Kultur

Nasjonalmuseet stopper utlån til andre museer

Nasjonalmuseet stopper nå utlån av alle kunstverker til andre museer som en del av forberedelsene til flytting til Vestbanen.- Dette skaper uro i resten av museums-Norge, sier direktør Tone Hansen ved Høvikodden.

Audun Eckhoff i Nasjonalgalleriet forbereder flytting til Vestbanen. her sammen med Høyres Nikolai Astrup.
  • Heidi Borud
    Heidi Borud
    Kulturjournalist

Nasjonalmuseet forbereder flyttingen til Vestbanen i 2020, og Kulturnytt/ NRK/P2 fortalte i går at museet nå stopper utlån til andre museer som en del av forberedelsene til flyttingen. Flere sentrale aktører i kunstlivet reagerer på beslutningen.

— Passiv metode i flytteprosessen

Direktør Tone Hansen ved Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden er overrasket over beslutningen om å begrense utlån til andre museer. - Dette skaper uro i resten av museums-Norge, sier hun.- Generelt synes jeg museet velger en veldig passiv metode i hele flytteprosessen, i stedet for å påpeke behovet for støtte til å skape entusiasme for det som kommer. Jeg synes det er veldig ubehagelig å skulle kritisere et annet museum, men Nasjonalmuseet har et stort ansvar for hele landet, og det ble forsterket i museumsreformen. Nå stenger de jo også Kunstindustrimuseet og Samtidskunstmuseet. Jeg tenker særlig på ansvaret for formidlingen av samtidskunsten som blir til i dag, sier Hansen.

Hun medgir at det fører til at Henie Onstad Kunstsenter får en mer sentral rolle.

— Vi får et større ansvar for samtidskunsten og det ansvaret er vi oss bevisst, sier direktør Tone Hansen, som også er leder i Norsk kulturråd.

Direktør Tone Hansen

Eckhoff forsvarer beslutningen

Direktør Audun Eckhoff forsvarer beslutningen slik: — Hovedbegrunnelsen handler om ressursbruken og forberedelsene til flyttingen. Det å låne ut verk er en stor prosess internt i museet. Det handler om frakt, konservering og pakking og berører hele den interne næringskjeden i museet, sier Eckhoff.

— Vi må konsentrere ressursene om de ca.100.000 verk som skal forberedes til flyttingen, sier Eckhoff.

file6k5gxnplnaus2kqfxj_doc6oqxcsfibdunfcyc9qj (2).jpg

Han sier museet har vurdert å lage en «highlight»-utstilling på vandring, slik Knut Ljøgodt foreslo i Kulturnytt/NRK P2, men at dette også vil være for ressurskrevende. Museet forbereder for øvrig flere utstillinger i sitt landsdekkende program om det nye museet, som også omfatter originalverk.

På spørsmål om museet ivaretar sin formidlingsplikt, når det velger å stenge Kunstindustrimuseet i løpet av året, og Museet for Samtidskunst neste høst, svarer Eckhoff.

— Vi vil lage utstillinger med både samtidskunst og kunsthåndverk i Nasjonalgalleriet fra neste høst. Så regner vi med at publikum kan vise litt tålmodighet nå, i bytte mot det flotte museet vi alle kan se frem mot i 2020.

- Må skape entusiasme for samlingen

Kunsthistoriker, dr.philos. Knut Ljøgodt, mener Nasjonalmuseet kunne brukt denne anledningen til å profilere institusjonen, samlingen og norsk kunst, f.eks. gjennom lage en vandreutstilling med høydepunkter fra kunstsamlingen

Kunsthistoriker Knut Ljøgodt.

— Det er stor interesse for norsk kunst i utlandet og Nasjonalmuseet bør benytte anledningen til å bygge opp en entusiasme for institusjonen og samlingen, sierLjøgodt, nylig avgått direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum.

Han har selv erfaring med svært vellykket lansering av Peder Balke i London, og viser også til Blaafarveværkets utstilling med Th. Kittelsen i København, Sparebankstiftelsen DNBs store Nikolai Astrup-utstilling i London, samt flere Munch-prosjekter.

— På samme måte burde også Nasjonalmuseet vist frem høydepunkter i utlandet. Hvis det mangler ressurser, så burde det være fullt mulig å skaffe ekstra støtte til et slikt prosjekt. Museet besitter samlet Norges største kunstfaglige kompetanse i sin stab og mange dyktige ansatte. Her burde noen kuratorer fått lov til å bruke sine evner og laget en høydepunkt-utstilling.

Se til andre museer

Ljøgodt viser også til andre museer og hva som ofte gjøres i krevende flytteprosesser, bl.a. hva MoMA i New York, Moderna Museet i Stockholm og Statens Museum for Kunst i København har gjort i lignende situasjoner.

— Man skaper alternative visningssteder – gjerne i samarbeid med andre institusjoner – og lager midlertidige utstillinger som viser det beste man har. Det løfter både kunsten og museet. Det skaper begeistring og det trenger Nasjonalmuseet, sier Ljøgodt.

— Man må ha forståelse for det praktiske som følger med en flytteprosess, men man må samtidig evne å løfte blikket og skape noen visjoner om hva Nasjonalmuseet skal være. Nasjonalmuseet trenger å sette seg selv på kartet, og da tenker jeg ikke på bygningen, men på innholdet. Det å innføre total utlånsstopp er ikke veien å gå. Send heller kunsten ut på turne, sier Knut Ljøgodt.

  • KulturministerLinda Hofstad Helleland har ikke besvart Aftenpostens henvendelsen.

Opptatt av hva som skjer med Nasjonalgalleriet fremover? Les her:

Les også

  1. - Vi har ikke råd til å droppe Nasjonalgalleriet

  2. Ikke Skagen, men Jæren

  3. Kunstindustrimuseet blir skole

  4. En ny mulighet for Nasjonalgalleriet? | Collett, Torp og Vårvik

  5. Etter syv år og 30 millioner er Nikolai Astrup klar for London

Les mer om

  1. Kunst