Klar for revolusjon i biblioteket
Aslak Sira Myhre vil gjøre bibliotekene til litteraturhus, og Nasjonalbiblioteket skal bli et like viktig sted som Stortinget
Vår nye nasjonalbibliotekar snakker allerede som en statsmann. Og planene er store. Til høsten skal den nye, utadrettede institusjonen begynne å vise seg frem.
Aslak Sira Myhre kom fra jobben som leder av Litteraturhuset og ble ansatt 1. november i fjor.
Nå skal han holde introduksjonsforedrag for de 20–30 som ble ansatt i Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana i løpet av fjoråret, og som er på Oslobesøk denne dagen.
— De fleste av dere har jobbet her lenger enn meg, sier Aslak Sira Myhre, til latter fra salen.
41-åringen hadde nøyaktig 45 minutter til rådighet for Aftenposten til dette intervjuet. Han kastet ikke bort tiden, Aslak Sira Myhre snakker cirka dobbelt så fort som det er mulig for en journalist å notere.
Har ansvaret for 420 ansatte
Mannen som ledet Rød Valgallianse i hele seks år, og var sjef for Litteraturhuset fra 2006 til i november i fjor, har som nasjonalbibliotekar ansvaret for 420 ansatte.
Halvparten holder til i den verneverdige steinbygningen på Drammensveien i Oslo. Den andre halvparten holder til i Mo i Rana, der arkivene er.
- Vi er nasjonens hukommelse. I år skal vi lagre alt som er publisert på papir, all film, lyd, fotografier og tusenvis av forskjellige nettsteder som vi har høstet inn og lagret, sånn at folk i 2150 kan finne ut hva som virkelig skjedde i 2015. Det er vår aller viktigste oppgave.
Vil lage søke-app for Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket har for fulle fått erfare den digitale revolusjonen, ifølge Sira Myhre.
- I overgangen mellom det digitale og det analoge er det en fare for å miste noe vesentlig. Det danner seg ikke en felles offentlighet på nettet. Her kan Nasjonalbiblioteket ta oppgaven som en dannelsesinstitusjon.
I ordflommen nevner Sira Myhre ordet «apper» flere ganger. Folk må få «apper» til å hjelpe seg til å bruke mengden av data på internett.
— Nasjonalbiblioteket skal lage en «Yr» på egne data. Vi skal lage en inngang som bringer deg inn i alt dette som finnes her, et landskap du kan bevege deg i.
Det er ikke for å markedsføre Nasjonalbiblioteket, at den nye sjefen vil lage en inngangsapp.
— Vi er kunnskapsbasen til fem millioner mennesker, det er et nasjonalt bibliotek. Vi må ha et ambisjonsnivå som er deretter. Vi har vært fremst i verden i å skape et digitalt bibliotek.
- Må være fremst på formidling
Nå må vi være fremst på formidling. I første omgang har vi ansatt Trond Myklebust fra Aftenposten som digital formidler.
Nasjonalbiblioteket vil imidlertid møte store utfordringer i form av rettigheter med en eventuell app.
— I dag er det sånn at du må befinne deg fysisk i vårt hus, for å få søke i basen. Når du søker på et navn får du treff fra 2,5 millioner digitale kilder, som filmer, Tv-programmer, avisartikler, mange av dem er rettighetsbelagt.
429 nye teatersjefer
Når det gjelder de 429 folkebibliotekene, som eies av kommunene, men som har nasjonalbibliotekaren som toppleder, har den tidligere Litteraturhus-sjefen minst like store vyer som for moderhuset. Nå skal bibliotekene for alvor gå i retning av litteraturhus.
— Vi er i gang allerede. Regjeringen og Thorhild Widvey har satt av tippemidler. Tanken er at vi skal fylle bibliotekene med alt fra forfattere og debatter til strikkeklubber og idrettslag.
Biblioteksjefen skal bli teatersjef, kinosjef og redaktør, som bevisst programmerer sin institusjon for et publikum. Flere biblioteker er i gang allerede.
Les også:
Slik blir fremtidens bibliotek
Vil gjøre basen søkbar fra nær-biblioteket
Sira Myhre håper også at folkebibliotekene skal få tilgang på hele Nasjonalbibliotekets store base. I dag må folk sitte i Oslo eller Rana, hvis det skal søke i den.
— I fremtiden bør man kunne gå inn i ethvert bibliotek og søke i denne basen, sier Sira Myhre.
— Du har ansatt Eline Skaar Kleven fra Litteraturhuset som programsjef for Nasjonalbiblioteket. Det betyr vel at det skal bli mer utadrettet virksomhet her på Drammensveien også?
— Ja, men vi skal ikke bli et litteraturhus, vi skal ikke lage debatter og lansere bøker. Vi er formidlere av den norske kulturhistorien og er gode til å lage seminar for fagfolk. Nå skal vi bli like gode til å lage arrangementer for allmennheten med utgangspunkt i samlingene våre, og vi skal gi ut bøker. Vi har ansatt tidligere forlagssjef i Cappelen Damm, Ida Berntsen som redaktør.
- Og kafé skal det vel bli?
— Ja, det er også en måte å få inn flere folk. Men vi holder til i en verneverdig bygning, så jeg skal ha riksantikvar Jørn Holme her etter påske som kan hjelpe meg å finne ut hvor den kan være.
- Når kan vi vente oss nye opplevelser i Nasjonalbiblioteket?
- Skal være et kunnskapstempel
— Fra høsten 2015 vil vi presentere de første programmene her, fra 2016 skal det å komme hit, føles som om du kommer til British Library. Det skal være et kunnskapstempel, og samtidig et sted du er velkommen inn.
Sira Myhre blir om mulig enda litt mer ivrig:
- Tenk deg at om fem år, når en skoleklasse kommer fra Bodø til Oslo på samfunnsfagtur. De skal besøke Stortinget, regjeringskvartalet og Nasjonalmuseet, og like viktig, de skal på Nasjonalbiblioteket.
— Det høres ut som om du har dårlig tid?
— For meg som ikke er vant til å være i en statsinstitusjon mener jeg at jeg tar det rolig. Men jeg tror ikke de andre her syns det, sier Aslak Sira Myhre.
- Bra at han snakker om dette.
Leder i Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide sier bibliotekene har vært litteraturhus i mange år.
— Særlig etter at vi fikk ny formålsparagraf som sier at bibliotekene skal være uavhengige debattarenaer, har mange klart å fylle oppgaven. Det som engasjerer folk flest er imidlertid ikke alltid de mest kontroversielle debattene, men nære ting som kommunegrenser, veinavn og jaktrettigheter. Temaene må angå folk i hverdagen.
- Hva syns du om at Sira Myhre vil at biblioteksjefene skal fylle flere kultursjefsroller?
— Det veldig bra at han snakker om dette. Det har vær mange usikre biblioteksjefer omkring. Det er viktig for selvtilliten at de blir satset på.
- Han snakker om at Nasjonalbibliotekets store base skal bli søkbar i alle folkebiblioteker. Er det en god idé?
— Selvfølgelig. Vi ser stadig flere betalingsløsninger på internett, derfor er det viktig med digital inngang. Gratis løsninger er veldig viktig. I Norge er vi ikke kommet langt med fellesløsninger. Derfor burde også tippemidlene gå til fellesløsninger, sier Mariann Schjeide.
Les også:
