Tre artister og plater som alle har en fot i tradisjonsmusikken, men som prøver å utvide folkemusikkens fotavtrykk. Noen har jazzmusikken som basis, mens andre har klassisk utdannelse eller er en miks av ulike impulser.

Irene Tillung med Ti på taket: Hildersyn

Trekkspilleren Irene Tillung fra Voss har ventet lenge før hun gir ut et album i eget navn. Hun er kjent fra prosjekter som Maar, Boreas og duoen Frøholm & Tillung. Med sin allsidige musikkbakgrunn har hun tilført nye elementer til tradisjonsmusikken. Og med solodebuten, Hildersyn – har hun samlet hele ti musikere med bakgrunn fra band som Valkyrien, In the Country, Oslo Strings og Sver. Resultatet, hvor all musikk er komponert av Tillung selv, er blitt en særegen miks som favner nært og bredt. Det som slår en i møte med hennes musikk, er hvor flott de klanglige elementene passer i hop. Det er noe lekent, samtidig kontrollert og besnærende annerledes ved denne musikken som ledes an av trekkspillet. Umiddelbart er tittelmelodien og «Djerve steg» de som fester seg. Gi øre til Irene Tillung, der er mye å glede seg over.

Torhild Ostad & Carsten Dahl: Jeg roper til deg

Det tok sangeren og kvederen innpå 20 år etter albumdebuten Blomar i moll før hun igjen skulle glede oss med sin sang. Debuten, som var a cappella, markerte hennes inntog på den norske folkemusikkscenen. Oppfølgeren er en duoplate med jazzpianisten Carsten Dahl. Det er en stund siden lanseringen, men den fortjener å bli minnet på. Her er det to utøvere fra hver sin sjanger som møtes, og skillelinjene utviskes på naturlig vis. Ostad synger med inderlig lidenskap og klar diksjon, mens Dahl utbroderer med økonomisk varsomhet. Repertoaret består av kveldssalmer, voggeviser og religiøse folketoner, samt noen utvalgte originaler. Dette er en plate til ettertanke, fred og ro. Noe som passer som motsats til den urolige tiden vi lever i. Et vakkert og svært sanselig album på alle vis.

Jonas Sjøvaag, Karl Seglem & Sigurd Hole: West Wind Drift

Karl Seglem er kjent for å ha forsert mange musikalske gjerdestolper og hans vedvarende søken etter nye klanglige bilder er velkjent. Sammen med bassisten Sigurd Hole og trommeslageren Jonas Sjøvaag, begge kjent fra Eple Trio og Seglems akustiske kvartett, har denne gangen begitt seg in i improvisasjonens uforutsigbare landskap. Resultatet er blitt like særegent, som det er spenningsfylt, nyskapende og fascinerende. Nøkternt sett er dette musikk forankret i jazzen, men viser samtidig hvor vanskelig det er å plassere musikk i en gitt kontekst. Her er, som i mye av Seglems musikk en urkraft, en – om du vil – nordisk klangidé. Her er musikken improvisert frem i fellesskap, og er en del av serien «Det mørke rommet I-IV». Det blir allikevel opp til lytteren å trekke sine egne forbindelseslinjer uavhengig av musikernes intensjoner. Jazz er strengt tatt også en form for folkemusikk. Svein Andersen