Kultur

- Jan Guillous omtale av Max Manus er en grov fornærmelse

Mette Manus, datter av Max Manus, reagerer sterkt på Jan Guillous bruk av farens navn i boken "Blå stjerne". Får støtte av flere forfattere.

- Bruk av fars navn på denne måten er en grov fornærmelse, sier Manus om "Blå stjerne". Strømberg, Finn Eirik

  • Thea Storøy Elnan
    Journalist
  • Stine Spjelkavik Hansen

Tidligere i høst utga Jan Guillou sin femte bok i Det store århundret, Blå stjerne. Den blir omtalt som en spionroman med andre verdenskrig som ramme, og hovedpersonen i romanen er Johanne Lauritzen, som involverer seg i motstandsarbeidet.

Nå reagerer datteren til den norske motstandsmannen Max Manus, Mette Manus, sterkt på hvordan den svenske forfatteren bruker hennes fars navn i romanen.

— Direkte løgn

På siste side i Jan Guillous bok Blå stjerne (2015) står blant annet at «[i]ngen nordmann har forårsaket så mange landsmenns død som Max Manus.» I tillegg påstås det at Manus skjøt sjefen for det norske statspolitiet, Karl Alfred Marthinsen.

Hjemmefrontens likvidasjon av Marthinsen var et av de mest dramatiske attentatene under krigen.

Kommentar:

Les også

Max Manus gjennomførte ingen likvidasjoner

Mette Manus reagerer på opplysningene om faren skal ha vært på likvidasjonen.

– Dette er direkte løgn. Historikere har sagt at dette er feil, og vi vet at far aldri var med på likvidasjon. Bruk av fars navn på denne måten er en grov fornærmelse, sier Manus.

Max Manus' datter, Mette Manus, mener Guillous omtale av faren er uriktig, og grovt fornærmende. Hauge, Jon

Hun erkjenner at forfattere skal ha kunstnerisk frihet, men synes dette tilfellet er problematisk, fordi anklagen er grov og fordi Guillou er et kjent navn nettopp på grunn av sine historiske romaner.

— Uhørte påstander

– Veldig mye i resten av bokserien er historiske fakta, da kan dette også bli sett på som riktig. Jeg synes det er ubehagelig at han, som vet at han har mange lesere, kan bruke fullt navn til en historisk person og si om ham som han vil.

Gjennomgang av "Kampen om tungtvannnet":

Les også

sant og usant om helter og tungtvann

Flere faktafeil ble begått i filmen om Max Manus (2008), ifølge Mette Manus, men da ble familien holdt underrettet underveis i produksjonen om historiske krumspring.

– I tillegg brukte de aldri uhørte påstander som likvidering. Det kan man ikke flåse med, sier Manus.

— Bør behandle navngitte personer med respekt

Forfatter Mari Jonassen har skrevet flere sakprosa- og dokumentarbøker. Hun forstår at Mette Manus reagerer.

– Når man skriver sakprosa har man på en kontrakt om ikke å dikte, og selv om man ikke har det samme ansvaret når man skriver skjønnlitteratur, bør man behandle faktiske, navngitte personer med en viss respekt, sier hun og peker på debatten rundt Karl Ove Knausgårds selvbiografiske romaner.

Selv om hun mener at en skjønnlitterær forfatter skal få lov til å dikte, bør den samtidig være forsiktig med å fremsette falske rykter.

Max Manus er blitt et av de mest kjente symbolene på motstandsbevegelsen under andre verdenskrig Finstad, Bjørn

Anklaget Guillou for løgn:

Les også

Forlag stoppet Jan Guillou-biografi etter faktafeil

– Når man bruker en kjent person i fiksjon er det fort gjort at fremstillingen blir hengende ved navnet. Guillous roman har nok større utbredelse enn det en kildebelagt biografi om Max Manus har, sier Jonassen.

— Uproft å blande fakta og fiksjon

Forfatter og journalist Eirik Veum, som har skrevet sakprosa om andre verdenskrig, er enig med Jonassen. Han mener at det er uproft å blande fiksjon og fakta på en måte som gjør at leserne kan tro at det som diktes er sant.

Brita Møystad Engseth:

Les også

- «Kampen om tungtvannet»-skaperne burde vært mindre hårsåre for kritikken

– Jeg skjønner at det er både lett og fristende å ta seg kunstneriske friheter, og som forfatter har man lov til det, men når man blander inn en ekte person bør det være sannferdig. Det er ikke rom for diktning når det går ut over en familie og en persons ettermæle, sier Veum som legger til at han selv aldri har hatt dilemmaet fordi han kun skriver fakta.

Jan Guillou har blant annet forfattet mange historiske romaner, samt spenningsserien om Carl Hamilton. Trygve Indrelid

– I dette tilfellet virker det som om Guillou er ute etter å vekke debatt om nordmenns selvrettferdige fremstilling av krigen og norske krigshelter heller enn å diskutere hvorvidt det han skriver er korrekt eller ikke, sier forfatter Nikolaj Frobenius.

Aslak Nore og Asbjørn Slettemark:

Les også

Ken Follett: Krimlitteraturens Mark Knopfler

Han tror at Guillou skriver som han gjør for å provosere, og sikkert er bevisst på at noen kan bli rasende.

– Selv om man seiler fritt under den kunstneriske fanen og kan skrive som man vil, kunne han nok skrevet det på en annen måte for å unngå å tråkke etterlatte på tærne, men samtidig forsøke å vekke samme diskusjon, sier Frobenius.

Asbjørn Sunde:

Les også

Helten som gikk ut i kulden

Frobenius syns det er helt greit å dikte om historiske personer, så lenge man presenterer det som en roman.

– Da er man åpen om hva man gjør, og leken signaliseres til leseren. Det er innenfor.

Vanlige grep

Det er fremstillingen av Max Manus i denne boken det reageres på. Katarzyna Sandowicz

Aftenposten har forsøkt å få en kommentar fra Jan Guillou uten hell.

Tine Kjær er forlagssjef i Vigmostad & Bjørke som gir ut Guillous bøker i Norge. Hun sier at boken er en roman som handler om motstandskamp under andre verdenskrig, det er derfor naturlig å forholde seg til den historiske virkeligheten.

– Guillou bruker grep som er kjent i skandinavisk samtidslitteratur, hvor blant annet virkeligheten dras inn i fiksjonen. Det er vanlig med en diskusjon rundt hvor mye man bruker navn og hendelser, sier hun.

Les mer om litteratur:

Ellen Wisløff:

Les også

diktdelingen har gått fra Instagram til bokhyllene

God anledning til å vise seg frem:

Les også

Norsk bokbransje blir hovedland på verdens største bokmesse i 2019

Brageprisen:

Les også

Når en av landets mest elskede og begavede forfattere blir nominert – da er det han som vinner

2015:

  1. Les også

    Her er årets beste bøker - ifølge våre anmeldere

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Jan Guillou
  2. Andre verdenskrig
  3. Max Manus
  4. Litteratur
  5. Kultur

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    - Jeg har aldri hatt behov for å posere og si: «Dette er bare min kunstneriske oppfatning.»

  2. KULTUR

    Sviktende dømmekraft bak utgivelsen av «Elsken»

  3. KULTUR

    Forsvarsskrift fra en jihadist

  4. KULTUR

    Forfattere er som andre folk

  5. KULTUR

    Jan Guillou om #metoo: – En eldre mann er det mest motbydelige man kan være for tiden

  6. KULTUR

    Forfatterne får i pose og sekk når ingen vet hva som er fiksjon eller virkelighet