Kultur

Ikke bare karsk og dains

Selv om Åge Aleksandersen trakk fult hus, viser Storåsfestivalen at trøndere ikke bare er karsk og danseband. De gleder seg også over flyktningebesøk og sirkus.

De møttes i flyktningeleiren og lagde instrumenter av skrapmetall. Refugee All Stars fra Sierra Leone fenget publikum på Storåsfestivalen. Foto: NED ALLEY

  • Forf>ned Alley (foto)
  • <forf>aksel Kjær Vidnes <

Ut fra de mørke backstagelokalene kommer en rødkledd og rødøyd Sveinung Sundli. Det er siste dagen av Storåsfestivalen som han startet for fire år siden. Han har knapt rukket å se en eneste konsert, men nå skal han bort og se sirkus.— Jeg har mottatt over 1500 SMS i løpet av helgen, og i går snakket jeg ut fire mobilbatterier. Det jeg mest skulle ønske nå er at jeg bare kunne slutte med dette, skifte utseende og gitt blanke. Bare hatt det gøy. Men jeg fikk sove i går, det var den beste opplevelsen hittil.

Rock og world music.

Storåsfestivalen satser på en omfattende festivalopplevelse. Derfor har de hatt badestamper, sauna, elgburgere, sirkus, og konserter med band folk aldri har hørt om før. Kombinasjonen av rock og world-music har tiltrukket seg et bredt spekter av folk, men da Refugee All Stars fra Sierra Leone sto på scenen var alle grupper samlet. De møttes i en flyktningeleir i Sierra Leone i 1998, og brukte musikken for å dempe de mentale smertene av å være på flukt fra krig. Historiene de har å fortelle fascinerer og fenger festivalpublikumet.- Alle i flyktningeleiren hadde problemer, mentale problemer. Jeg er musiker og tenkte at jeg kunne hjelpe dem med musikk, forteller Reuben M. Karoma, som startet bandet sammen med sin kone.- Hvordan skaffet dere instrumenter i flyktningeleiren?- Det var veldig vanskelig, men et av bandmedlemmene kom med gitaren sin, og vi lagde mange instrumenter av skrapmetall. Og vi hadde våre stemmer.Så skjedde det mirakuløse. Flere organisasjoner begynte å høre om bandet i leiren, og FN så betydningen for de andre flyktningene, og ga dem instrumenter. I 2002 hadde ryktet gått helt til tre dokumentarskapere fra USA og Canada, som brakte historien videre til den vestlige verden.- Jeg er veldig takknemlig for hva de har gjort, sier Karoma. - Livet i flyktningeleir er ikke et godt liv. Det er vanskelig å overleve, mange dør. Nå feirer vi at vi har overlevd, og i musikken uttrykker vi vår bitterhet, men også at krig ikke er noen måte å løse problemer på.

Praktfullt helvete.

Fremme ved sirkusmanesjen kan Sveinung Sundli feste øynene på trapesartister som kaster seg rundt 15 meter høye stenger.- Det er totalopplevelsen som er viktig, konstaterer han. - Vi selger ikke så mye billetter på bandene egentlig, men hele opplevelsen. Men til neste år tror jeg at jeg skal skaffe meg et reisebudsjett så jeg rekker å gå på noen andres festivaler også.- Blir du lei av din egen festival?- Innimellom får jeg se gleden til folket her, og det er deilig å se at man er med på å skape glede rundt seg. Hehe, jeg er litt sliten nå, så det høres kanskje ut som om jeg syns alt er et helvete, men det er det ikke. Det er praktfullt.

Les også

  1. Tatoverte mamma