Kultur

Spiller på Roskilde og Øya

Platedebutant Fay Wildhagen tar i sommer steget opp på de store scenene på de største festivalene i Norge og Danmark. Men hun klarer ikke helt å glede seg over det. Ennå.

Fay Wildhagen trives i grønne omgivelser, og bruker naturen som metaforiske elementer i flere av tekstene sine. – Men det viktigste er at tekstene kommer fra hjertet, sier hun.
  • Sigmund Haugedal
    Sigmund Haugedal

– Om jeg føler forventningspresset?

Fay Wildhagen (21) ler litt nervøst, før det blide ansiktet med ett blir mer alvorlig. Hun tenker seg om og titter samtidig bort på manageren og representanten fra plateselskapet, som er ledsagere for den unge platedebutanten denne dagen i solen på Grünerløkka.

– Nei, egentlig ikke, sier hun, og presiserer:

– Jeg føler ikke så mye på press fra andre. Jeg håper bare jeg selv blir fornøyd. Jeg klarer ikke å glede meg til Roskilde engang før jeg har spilt der. Jeg må først dra dit og levere, og så, hvis det går bra, kan jeg juble og ta meg en kaffe, sier hun og ler igjen.

Stort år

21 år gamle Fay Wildhagen fra Oslo er kanskje den artisten i Norge det stilles høyest forventninger til denne sommeren. Det begynner med plateslipp, som er like rundt hjørnet, deretter er det festivaljobbing på Roskilde i juni, Slottsfjell-festivalen i juli og Øya i august.

Riktignok har hun allerede vist seg frem for både publikum og musikkpresse med sine opptredener på Bylarm i februar, og på flere festivaler i fjor sommer, ikke minst med den gåsehudfremkallende singelen «We Are». Likevel føler hun at det er først nå alvoret starter.

– Jeg må ta meg sammen litt. Før har vi spilt mye på sjarmen, og ingen har egentlig forventet noe som helst av oss, sier Fay.

– Hva slags forhold har du til festivaler selv?

– Jeg har jo vært en del på Øya, så det er nok den festivalen jeg har sterkest forhold til, sier Fay, som allerede i fjor opptrådte der, men da på en liten demoscene.

Les også:

Les også

Dette blir Øyas mest støyende

– Men mitt første festivalminne er fra Quartfestivalen i 2009. Jeg var 15 år og skulle se min daværende store gitarhelt Slash. Jeg fikk en tusenlapp av pappa og dro ned alene. Jeg sto på første rad, midt blant en hel haug med dritings mennesker. Det var både skummelt og stas, sier hun og smiler.

En som har latt seg sjarmere – to ganger – er Øyafestivalens bookingsjef, som i år har hentet Fay Wildhagen opp på den store scenen i Tøyenparken.

– Jeg har fått høre noen låter fra debutalbumet underveis, og det lover veldig godt. Men det er konsertene som har overbevist oss. Hun har en helt unik fremføringsevne og en spesiell innlevelse som liveartist som styrker låtene hennes, sier Claes Olsen.

Fay Wildhagen ser på seg selv mer som en musikalsk leder for et band enn en soloartist. Men både musikk og tekst er hennes verk.

Organisk

Det er bare gått halvannet år siden Fay Wildhagen, ved hjelp av ukulele, blokkfløyte og digitale trommer, la ut sin første låt på NRKs Urørt-sider. Nå har enmannsprosjektet utviklet seg til å bli et seksmannsband som inkluderer både hardingfele, trompet og cello, i tillegg til bass, gitar og trommer.

Det er fortsatt Wildhagen selv som skriver og arrangerer alle låtene. Musikken hennes er blitt beskrevet som en krysning mellom Ane Brun og Bon Iver, men selv er hun ikke så opptatt av sjangerbetegnelser.

– Musikken i Norge følger ofte trender der alle enten skal spille indierock eller synthpop. Jeg har alltid vært veldig løs i stilen, og har aldri knyttet meg spesielt til en sjanger. I bandet vårt har vi for eksempel en med folkemusikkbakgrunn, en prog-trommis, en jazz-bassist, en klassisk cellist og jeg da, som er mer en folk-artist, sier Fay.

– Men det som virkelig skiller oss ut fra mengden, er at vi ikke har med synth. Det du hører ut fra høyttalerne, er det vi spiller. Det er ikke noe ekstra. Det er organisk.

– Hva inspirerer deg til å skrive musikken?

– Det var nok et vendepunkt for meg da jeg begynte å høre på Feist. Det var forløsende for min egen skriveprosess. Og så har jeg hørt mye på Bon Iver og Thomas Dybdahl. Det er for meg tidløs musikk som jeg aldri blir lei av, sier hun.

– Men mest av alt lar jeg meg inspirere av bruddstykker av låter. Det kan være en del av en låt jeg hører på radioen, eller små detaljer fra sanger som jeg henger meg opp i. Det setter i gang en kreativ prosess hos meg, og som etter hvert fører meg på sporet av en ny låtidé.

Wildhagen beskriver seg selv som en naturjente, og oppsøker ofte skogen, fjellet eller sjøen for å hente inspirasjon. Da helst alene.

– Det er mange naturreferanser på platen og partier hvor jeg bruker naturen som metafor for å få frem de store kontrastene. Jeg liker at ting er nært og fjernt på samme tid, sier hun.

Store ambisjoner

Mange vil nok umiddelbart, og ikke helt unaturlig, sammenligne Fay Wildhagen med artister som Aurora Aksnes, Daniel Kvammen, Emilie Nicolas og Kaja Gunnufsen. Ikke nødvendigvis på grunn av musikken, men på grunn av at alle er unge singer/songwritere som har gitt ut debutalbum de siste par årene. Men hun er ikke redd for å drukne i mylderet.

– De er jo vennene mine, mange av dem. Jeg ser ikke på dem som konkurrenter. Vi prøver heller å støtte hverandre og spille hverandre gode. Jeg synes vi komplementerer hverandre veldig bra, vi artistene som er ute og sprader nå, sier hun.

Fay Wildhagen er opptatt av fellesskapet. Hun snakker heller om bandet enn seg selv, og understreker at alle låtene blir utviklet i samarbeid med dem.

– Jeg har aldri vært komfortabel med å stå alene. Så det var litt uvant for meg da Warner overbeviste meg om at jeg var soloartist at det var mitt navn som skulle stå på platen.

I motsetning til de fleste andre unge artister kunne Wildhagen velge og vrake i platekontrakter. Valget falt på Warner, til tross for ganske store fordommer mot de store selskapene.

Det var litt uvant for meg da Warner overbeviste meg om at jeg var soloartist.

– Jeg har veldig store musikalske ambisjoner, og for å få til det så er det godt å ha et stort selskap i ryggen. De har gitt meg tid, og tid er penger, noe som faktisk har gitt meg større kunstnerisk frihet, sier Fay.

– Så de har ikke lagt noen føringer på resultatet?

– Nei, det er mer sånn at de har kommet med innspill underveis. De har vært mer som en rådgiver.

– … som bestemmer alt, skyter Elisabeth Riksen fra Warner inn fra siden, og ler.

Hun vil riktignok ikke røpe noe om hva som står i kontrakten, men sier:

– Vi er jo på en måte den beste banken å ha lån i. Det er bare hvis du tjener penger at du trenger å betale noe tilbake, sier Riksen.

Fay Wildhagen er ifølge seg selv godt forberedt på det som er i vente. Hun har sagt opp ekstrajobbene i barnehage og SFO og har jobbet med musikken på heltid det siste året. Da vi treffer henne denne vårdagen i Oslo, er hun i ferd med å legge siste hånd på miksingen av albumet.

– Det var en periode etter videregående da alle vennene mine begynte å studere eller dra til utlandet. Selv satt jeg med en sterk følelse av at jeg ikke kunne dra. At det var noe som var uforløst, sier Fay Wildhagen.

– At det var noe som måtte gjøres først.

Debutalbumet Snow slippes 1. juni. Slippkonsert på Parkteatret i Oslo 28. mai.

Les også:

Les også

  1. «Om folk tenker at jeg er kunstner eller motefotograf, er like uvesentlig som om jeg er nordmann eller pakkis.»

Klassisk

Nyhetsbrev Annenhver uke deler Maren Ørstavik anmeldelser, tips og nyheter fra den klassiske musikkens verden, både i inn- og utland.

Les mer om

  1. Øyafestivalen
  2. Musikk