Ni ulike kjønnsidentiteter.
Flere forskjellige pronomen.
Én felles drøm.
Kultur

Drømmen om drag

Det handler om mye mer enn sminke, parykker og høye hæler. Velkommen til Norges første skoleklasse for dragartister.

  • Jakob Semb Aasmundsen
    Journalist
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

– Hvilke pronomen bruker dere?

Spørsmålet kommer så snart Aftenposten presenterer seg for klassen.

En klasse der flesteparten av elevene definerer seg som noe annet enn kjønnet de ble tildelt ved fødselen. Og som driver med «genderfuck», ifølge en av dem.

Her vises langfingeren til tradisjonelle forestillinger om kjønn.

Dette har elevene allerede oppdaget at ikke alle er så glade for. Men de har en klar beskjed til dem som ikke støtter dem.

Mangfold av pronomen

Vi er på besøk hos Drag – Kings, Queens og Queers, Norges første linje for drag. Kunstformen kjent for å leke og provosere med kjønnsuttrykk.

Dette er en splitter ny linje ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole, som ligger i Ringsaker, ikke langt fra Hamar. På toppen av en knaus, omkranset av jorder, trær kledd i knæsj oransje. Med utsikt mot Mjøsa.

Denne kjølige høstdagen er vi blitt geleidet gjennom mursteinsbygget som fungerer som internat, og gjennom det hvite trebygget som huser klasserom, fritidssal og kantine. Vi ender opp i kjelleren.

Lærer Jens Martin Hartvedt Arvesen, som selv er dragartist under navnet Cassie Brødskive, savnet et utdanningssted for drag. Da Arvesen foreslo det for Arbeiderbevegelsens folkehøgskole, var de solgt.

Om nok elever søkte.

I det rosamalte klasserommet sitter de ni elevene i en sirkel. På pultene foran dem flyter det av foundation, neglelakk, parykker. Og litt glitter her og der. Mot den ene veggen står kleshengere med en rekke fargerike plagg, og mot en annen tre sminkespeil som minner om dem man finner backstage på et teater.

– Vi bruker pronomenet «han» begge to, svarer vi. Og følger opp:

– Hvilke pronomen bruker dere, da?

Én elev vil bli omtalt som «han». Og én annen bruker «hun». Noen foretrekker kjønnsnøytrale «hen». Og det andre alternativet «de».

– Som «they» på engelsk, forklarer de.

Noen er fleksible. For dem gjelder «han» og «hen». Eller «han» og «de».

Her skal det skapes, lages og finpusses.
Redskapene er sminke, målebånd og sysaker.

Hindret av homofobi

Når nordmenn flest hører drag, tenker de kanskje på The Great Garlic Girls, gruppen som med Terje Schrøder i spissen, har holdt det gående siden 1981. Den yngre generasjonen har kanskje sett RuPaul’s Drag Race, den populære realityserien om jakten på USAs neste drag-superstjerne.

Eller dramaserien Pose fra det såkalte ballroom-miljøet i New York på 80-tallet: En skeiv subkultur dominert av afro- og latinamerikanere.

– Det gir rom for åpenhet og aksept og utforskning generelt. Man får lov til å være seg selv, prøve og feile og fortsette, forteller 17-årige Alex Xanthoudaki om hvorfor han ønsker å gjøre drag.

Alex Xanthoudaki er opprinnelig fra Hellas. Siden han kom til Norge som 10-åring, har han bodd rundt omkring i landet. Xanthoudaki ble tillagt hunkjønn ved fødselen. I dag definerer han seg som «demi-gutt».

– For meg betyr det at jeg er 80–90 prosent gutt, og så er resten på det ikke-binære spekteret, sier han.

Ikke-binære identifiserer seg på et spekter innenfor – eller utenfor – den binære tokjønnsmodellen mann-kvinne.

Det er først nylig Xanthoudaki har begynt å definere seg slik. Han forteller at han alltid har skjønt det var noe annerledes ved ham. Et homofobisk miljø i Hellas gjorde at han likevel ikke utforsket det.

Et par uker før han skulle begynne på folkehøgskolen, byttet han navn og pronomen.

– Da jeg kom hit, så begynte jeg å bruke alle pronomen. Så tok jeg vekk «hun», så fjernet jeg «hen», så fjernet jeg «de». Eller, jeg bruker mest «han», men også «de» noen ganger.

– Å komme hit er det beste valget jeg har gjort noen gang.
– Her kan du være deg selv. Du kan just føkk it, liksom.

Å selge en drøm

Det er bare snaue to måneder inn i skoleåret. I dag skal elevene fortsette å utvikle sin egen dragpersonlighet.

I denne timen skal noen øve på sminke. Andre skal sy eller forberede sceneshow. Lærer Arvesen veileder hver enkelt elev.

– Det jeg gir elevene, er verktøy til å produsere performancekunst, sier Arvesen som selv foretrekker pronomenet «hen».

Den første personen som kalte seg drag queen, var afroamerikaner. William Dorsey Swann, som ble født inn i slaveri, arrangerte på slutten av 1800-tallet flere ball. Der kledde gjestene seg opp og opptrådte.

I Norge dukket drag opp allerede på 1920-tallet. Da bak lukkede dører, etter hvert som del av homofil undergrunnskultur.

«Han solgte oss en drøm. Det føltes så trygt å ha ham iblant oss», ble det sagt om en dragartist som holdt show i Oslo og Bergen på slutten av 60-tallet, ifølge boken Parykker, stiletter og frigjøring av Daisy Sælen Hafstad.

Drag er fortsatt viktig blant mange skeive i dag. Der noen ikke føler seg velkommen i samfunnet, tilbyr drag et fristed.

Lærer Jens Martin Hartvedt Arvesen diskuterer sminke med elev Alex Xanthoudaki.

Et pågående arbeid

I dag bryter drag normer på nye måter. En av teoretikerne som blir introdusert for dragelevene, er Judith Butler.

Butler setter blant annet spørsmålstegn ved kjønn som noe stabilt og kritiserer gitte normer og regler knyttet til kjønn.

– En av de første tingene vi lærte, er at alt vi mener er drag, er drag. Vi får utforske innenfor trygge rammer, forteller Xanthoudaki.

Han har begynt å legge sminken sin. Først må brynene sminkes over, så nye kan legges på.

Xanthoudaki, som går under scenenavnet Isly dis-DRAG-ted, har gjort kun ett show til nå. Det handler om hvordan han har brutt med samfunnets forventninger.

Når han går på scenen, er Xanthoudaki ikledd kjole og parykk. Når han går av, er han i dress og kort hår.

– Det jeg gjør, er ganske abstrakt. Mørkt, men fargerikt. Det er ikke glam eller maskulint, men et sted imellom.

Eierskap over egen situasjon

– Jeg føler meg egentlig best når jeg går med uferdig sminke, fordi det endelige resultatet blir så stygt uansett.

20 år gamle Amandus Furuvold er en av de andre som i dag har gått løs på sminken. Furuvold kaster et skeptisk blikk på seg selv i sminkespeilet.

– Du vet at jeg liker sminken din, Amandus? Du er blitt så mye bedre på kort tid, skyter Xanthoudaki inn.

– Tusen takk. Det er bare jeg som har dårlig selvbilde, svarer Furuvold og lener seg frem mot speilet igjen.

Heller ikke Furuvold hadde drevet med drag før folkehøgskolen. Det var først i fjor at sminkekosten ble plukket opp for første gang. Furuvold gikk Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i fjor også, på fotolinjen, men hadde valgfag i hår og sminke.

– Det var befriende. Jeg fikk lov til å vise frem min feminitet, eller ikke-maskulinitet, om man kan kalle det det. Jeg fikk liksom lov til å vise hvem jeg er.

Furuvold forteller om en barndom preget av usikkerhet om egen kjønnsidentitet. I Lier utenfor Drammen skulle gutter være maskuline. Å komme ut som homofil i 10. klasse var én ting. Men det føltes ikke nok. Nå foretrekkes det kjønnsnøytrale pronomenet «de».

– Jeg kom ut som ikke-binær i fjor. Det er mange sider av meg selv som jeg ikke er blitt kjent med ennå, som jeg håper å bli kjent med i år.

Furuvold forteller at dragnavnet allerede er landet: Alicia Danlos. Det er oppkalt etter sykdommen Ehlers-Danlos’ syndrom. Den gjør leddene fleksible, så de lett går ut av ledd. Gjennom Alicia Danlos vil Furuvold ta eierskap over sykdommen. Alicia Danlos ønsker å leke med glamorøse uttrykk fra ulike tidsepoker.

– Det å være i drag er jo et show. Hva mener du med at det gjør at du kan være mer deg selv?

– Det er show, det er det. Men jeg tror for meg så er det flere ting. Drag handler om å uttrykke seg selv. Det handler om å vise en annen side av seg selv. Det er litt komplekst, føler jeg.

– Jeg skulle kanskje ønske at vi ikke hadde merkelapper.
– Samtidig tror jeg de kan hjelpe andre forstå hva jeg går gjennom.

– Føkk off!

Nyheten om draglinjen gikk ikke upåaktet hen. Da den ble lansert i mai i år, var reaksjonene sterke.

Espen Ottosen, teolog og informasjonsleder for Misjonssambandet, var blant kritikerne. Til NRK sa han at draglinjen ville skape «mer kaos enn mangfold».

– Jeg tror det beste samfunnet kan gjøre, er å fastslå at det finnes to kjønn, hevdet han.

Samtidig sa Fremskrittspartiets Silje Hjemdal at hun syntes det var hårreisende at draglinjen får statsstøtte.

– Det får være grenser for hva man skal bruke skattebetalernes penger på, sa stortingsrepresentant Hjemdal til NRK.

Elevene forteller at de er klar over kritikken.

– Jeg mener det er en veldig skeivfobisk ting å si. Fordi indirekte sier man at man ikke vil bruke penger på skeive folk, sier 22 år gamle Georgine Skarshaug fra Lærdal.

– Ikke bare det. Det finnes jo sminke- og danseskoler, smetter Xanthoudaki inn.

– Hvorfor skal man betale for det og ikke folkehøgskoler som har drag? Det gir ingen mening.

– Drag blir sett på som veldig politisk. Hva sier dere til dem som mener at skattebetalerne ikke skal måtte betale for et politisk prosjekt de ikke støtter?

– Føkk off! sier Skarshaug.

– Kan du utdype?

– Jeg synes det blir for dumt. Det er enormt mange folkehøgskoler som er politiske, for eksempel om klima, krig og konflikt. Eneste grunnen til at folk tar det opp, er at man er uenig i at man skal finansiere skeive folk. Og støtte politikk som har noe å si for skeive, trans, ikke-binære. Da blir det plutselig for mye.

– Følger dere med på de debattene som foregår om kjønn? Er dere bevisst på at det finnes folk som er kritiske til å se på kjønn som noe mer enn det binære?

– Jeg har ikke noe valg. Jeg kan ikke ignorere det. Jeg er transkvinne, så hele eksistensen og min kropp blir konstant diskutert i media, svarer Skarshaug.

– Fordi jeg kler meg som jeg gjør, og er som jeg er, så er jeg politisk.
– Uansett om jeg vil det eller ikke.

Verden må vike

Det går mot slutten av økten. Xanthoudaki sier seg fornøyd med sminken og tar på seg et par høye hæler for å øve litt.

– Det var noen som sa at man går på hælen, og andre som sa at man går på tærne, sier han med ustø skritt over gulvet.

– Ikke tenk så mye. Prøv å gå vanlig, oppmuntrer de andre.

Elevene begynner å pakke sammen. Det blir diskusjon om hvem som er best, av Beatles og Madonna. Sistnevnte får flest stemmer.

Aftenposten har spurt de fleste hva de ønsker å gjøre med «dragutdannelsen». Et fåtall vil forsøke å drive med det på heltid. Men alle vil dyrke en interesse for skeiv kunst. Og alt det som hører med.

Én av elevene åpner et vindu for å få bukt med den noe stramme eimen i kjellerrommet: neglelakk, svette og fiskekaker. Maten er snart klar i etasjen over.

Xanthoudaki øver på å bruke høye hæler til sitt dragshow. Han får god hjelp fra medelevene.

– Hvordan blir det å møte verden etter dette året på draglinjen?

– Jeg tenker at verden bare må vike unna for oss, sier Furuvold kontant.

– I hvert fall er det jeg har lært her, å være komfortabel med seg selv. Og kunne være trygg på meg selv på en måte som gjør meg glad.

Xanthoudaki følger opp:

– Vi lærer mye som et miljø, som en gruppe. Folk som er skeive, på et eller annet vis, som driver med drag, lærer mye fra hverandre. Jeg tror det kommer til å hjelpe oss når vi kommer ut herfra, sier han og legger til:

– Men jeg synes jo selvsagt det beste hadde vært om verden ikke hadde vært så dømmende. Det hadde vært top notch!

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Seksualitet
  3. LHBT
  4. Dragshow
  5. Mangfold
  6. Kultur
  7. Samfunnsdebatt