Kultur

- Hyggelige mennesker lever ikke så lenge

Tirsdagene uten sin venn Jon Bing blir aldri de samme for Tor Åge Bringsværd.

Været er betraktelig bedre for Tor Åge Bringsvær i Oslo 2014 enn i London 2084.
  • Lars Keilhau

På årets vakreste aprildag, ved Kaffistovas beste bord, sitter forfatter Bringsværd og snakker om hvor fælt alt kan bli. Både rykende aktuelle «London 2084» og hans neste bok handler om det: Dystopi.

— Det motsatte av utopi, som handler om hvor bra alt kan bli, forklarer en særdeles lite dyster Tor Åge Bringsværd.

Til tross for at savnet etter Jon Bing er der.

— Det var jo ikke bare han som døde, men Bing & Bringsværd. Vi to sammen ble til en tredje person, en egen person som skrev annerledes enn vi to gjorde hver for oss.

- Hvordan forklarer du det?

— Det har jeg egentlig ikke lyst til å finne ut av, men det kom av tillit. Vi kunne si hva som helst til hverandre. Det er ingen jeg har sagt så mye dumt til, og Jon har aldri sagt så mye tøv til noen andre enn meg.

Krangel og vennskap

Det er hele 50 år siden de først møttes. Det startet med en krangel – «som alle gode vennskap». Det var møte i Studentersamfunnet. Bringsværd møtte en som trodde han visste mer om forfatteren Ray Bradbury enn ham selv – en spirrevipp fra Trondheim. Etter mange diskusjoner fant de at de hadde mye til felles.

Det tredje mennesket Bing & Bringsværd var født. De begynte å møtes fast. Hver tirsdag. Alltid tirsdag.

— Det var opprinnelig en enda flottere dag. Jeg pleide å møte den grafiske designeren Peter Haars på formiddagen. Vi diskuterte tegneserier og gamle B-filmer. Så Jon på kvelden. Nå er begge borte. Det virker som om hyggelige mennesker ikke lever så lenge. Men jeg reiser nok inn fra Hølen til Oslo tirsdager likevel. Møter forlagene mine, blant annet.

Dyster fremtid

I 2004 kom novellesamlingen «Oslo 2084», i 2014 romanen «London 2084». I begge bøkene er det vann overalt. I Oslo må du padle eller ta vanntrikken, i London kan du gå tørrskodd et stykke ovenfor Themsen, for eksempel i Oxford Street.

Overvåking av innbyggerne har tatt overhånd, nettgambling er blitt særdeles lyssky, folk driver med organhandel og kloning av mennesker. I det hele tatt: Dystopi.

— Men det er utrolig hva vi mennesker kan venne oss til, sier forfatteren med et skjevt smil. - Vi er som strikken, tilpasser oss fort når noe skjer: Stadig mer overvåking, for eksempel. Vi tilpasser oss nok vann også.

- Var romanen helt ferdig da Jon Bing falt fra?

— 99 prosent, det gjensto bare å bruke litterært sandpapir.

- Kommer du til å skrive for eksempel New York 2084 alene ?

— Nei, ikke uten Jon.

Skriver bestandig

Hver morgen ved nitiden spaserer Tor Åge Bringsværd over tunet til arbeidsstuen, der han sitter og skriver og skriver og skriver. Han har en helt ufattelig produksjon bak seg – og foran seg, en 12–13 prosjekter akkurat nå.

— Det er jo det morsomste jeg vet! Jeg vil heller skrive enn noe annet, gå på fest for eksempel. Ordet ferie har en rar klang for meg. Det tar meg vekk fra det jeg liker, jeg blir rastløs. Ingen sier til en rørlegger: «Så mange tette vasker du har fikset i år». Han gjør det fordi han trives med det.

Bringsværds telefon ringer. Han trekker frem et gammel skaberakkel som delvis er tapet sammen. Det har ikke engang kamera. Veldig lite science fiction.

— Jeg pleier ikke å ta den med, jeg liker å gjøre meg utilgjengelig. Men ellers har jeg lesebrett, mac, hele pakka. Det tok litt tid før jeg gikk fra skrivemaskin til skjerm, Helt til jeg oppdaget Mac. Jeg kunne holde lange foredrag om mac erklærer Bringsværd og skrur av den utrolig irriterende telefonen.

Etter påske er han klar med enda en roman.

Det skulle bare mangle.