de løper næringsinteressenes ærend.

- Mattilsynet er forbrukernes uavhengige vaktbikkje og jobber hver dag for å sikre mattrygghet, samtidig som vi veileder næringsinteresser, matprodusenter og alle som selger og serverer mat og drikke, skriver Steen.

Bruker ikke kapsel-kaffe

Forfatteren skjenker selvbrygget espressokaffe fra en kanne av den franske typen i sitt landlige kjøkken med grønn utsikt. Journalisten som har lest den siste boken vet at her bruker man ikke kapsel-kaffe. Espresso og filterkaffe inneholder minst av kaféstol, furan, akrylamid, muggsoppgift og andre skumle saker har jeg fått lese. Det er flere enn Mattilsynet som ikke kommer til å bli så glad i forfatteren fra Tjøme.

Les også:

Les også

«Alle vil tjene på mer kunn- skap om kaffe. Selv de som selger porsjonspakker»

— Melk er et ordentlig blindspor

- Melk kommer faktisk heller ikke så godt ut av det, i den nye boken?

— Melk er et ordentlig blindspor. 75 prosent av verdens befolkning tåler ikke melk. Hvorfor har vi alltid fått høre at vi må drikke melk for å få sterk benbygning? Vi har bøttet ned mer enn de fleste, og sannheten er at vi har mer benskjørhet enn noe annet folkeslag.

Magnesium i drikkevannet er antagelig langt viktigere en melk for benbygningen, sier Geelmuyden.

- Ingen nordmenn har flere hoftebrudd enn bergensere.

— Da er vi tilbake til at drikkevannet i Norge er overflatevann og ikke grunnvann som er rikt på mineraler.

— Ingen nordmenn har flere hoftebrudd enn bergensere. I drikkevannet fra Svartediket er det bare 0,3 milligram magnesium pr. liter, Verdens helseorganisasjon anbefaler 10. Det ble tatt doktorgrad på dette i fjor. Doktorgradsstudenten fastslår at hvis man bare hadde filtrert vannet gjennom dolomittkalk hadde det blitt beriket med magnesium. Det kunne forhindret et hundretalls hoftebrudd årlig i Bergen, og spart samfunnet for et hundretalls millioner. men det kommer ikke til å skje.

Steen i Mattilsynet er ikke helt enig, og påpeker at for mye mineraler i seg selv kan være et problem.

- Drikkevannet bør ikke inneholde mye mineraler. Noen personer kan få for mye mineraler, og det er viktig at drikkevannet skal kunne drikkes av alle. Store mengder salter er heller ikke bra for folkehelsen, skriver hun.

Økologisk ost på bordet

Mannen som er blitt ekspert på tilsetningsstoffer bor i det som ser ut som en reklame for melkesjokolade. Huset, som i sin tid ble bygget av en antroposof, i Rudolf Steiners ånd, er sjarmerende snirklete og upraktisk. Utenfor finnes både drivhus og karper i en dam.

På bordet står brød som ser ut til å være kjøpt hos den lokale baker, økologisk ost, hjemmelaget sild og meierismør.

Det meste skyldes kjøttet, ifølge Geelmuyden

— Hva kommer ikke på bordet her, bortsett fra oppdrettslaks som jeg bare regner med er utgått av menyen?

— Vi har sluttet å spise kjøtt. Det er til stor fordel for dyrene, naturen, klimaet og helsen. Min kone og jeg har bare en nyre hver, hun reddet livet mitt ved å gi meg en av sine.

Om noen skulle tro at følgende foredrag er presentert med pågående aktivistisk røst, stemmer ikke det. Mannen som er av dannet familie fra Bærum, er både vennlig og mild i målet.

Les om nordmenn som ikke vil redusere kjøttforbruket :

Les også

Nordmenn bryr seg ikke

Synes kjøttkonsumet er rystende

— Ifølge den siste rapporten fra Worldwatch har 51 prosent av de menneskeskapte klimautslippene sin årsak i at folk spiser kjøtt. Over 70 prosent av alle dyrkbar mark brukes til produksjon av dyrefor. På demokratiets vegne er det rystende at kjøttkonsumet og den organiserte dyremishandlingen sjelden tematiseres. Vannforbruker i jordbruket er avsindig, mens vi får heller diskusjonen om sparedusj.

På harry-tur for å kjøpe økologisk

- En hovedkonklusjon i begge bøkene om mat og drikke er at man bør innta økologisk. Er det lettere for deg som bor her?

— Nei, det er vanskeligere for meg på Tjøme enn deg i Oslo. Jeg elsker å bo her, ikke skriv hvor bra det er. Men økologiske varer er minst like vanskelig å fremskaffe her som i Oslo.

Medlem på Coop i Strømstad

Forfatteren og frue drar jevnlig på harry-tur for å stille sine behov, og de er medlemmer på Coop i Strømstad, røper han.

— Da vi begynte med turene kjøpte vi bacon. Det er fortsatt kanskje litt harry å dra til Strømstad, men butikkene har dobbelt så godt utvalg i økologiske varer, og de ansatte har vært på kurs for å lære om dem. I Sverige er de ferdige med å diskutere om økologisk er sunnere, det drev de med på nittitallet.

- Jeg hater ikke Mattilsynet

- Er vi harry i Norge, som kjøper så lite økologiske varer?

— Vi er godtroende, og det er en god egenskap. Vi stoler på myndighetene, desto styggere er det når tilliten misbrukes.

Jeg hater ikke Mattilsynet, forsikrer forfatteren, stadig med mild stemme.

— Hvis jeg hadde jobbet der ville sikkert også jeg trodd på grenseverdiene. Men de tror på en feil trygghet, det er den forskningen som sprøytemiddelindustrien har betalt. Det minner mye om den den gang myndighetene trodde på tobakksindustrien. Vi tror ikke lenger på Gud, vi tror på vitenskapen. Det er i mine øyne et godt bytte, men vi glemmer at mye av forskningen er kjøpt og betalt.

Mattilsynet på sin side understreker at de gjør sine vurderinger basert på tilgjengelig og anerkjent vitenskap.

- Alle våre tilsyn, regler og lover bygger på den kunnskapen vi har i dag. Vi ser på all tilgjengelig informasjon, og det er svært viktig at vi holder oss oppdatert på hvilken vei de vitenskapelige undersøkelsene peker. Det er nettopp derfor at vi aktivt bruker vitenskapskomiteen (VKM) til å undersøke hva som er trygt, og hva som ikke er det, skriver seksjonsjef Merethe Steen.

Hun skriver følgende om grenseverdiene for plantevernmidler:

— Så lenge mengden med plantevernmiddelrester er under grenseverdiene, er det trygt. Vi har forståelse for at folk blir bekymret for det som blir omtalt som gift i maten, men det er viktig å forstå at det er mengden som er avgjørende. Det er kun økologisk mat som skal være helt fri for rester av plantevernmidler. Vi vet mer om maten vår i dag enn noensinne, men samtidig trenger vi mer kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av alle disse stoffene.

Les også: