– Jeg er ekstremt lysømfintlig. Jeg må ha en påmalt linse med farge på for å dempe lyset, fortsetter han, for det står alltid vidt åpent. Jeg tillater meg å si at det er noe nesten romantisk over en halvblind billedkunstner som må skjermes mot hva han ser.

En hund er i ferd med å drukne i et maleri på en vegg på Nesodden. Det gjør inntrykk. Samtalen vår begynte med hunder. Jeg ankom Håvard Homstvedts atelier med et følge, fotografen og min egen hund. Han hadde også hund, sa han. – Men min er syk.