Kultur

Lars Saabye Christensen med slag i løse luften

Treffer best når han skriver enkelt, rent og rytmisk.

Lars Saabye Christensen er ute med ny diktsamling bare måneder etter at han fikk Bageprisen for "Magnet". Den er svært ujevn, mener vår anmelder.
  • Ingunn Økland
    Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Anmeldelse av Kargo av Lars Saabye Christensen (Cappelen Damm)

Hva — har Lars Saabye Christensen begynt å bokse? Ikke bare er hans nye diktsamling utstyrt med et par boksehansker på omslaget.

Kargo har også et portrett av forfatteren med plastret nese. Han virker utmattet, men er omsluttet av en skinnfell som skaper assosiasjoner til bokserens håndkle etter kampen.

Lars Saabye Christensen.tif

Det visuelle utstyret viser uansett til et kjært motiv i dette forfatterskapet. I Halvbroren er Fred en talentfull bokser, og boksehanskene dukker opp flere steder i Kargo .Men der Frank blir bokser for å få utløp for et indre trykk, er motivet mykere og mer sentimentalt i Kargo . Ja, hele samlingen har preg av et alderdomsskrift der poeten gjennomgår sin egen last — og kaster det meste over bord.

Les også

5 spesielle bøker om boksing

Boksehansker og bønn

Boksehanskene er med allerede i åpningsdiktet «Ark». Det er et typisk oppramsingsdikt med korte setninger, rim og rytme. Det svinger bra når Saabye Christensen lager disse enkle tekstene som egner seg så perfekt for fremføring:

Alt skal med

Kjøl og mast

Djevel, tomgods,

Gud og last

Alt som skyver

Alt som trekker

Skriftestol

og fluesmekker

Alt skal med

Fred og fare

Boksehansker og bønn

(...)

Alt skal med

Pose og sekk

Jeg er et opphørssalg:

Alt skal vekk

«Boksehansker og bønn»: Det er ikke mye kamp eller aggresjon i en slik sammenstilling, snarere en påkallelse av nåde eller tilgivelse. Boksehanskene er mest av alt et bilde på levd liv i denne samlingen – slag man har gitt eller mottatt.

I diktet «Nedtelling» er hansken en av flere ting som forårsaker skade, uten å få skylden:

Boksehansken

sørger ikke

over det blå øyet

Støtfangeren

får ikke skylden

for kollisjonen

Skillet mellom ting og bruk virker umiddelbart rimelig, men i siste strofe tar diktet en vending som skaper effektiv uro og politisk brodd. For er det ikke våpenlovene i USA poeten vil ha oss til å tenke på når det heter at:

Mennesket snur

ryggen til

og toer sine hender

slik falskspilleren

reiser seg og

går stille fra bordet

Produktiv til tusen

Lars Saabye Christensen sparer ikke på skriften. Det er bare seks måneder siden utgivelsen av Magnet , en roman på 800 sider.

Sånn gikk det med Magnet :

Les også

Når en av landets mest elskede og begavede forfattere blir nominert til Brageprisen– da er det han som vinner

Også Kargo er svært omfattende innenfor sin sjanger. En gjennomsnittlig norsk diktsamling inneholder 30–40 tekster, Saabye Christensen dobler.

Enkelte dikt strekker seg dessuten over flere sider. Det er ikke noe godt tegn for denne poeten. Hans lengste dikt er ofte overlesset med bilder. De kommer som slag i løse luften. Forfatteren slenger på et rim når det passer, og supplerer gjerne med refreng.

Senker kravet

Paradoksalt nok for denne mesteren av fortellende prosa, så er det de fortellende diktene han mister grepet om.

Det skjer typisk når Saabye Christensen beveger seg inn i drømmenes språk. Da virker det som han senker kravene til sammenheng og klarhet. For i drømme kan man jo forestille seg hva som helst, gjerne i et lettere absurd toneleie.

Gå ikke glipp av dette fine intervjuet med Lars Saabye Christensen:

Les også

Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv

Diktet «Drømmer, Lviv» er kanskje det beste eksempelet på hvordan opphopningen av bilder svekker helheten. Her er jeg-fortelleren på reise i en ukrainsk by som har tilhørt flere forskjellige land og skiftet navn mange ganger (Lwow, Lemberg, Leopol, Lviv).

Det aner meg at han vil skrive et minnedikt for ofrene for sult og overgrep i denne byen. Men diktet løper løpsk når han blir innkvartert i en himmelseng på Hotel Terminus og hengir seg til svimeslåtte bilder på modernismens tidsalder:

Den elektriske sigaretten brenner i askebegeret

Ordene lever under fattigdomsgrensen i språkets ghettoer

mens de globale frasene freser i parlamentets panne

I skriftestolsleken er alle vinnere

Høyt på den nakne veggen

er en tv skrudd fast: den siste naturen

Isbreen smelter, himmelen synker og menneskene velter seg

Dinosaurene som har slumret så lenge strekker hals

i den hjemsøkte byen du har glemt hva heter

Lwow, Lemberg, Leopol, Lviv

Blues med Saabye

Nei, denne poeten er best når han holder seg til sanglyrikkens idealer. Når han vrir og vender på stående uttrykk. Når han maler verden i blåtoner.

Det meste kan forresten bli blått hos Saabye Christensen – fra øyet og anger til tiger og fisk. Slik skaper han en stemning av nostalgi og blues. Ikke sjelden har denne nostalgien et preg av forsonlig selvoppgjør.

«Jeg er 62 i september», skriver poeten. Han kan fremstille seg selv som språklig utdatert (han sier drosje, fargefjernsyn, farin og fedreland ) – eller som en gammel mann på T-banen.

I «Sent regnskap på kjøkkenet» skildrer Saabye Christensen en mann som omsider får spurt sin kjære om han tok mer enn han ga, om hans tall er røde. Hennes svar er både god poesi og en vemodig kjærlighetserklæring:

Du er mitt blå oppgjør

Du er alt jeg ikke kan regne ut

Du er det eneste jeg har til overs

  • Les flere ferske anmeldelser fra kultur:

Les også

  1. «Dette har du ikke sett på film før»

  2. Hjelp, vi er i platebransjen!

  3. Her er låtene du bør sjekke ut denne uken

  4. Saabye Christensen: - Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv

Les mer om

  1. Anmeldelse
  2. Poesi
  3. Boksing