Elleve bøker om andre verdenskrig som bør leses

Krig gjør gutter til menn og menn til forfattere. Slik kan det i hvert fall se ut, når man ser den uendelige strømmen av bøker om krigen. Og ja, det er i veldig stor grad menn som skriver dem, og menn som leser dem. Likevel finnes det viktige, kvinnelige stemmer på dette feltet.

Hos mange blir krigen en altoppslukende interesse. Andre avskyr krigslitteratur. Og som så ofte ellers: Et sted imellom ligger det man bør vite om en tid som var vesentlig for å forme både Norge og resten av verden. Her er elleve bøker som bør leses, ikke fordi de nødvendigvis er de beste, men fordi de belyser krigen fra forskjellige sider.

Dokumentene

Foruten å skille mellom skjønnlitteratur og dokumentarisk litteratur, kan man gjerne dele krigslitteraturen mellom de store begivenheter på verdenskartet, og krigen slik den ble opplevd i de små og norske forhold. Historien om Morset-familien ble skrevet av Per Hansson . Man kan kalle det en tradisjonell fortelling med tydelige roller som helter og skurker, men det er roller som både Peder Morset og Oliver Rinnan godt kan bære, hver på sin side. Læreren Peder Morset og sønnene hans tok del i motstandskampen, blant annet ved å smugle radiosendere fra Sverige til etterretningsbruk i Trondheim. Da Gestapo gikk til aksjon mot gruppen, ble sønnen Oddmund Morset drept, mens faren Peder senere ble henrettet. Det er en klassisk historie om hederlige mennesker som får krigen inn på sitt eget gårdstun.

En ganske stor andel av de personlige beretningene fra krigen er i dagboks form. Livet fra dag til dag får en annen vekt når det er nettopp livet som står på spill. Mest kjent, i verdensformat, er Anne Franks dagbok . Et viktig norsk dokument er Ruth Maiers dagbok , redigert av Jan Erik Vold . Ruth Maier skrev dagbok fra hun var 13 år, til hun som 22-åring ble sendt til dødsleirene i Tyskland sammen med andre norske jøder. Dette er et viktig dokument om ikke bare hennes liv, men om Norge under okkupasjonen.

Det vil helst gå godt, konstaterte Max Manus . Sammen med Gunnar Sønsteby var han den fremste av motstandsheltene fra krigen.De som kritiserer krigslitteraturen for å tegne i svart og hvitt, ble ikke mer lavmælte da Manus også ble filmhelt. Men som en heltefortelling, skrevet kort tid etter krigen, kan boken også leses som en mentalitetshistorie.

Fjorårets bok fra Marte Michelet er vanskelig å komme utenom. Den største forbrytelsen bringer egentlig ikke mye nytt, men den gir sammenheng og oversikt over norske jøders liv og død.Innvandringen som foregikk omkring forrige århundreskifte, diskrimineringen, og så, til slutt, arrestasjoner og dødsleirer er skildret med tydelig engasjement og journalistisk blikk.

Også under krigen var det flest hverdager. Mat skulle skaffes, barn skulle ha klær. Mye forsvant i den tyske krigsmaskinen. Rasjonering og køer ble en del av dagliglivet. Det tok mange år før kvinnenes innsats ble en del av krigshistorien, og Guri Hjeltnes var en av dem som fortalte om livet bak blendingsgardinene. Hennes Hverdagsliv er en del av bokserien Norge i krig .

Det finnes som nevnt et utall bøker om de store slag og begivenheter. Invasjonen i Normandie, beleiringen av Leningrad, luftkrigen over England har alle fått sine hyllemetre. En passende representant i denne klassen kan være Antony Beevors Stalingrad . Det er en stor fortelling fra den store slagmarken, og den skildrer et vendepunkt i krigen, det tyske nederlaget som bar bud om at Hitler ikke var uovervinnelig.

Skjønnlitteraturen

Spør en amerikaner hva som er romanen om krigen, og uten å nøle vil han si: De nakne og de døde . Norman Mailers debutroman handler om krigen i Stillehavet. Som omtrent all skjønnlitteratur om krig, har den en klar tendens mot krigens galskap. En heltehistorie er det definitivt ikke, og det var kanskje det største sjokket for et amerikansk publikum. Men boken står støtt fremdeles.

Joseph Hellers Catch 22 er enda tydeligere i sin tendens. Dessuten er den til og med morsom i sin skildring av krigens absurde logikk.Fortellingen handler om amerikanske flygere som er stasjonert i Nord-Afrika, der de finner på mest mulig galskap for å bli erklært uegnet til tjeneste. Men sendt i døden blir de likevel.

I den grad norske, skjønnlitterære forfattere har behandlet krigen, har gjerne tvilen og tvisynet vært hovedtema. Hvorfor havnet noen på den ene siden, og ikke på den andre? Sigurd Hoels Møte ved milepælen er kanskje det fremste eksempel på denne moralske overveielsen, valget mellom rett og galt, og de ikke alltid helt rene motivene som ligger bak.

Torborg Nedreaas debuterte i 1945 med novellesamlingen Bak skapet står øksen . Hun henter de fleste av sine motiver fra krigen, men ikke fra de store drama og blodige kamper. Nedreaas skriver skarpsindig og følsomt om mennesker i forskjellige posisjoner, for eksempel om forholdet mellom norske kvinner og tyske soldater.

Dag Solstads krigstrilogi kan ikke kalles et høydepunkt i hans forfatterskap. Likevel er det mange forhold som gjør den interessant. I motsetning til mye annen diktning om krigen, har disse bøkene et uttalt politisk utgangspunkt, og det korresponderer med mange av de viktigste konfliktlinjene i oppgjøret og debatten etter krigen.