Kom igjen, sa jeg. Jeg hater hen, sa damen. Hen? gjentok jeg. Ja, forklarte damen, dette pronomenet som svenskene har prakket på oss. Hvorfor hater du det? spurte jeg.

Vi har ikke bruk for det, sa damen. Vel, sa jeg. Og så er det et unaturlig ord; noen har funnet det på, sa hun irritert. Men …, begynte jeg. Det er et ord som ikke eksisterer! sa damen. Det finnes så absolutt, protesterte jeg. Og dessuten, sa damen, som nå var blitt i overkant ivrig, er det så dvaskt, hen er et ord helt uten saft og klang! Synes du …, prøvde jeg. Skriv om det! sa damen og gikk.

Man finner hen i aviser

Det at vi uttaler et ord, det at vi snakker om et ord, må nødvendigvis bety at ordet finnes. Men jeg skal ikke være vanskelig: Jeg skjønner jo hva damen mener.

«Ekstragavant» finnes som ord fordi noen både sier og skriver det (jeg får treff i både Klassekampen og i Dagens Næringsliv når jeg søker på nettet), men ordet er likevel ikke riktig. Det heter ekstravagant, og på den måten kan man med en viss rett si at «ekstragavant» ikke finnes.

La oss begynne et sted det ofte er fornuftig å begynne. La oss slå opp i en ordbok. Ingen ordbøker inneholder «ekstragavant». Hva med hen?

Aftenpostens språkspaltist, Helene Uri, er forfatter og har doktorgrad i anvendt lingvistikk og hovedfag i nordisk. Hun har nå en professor II-stilling ved Norsk barnebokinstitutt.
Roald, Berit / NTB scanpix

Finner man hen i ordboken?

I Bokmålsordboka og Nynorskordboka er resultatet heller magert; eneste spor av hen der er adverbet (som i «Hvor skal du hen?» og som i visne hen i overskriften). I Det Norske Akademis ordbok (naob.no) finner jeg det jeg leter etter: pronomenet hen.

Det står oppført med to betydninger: 1 som kjønnsnøytralt generaliserende pronomen og 2 som pronomen for transperson. En av eksempelsetningene under betydning 1 er sakset fra Morgenbladet og lyder: «En av [foreleserne] måtte undervise på si i 13 år før hen fikk fast underviserjobb.»

Eksempelsetningen under betydning 2 er fra Ringerikes blad: «Det er ikke spesialbehandling at en ungdom som ikke føler seg som det kjønnet hen er født med, blir møtt av ei helsesøster som kan noe om transpersoner.» Et ord eksisterer også om det ikke står i noen ordbøker, men hen er altså til og med kommet med i en stor norsk ordbok.

Har fått hen fra Sverige

Damen mente at det var svenskene som hadde prakket på oss ordet. Prakke er ikke det verbet jeg ville ha valgt, men det stemmer at vi har fått hen fra svensk.

Svensktalende bruker nok også hen noe mer enn vi gjør, men veldig frekvent er det ikke i svensk heller. I Sverige ble tanken om et kjønnsnøytralt pronomen introdusert på sekstitallet, men det er først i de siste årene det er blitt en viss fart på sakene.

I 2012 utkom Kivi och Monsterhund, som er den første barneboken der pronomenet brukes. Kivi er hverken han eller hun: «Allt Kivi önskar sig är en hund. Kivi lovar att somna om hen får en hund.» Antagelig er hen dannet etter inspirasjon fra det finske pronomenet hän. I finsk skiller man nemlig ikke mellom kjønn i pronomen i tredjeperson, entall.

Hen kan fylle noen hull

Damen jeg traff på fest, mente at vi ikke hadde bruk for hen. Tja? Det er iallfall et par hull i språket som tettes igjen med hen. Norsk mangler et kjønnsnøytralt pronomen som kan brukes med allmenn referanse.

Tradisjonelt har vi brukt pronomenet han her, som i setningen «En lege må sørge for at han har rene klær». Kanskje er det på tide å bytte ut han? Med hun? Med han eller hun? Eller med hen?

Det andre hullet hen kan fylle, er som et pronomen for å referere til folk som oppfatter seg som hverken mann eller kvinne. Hen er et inkluderende og praktisk pronomen. Som forfatteren Kristin Fridtun skriver i en grundig og lesverdig artikkel om temaet i Samtiden (nr. 1, 2016): «Eg er filolog, og eg er eit hen. (Ja, det må vel vera eit hen?) Eg trivst med sjølve namnet mitt, som visstnok er eit kvinnenamn, og i-staden-for-namnet trivst eg med hen.»

Den ivrige damen likte ikke ordet, heller ikke klangen i det. Dvaskt, sa hun. Jeg liker hen. Så godt at det blir mer hen neste lørdag. Hva synes leserne? Trenger vi hen? Eller vil ordet hen visne hen?

Har du tips til språkspalten? Send en e-post til: spraktips@aftenposten.no