Kultur

Fascisten som ble omvendt

Hvordan kunne en mann som var født på livets solside og hadde en erklært tro på individets frihet la seg sluke av fascismen? Og hvordan kunne den samme mannen komme seg inn i samfunnsvarmen igjen og forfekte et demokratisk og dypt liberalistisk syn?

  • >trygve Indrelid (foto)
  • Ragnhild Plesner<br

Ivo de Figueiredo leter seg frem til et svar i biografien over Johan Bernhard Hjort.-Han var fascist, antisemitt og gikk langt i sitt samarbeide med tyskerne under krigen, før han ble motstandsmann og etterhvert internert i Tyskland. Han kjempet for en fullstendig avkriminalisering av homofile i 1954. Ingen andre ville ta den saken, og han gjorde det av ren idealisme, ikke fordi han selv var homofil. Siden ble han Agnar Mykles forsvarer og en forkjemper for fritt språkvalg. Jeg hadde aldri kunnet skrive om alle disse tingene i samme bok hvis det ikke fantes et menneske å skrive om som rommet alt dette i sitt eget liv. Han speiler sin tid på en helt unik måte, sier Ivo de Figueiredo.-Finnes det et vendepunkt i hans liv?-Krigen virket rensende på ham. Han var en av dem som hadde størst problemer med å akseptere demokratiet og massesamfunnet. Han gikk baklengs inn i den nye tid. Han trengte en verdenskrig for å finne sin plass i det tyvende århundre, men da han gjorde det, i etterkrigstiden, fikk han paradoksalt nok bruk for veldig mange av sine argumenter fra 20-tallet. Han ble en sterk forsvarer for individets frihet og for rettsstaten, og finner seg til rette som regimekritiker som arbeiderpartistatens antitese. Samtidig fikk han jo den sterke føreren han hadde etterlyst så lenge — i sosialisten Gerhardsen! Nok et paradoks i livet hans, og det er mange flere.

Dyrker individet

-Finnes det en fellesnevner i Hjorts politiske syn?-Før krigen er nøkkelordet elitisme. Hjort var en aristokratisk elitist, han dyrket individet og det eksepsjonelle. Da kan man lett komme til å se ned på mennesker. Han var opptatt av å gi større frihet til eliten. Men elitens frihet er manges ufrihet. Først etter krigen tar han virkelig inn over seg individets rett og blir en sann forsvarer for de svake og utstøtte.

Quislings kupp-planer

-Din egen holdning til Hjort?-Jeg beundrer ham. Samtidig skremmer han meg. Det ble alltid sagt om ham at han var helstøpt. Helstøpte mennesker kan ofte bli intolerante. Holdningen leder lett over i det autoritære og i mellomkrigstiden kunne det lett bli fascisme. De fleste ble jo ikke fascister. Men han, den standhaftige og helstøpte, ble det.

-Hvordan kunne han som høyesterettsadvokat bli arkitekt bak Quislings planer om statskupp i 1932?-Slik kan det gå når man har et naturrettslig standpunkt og tror at det finnes en høyere lov som står over det hele, slik at hvis høyere verdier er truet, må loven vike. Etter krigen avviste han den romantiske holdningen som lå bak det han gjorde. Han blir forsvarer for grunnleggende menneskerettigheter. Men han forblir en liten revolusjonær. Under kampen for riksmålet sa han at "vi skal marsjere tvers igjennom loven". Han fortsetter å tro på en høyere rett. Men nå er det menneskerettighetene som gjelder.

Varm, lun og arrogant

-Noe som overrasket deg mens du jobbet med boken?-At familien beskrev ham som et varmt, lunt, humoristisk menneske. For meg sto han først som streng og arrogant. Hjort hadde lav toleranseterskel for det han kalte tullebukker. Han kjempet for prinsipper og idealer, og hadde ikke stor forståelse for det ambivalente, splittede menneske. Samtidig sto han jo på barrikadene for samfunnets utskudd. Og forholdet til hustruen Anna Cathrine er en høyromantisk kjærlighetshistorie. Det var en opplevelse å få lese hans brev til henne fra ungdomsårene til sent i livet. Mer enn noe var han et uvanlig sammensatt menneske og bekrefter min tro på at svart og hvitt ikke finnes i historien.

Les også

Forferder, imponerer og gleder

Les mer om

  1. Litteratur