Kultur

Nasjonalmuseet stopper utlån til andre museer

Nasjonalmuseet stopper nå utlån av alle kunstverker til andre museer som en del av forberedelsene til flytting til Vestbanen.- Dette skaper uro i resten av museums-Norge, sier direktør Tone Hansen ved Høvikodden.

Audun Eckhoff i Nasjonalgalleriet forbereder flytting til Vestbanen. her sammen med Høyres Nikolai Astrup.

  • Heidi Borud

Nasjonalmuseet forbereder flyttingen til Vestbanen i 2020, og Kulturnytt/ NRK/P2 fortalte i går at museet nå stopper utlån til andre museer som en del av forberedelsene til flyttingen. Flere sentrale aktører i kunstlivet reagerer på beslutningen.

— Passiv metode i flytteprosessen

Direktør Tone Hansen ved Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden er overrasket over beslutningen om å begrense utlån til andre museer. - Dette skaper uro i resten av museums-Norge, sier hun.- Generelt synes jeg museet velger en veldig passiv metode i hele flytteprosessen, i stedet for å påpeke behovet for støtte til å skape entusiasme for det som kommer. Jeg synes det er veldig ubehagelig å skulle kritisere et annet museum, men Nasjonalmuseet har et stort ansvar for hele landet, og det ble forsterket i museumsreformen. Nå stenger de jo også Kunstindustrimuseet og Samtidskunstmuseet. Jeg tenker særlig på ansvaret for formidlingen av samtidskunsten som blir til i dag, sier Hansen.

Hun medgir at det fører til at Henie Onstad Kunstsenter får en mer sentral rolle.

— Vi får et større ansvar for samtidskunsten og det ansvaret er vi oss bevisst, sier direktør Tone Hansen, som også er leder i Norsk kulturråd.

Direktør Tone Hansen

Eckhoff forsvarer beslutningen

Direktør Audun Eckhoff forsvarer beslutningen slik: — Hovedbegrunnelsen handler om ressursbruken og forberedelsene til flyttingen. Det å låne ut verk er en stor prosess internt i museet. Det handler om frakt, konservering og pakking og berører hele den interne næringskjeden i museet, sier Eckhoff.

— Vi må konsentrere ressursene om de ca.100.000 verk som skal forberedes til flyttingen, sier Eckhoff.

file6k5gxnplnaus2kqfxj_doc6oqxcsfibdunfcyc9qj (2).jpg

Han sier museet har vurdert å lage en «highlight»-utstilling på vandring, slik Knut Ljøgodt foreslo i Kulturnytt/NRK P2, men at dette også vil være for ressurskrevende. Museet forbereder for øvrig flere utstillinger i sitt landsdekkende program om det nye museet, som også omfatter originalverk.

På spørsmål om museet ivaretar sin formidlingsplikt, når det velger å stenge Kunstindustrimuseet i løpet av året, og Museet for Samtidskunst neste høst, svarer Eckhoff.

— Vi vil lage utstillinger med både samtidskunst og kunsthåndverk i Nasjonalgalleriet fra neste høst. Så regner vi med at publikum kan vise litt tålmodighet nå, i bytte mot det flotte museet vi alle kan se frem mot i 2020.

- Må skape entusiasme for samlingen

Kunsthistoriker, dr.philos. Knut Ljøgodt, mener Nasjonalmuseet kunne brukt denne anledningen til å profilere institusjonen, samlingen og norsk kunst, f.eks. gjennom lage en vandreutstilling med høydepunkter fra kunstsamlingen

Kunsthistoriker Knut Ljøgodt. Privat

— Det er stor interesse for norsk kunst i utlandet og Nasjonalmuseet bør benytte anledningen til å bygge opp en entusiasme for institusjonen og samlingen, sierLjøgodt, nylig avgått direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum.

Han har selv erfaring med svært vellykket lansering av Peder Balke i London, og viser også til Blaafarveværkets utstilling med Th. Kittelsen i København, Sparebankstiftelsen DNBs store Nikolai Astrup-utstilling i London, samt flere Munch-prosjekter.

— På samme måte burde også Nasjonalmuseet vist frem høydepunkter i utlandet. Hvis det mangler ressurser, så burde det være fullt mulig å skaffe ekstra støtte til et slikt prosjekt. Museet besitter samlet Norges største kunstfaglige kompetanse i sin stab og mange dyktige ansatte. Her burde noen kuratorer fått lov til å bruke sine evner og laget en høydepunkt-utstilling.

Se til andre museer

Ljøgodt viser også til andre museer og hva som ofte gjøres i krevende flytteprosesser, bl.a. hva MoMA i New York, Moderna Museet i Stockholm og Statens Museum for Kunst i København har gjort i lignende situasjoner.

— Man skaper alternative visningssteder – gjerne i samarbeid med andre institusjoner – og lager midlertidige utstillinger som viser det beste man har. Det løfter både kunsten og museet. Det skaper begeistring og det trenger Nasjonalmuseet, sier Ljøgodt.

— Man må ha forståelse for det praktiske som følger med en flytteprosess, men man må samtidig evne å løfte blikket og skape noen visjoner om hva Nasjonalmuseet skal være. Nasjonalmuseet trenger å sette seg selv på kartet, og da tenker jeg ikke på bygningen, men på innholdet. Det å innføre total utlånsstopp er ikke veien å gå. Send heller kunsten ut på turne, sier Knut Ljøgodt.

  • KulturministerLinda Hofstad Helleland har ikke besvart Aftenpostens henvendelsen.

Opptatt av hva som skjer med Nasjonalgalleriet fremover? Les her:

  1. Les også

    - Vi har ikke råd til å droppe Nasjonalgalleriet

  2. Les også

    Ikke Skagen, men Jæren

  3. Les også

    Kunstindustrimuseet blir skole

  4. Les også

    En ny mulighet for Nasjonalgalleriet? | Collett, Torp og Vårvik

  5. Les også

    Etter syv år og 30 millioner er Nikolai Astrup klar for London

Les mer om

  1. Kunst

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Nasjonalmuseet kunne knapt gjort en dårligere jobb.

  2. KULTUR

    Nasjonalgalleriet stenges i januar, mer enn ett år før nytt museum åpner

  3. KULTUR

    Doblet billettprisen og økte besøkstallene. Men Nasjonalmuseet går med stort underskudd.

  4. KULTUR

    Stein Erik Hagen avviser at han driver politisk press for å redde Nasjonalgalleriet

  5. KULTUR

    Karin Hindsbo en av søkerne til direktørstillingen ved Nasjonalmuseet

  6. KULTUR

    Kontroversiell «jobbannonse» om Nasjonalmuseet: – Helt uaktuelt å søke stillingen på disse premissene