Kultur

Båtfunn til 100 millioner kroner

Byggingen av Barcoderekka avdekket et av norgeshistoriens største arkeologiske båtfunn. Det har kostet utbygger over 100 millioner kroner ekstra. Det var forbauselse å spore da byggingen av Barcode-rekken tok til i 2008.

afp000683408-USpU85go4O.jpg Foto: Trygve Indrelid

  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

For opp fra leirgrunnen dukket det opp ikke mindre enn 15 skipsvrak fra 1500— og 1600-tallet, et bryggeanlegg, samt flere tusen gjenstandsdeler, blant annet keramikk og krittpiper.

— Det ble skrevet byhistorie med dette funnet, her lå det et anlegg som vi ikke hadde visst om på forhånd, sier Hilde Vangstad, avdelingsleder ved Norsk Maritimt Museum.

For Oslo S Utvikling ble det et kostbart funn. Kulturminneloven sier nemlig at den som avdekker større arkeologiske funn, også må ta regningen for registrering og konservering av funnene.

— Utgraving, katalogisering og konservering av båtvrakene vil kunne beløpe seg til rundt 100 millioner kroner. Det var en ekstrakostnad vi ikke hadde forutsett.

Vi forsøkte å overprøve dette. Vi syntes kanskje det var litt urettferdig at vi skulle betale for så mange, det hadde kanskje holdt med 5–6 stykker. Vi tok dette opp med departementet, men fikk dessverre ikke gehør,

sier administrerende direktør Oslo S Utvikling AS (OSU), Paul E. Lødøen.

Blir stilt ut

Båtene er nå til konservering ved Norsk Maritimt Museum, et arbeid som vil pågå i mange år fremover. En av båtene vil etterhvert bli utstilt i en spesiallaget glassmonter i underetasjen til det midterste DNB-bygget i Barcode-rekken.

Det er historisk. Det takket være en gave på fem millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB.

— Jeg kan ikke komme på noen andre tilfeller hvor arkeologiske båtfunn er blitt integrert i et næringsbygg. Vi setter veldig stor pris på at vi kan formidle våre funn på en slik måte, sier Hilde Vangstad ved Norsk Maritimt Museum.

Via en glassluse på bakkeplan utenfor DNB-bygget kan båten, som fikk navnet Stutt-tjukken på grunn av sin form, beskues av forbipasserende. Størrelse på glassåpningen er ikke tilfeldig.

— Dette er vitenskap på høyt plan. Det er gjort nøye beregninger for hvor mye lys som slippes inn i døgnet, for å unngå at båtene utsettes for skade. Alle båtene som ble funnet er i veldig god stand, de har ligget på leirbunn, og lufttett i 400 år.

Likevel er båtene blitt lagt i såkalt peg-bad, en slags plastoppløsning som fyller porene i treverkene for å unngå at det skal bli for porøst. Deretter er de lagret i et stort frysetørkingsanlegg vi har her ved museet, sier Vangstad.

Samspill

Hun mener de får mye kulturhistorie for de 100 millioner kronene som OSU må betale for konserveringen. Funnene dokumenterte et imponerende havne- og kaianlegg før bybrannen i 1624. Noen av funnene stammer helt tilbake fra siste halvdel av

1500-tallet. Båtene som ble funnet varierte i lengde fra åtte til femten meter.

Utgravningene i Bjørvika pågikk i tretten måneder, samtidig som byggingen pågikk. Det er uvant kost.

— Det normale er ofte at riksantikvaren ved slik funn må frigi området før gravingen tar til. Det spesielle i dette tilfellet av dette gikk parallelt. Vi hadde forventet at dette var et område med et stort potensial for arkeologiske funn. Men at omfanget skulle bli så stort, med 15 båter, overrasket både oss og fagpersoner, sier Knut Jørgensen, prosjektleder i entreprenørselskapet Vedal,

som har stått bak utbyggingen i Bjørvika.

Les mer om

  1. Barcode

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Historisk utgraving skal avdekke pestskip i Bjørvika. Det kan gi nye svar på uløst gåte om svartedauden.

  2. KULTUR

    Arkeologer har funnet spor av et vikingskip i Halden

  3. KULTUR

    Arkeologer har funnet seks skip i Bjørvika siden april

  4. KULTUR

    Brygge fra 1400-tallet funnet i Bjørvika: – Oslo begynner å minne om Bergen

  5. OSLOBY

    Nå er det ingen vei tilbake for nytt Munch-museum

  6. NORGE

    Regjeringen gir klarsignal til nytt vikingtidsmuseum