Kultur

Helene Uri: Tenk deg en dag uten språk

Jeg er ikke lærer, men det hender likevel at jeg befinner meg i et klasserom og snakker om språk med barn eller ungdom.

Tenk deg en hel dag uten språk, Foto: Scanpix

Språket er overalt. Når jeg møter de yngste elevene, pleier jeg å begynne med å be dem lukke øynene og forestille seg en dag fra begynnelse til slutt, og det skal være en dag uten språk.

Ingen søskenkrangling

Ingen mamma eller pappa som kommer inn og først morgenfriskt, senere mer og mer irritert ber poden om å stå opp, ingen diskusjoner over frokostbordet, ingen avislesing, ingen søskenkrangling, ingen skolebøker, ingen ord på tavlen, ingen hvisking av hemmeligheter i bestevenninnens øre, ingen godnattsang. Tenk på det, sier jeg. Barna tenker. Og så kan det være en som sier: Men kan man tenke uten språk? Da er vi i gang med en språkfilosofisk samtale.

Barn er også opptatt av dyr og språk. Molly har en hund, og hun er sikker på at den kan snakke. Den har bare et annet språk. Den logrer og bjeffer og kan uttrykke ganske mye. Men det tar ikke lang tid før elevene er enige seg imellom om at selv om hunder og katter definitivt har et språk, er det veldig annerledes og nokså mye mer begrenset enn menneskespråket.

Hva var de aller første ordene i historien?

Av og til har klassen og jeg sammen forsøkt å tenke oss frem til hvordan det gikk til da menneskene begynte å snakke. Hva var de første ordene som ble sagt? Var det ta-i-rop (Kom-igjen-ta-i!)? Var det kommandoer for å organisere jakt (Du der. Jeg her. Han der)? Var det varsler om farlige dyr (Pass på! Ulv!)? Eller var det en kjærlighetserklæring? En vuggesang? Her er det lov å fantasere så mye man vil.

Aftenpostens språkspaltist, Helene Uri, er forfatter og har doktorgrad i anvendt lingvistikk og hovedfag i nordisk. Hun har nå en professor II-stilling ved Norsk barnebokinstitutt. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

  • Her kan du lese flere kommentarer fra Helene Uri: «Kjære boligannonseforfatter, jeg skriver romaner og lever av å lyve. Du bør holde deg til sannheten»

På hvilken måte henger grøt sammen med gryte?

Liker du sudoku, burde du like grammatikk. Jeg liker iallfall det matematiske ved språk, mønstrene og reglene. Jeg har også bedt elevene være språkdetektiver, for eksempel kan de gå på etymologisk jakt. Ved hjelp av noen søk i ordbøker finner man raskt ut om det stemmer at mobil og det engelske move har samme opphav. Og på hvilken måte henger grøt sammen med gryte?

I videregående skole har jeg hatt mange tankevekkende diskusjoner om språk og kjønn. Hvem snakker mest? Jenter eller gutter? (Så å si all forskning viser at det er gutter og menn.) Stemmer det (fremdeles) at jenter banner mindre enn gutter? Finnes det egne «gutteord» og egne «jenteord»?

Nok til å få i gang en språksamtale

Å sammenligne norsk med andre språk er også noe jeg har hatt glede av å gjøre med lånte elever. Det har til og med hendt at jeg har sitert Goethe, som sa at ​«Wer fremde Sprachen nicht kennt, weiß nichts von seiner eigenen». Jeg har sett på de språkene som finnes i klassen, og vi har konsentrert oss om én faktor. For eksempel pronomen.

I norrønt (som ikke er et språk jeg finner i klasserommet) var det to pronomen der vi i dag bare har ett: Vi sier vi, men våre formødre og -fedre kunne velge mellom vit (’du og jeg’) og vér (’jeg og noen andre’). Forskjellen mellom norske og engelske pronomen er nok til å få i gang en språksamtale (tenk at de klarer seg med ett pronomen (you) der vi har en hel haug (du, deg, dere – og noen av oss har til og med høflighetspronomenene De og Dem).

Var som å ta vekk koriander, chili og pepper fra gryteretten

En lykkelig gang bedrev en klasse og jeg lingvalitteraturforskning. Vi så på noen korte, skjønnlitterære tekster: Vi fjernet alle adjektiver som lot seg fjerne. Hva skjer med teksten da? Vi kom frem til at det var som å ta vekk koriander, chili og pepper fra gryteretten. Vi satte opp verbene i en rekke. Hvor mye kunne verbene alene fortelle oss om det som foregikk i utdraget?

Det er lett for meg. Jeg er bare en gjest i norske klasserom. Men heldigvis finnes det mange dyktige lærere der ute. Nå er det å håpe at den nye læreplanen gir god plass for språk og språkundervisning. Grammatikk er regler, og de må kunnes. Men grammatikk er så mye mer. Elevene fortjener språkglede. Det gjør lærerne også.

Les mer om

  1. Språket vårt
  2. Språk
  3. Språketvårt