Kultur

Thor Heyerdahl-professorat avvikles

Tittelen som Norges eneste Heyerdahl-professor forsvinner på grunn av pengemangel. Styremedlem i Thor Heyerdahl-instituttet, Willy Østreng, mener opphevelsen er dårlig nytt for norsk forskning.

Mannskapet på Kon-Tiki etter ankomst i San Francisco i september 1947. Fra venstre: Thor Heyerdahl, Bengt Danielson, Erik Hesselberg, Torstein Raaby, Herman Watzinger og Knut Magne Haugland. AP Photo

  • Christine Spersrud Haug

— Fireårsavtalen er overskredet og vi har ikke midler til å videreføre prosjektet. Jeg hadde håpet på at det var en viss statlig forståelse for at dette var et unikt professorat, kanskje det mest unike i Europa, sier professor og styremedlem i Thor Heyerdal instituttet, Willy Østreng, til Aftenposten.

Professor og styremedlem Willy Østreng, er kritisk til at Thor Heyerdahl-professoratet skal avvikles. Morten F. Holm / Scanpix

Professoratet ble opprettet i samarbeid mellom Universitet for miljø— og biovitenskap (UMB) på Ås og Thor Heyerdal-instituttet.- Heyerdahl-professoren skulle arbeide i skjæringspunktet mellom miljø, helse og utvikling, og bidra til å utvikle tverrvitenskapelig metoder og teorier. Dette er et underutviklet område i dag, og derfor er det viktig å ha en professor til å utvikle teorien og metoden, slik at dette blir likestilt med den disiplinære forskningen, sier Østreng.

Heyerdahl var av den oppfatning at man måtte bryte ned barrierene mellom vitenskapene for å skape et helhetlig bilde av virkeligheten, og dette var bakgrunnen for opprettelsen av stillingen, bemerker han.

- Må ta nye steg i forskningen

- Personlig har jeg drevet med forskning hele livet, og er av den oppfatning at vi må ta et nytt steg i forskningen. Hver enkelte disiplin må bindes sammen på tvers, slik at vi kan drive interdisiplinær forskning. Dette var utgangspunktet for Heyerdahl-professoratet, forklarer Østreng.

Et slikt tverrvitenskapelig professorat finnes ikke i Norge, påpeker han. Likevel var det flere universiteter som sa nei til prosjektet, da instituttet tok kontakt.

- UMB sa umiddelbart ja, ut fra den enkle erkjennelsen at du ikke kan studere miljø og biologi uten å gjøre det på tvers av disipliner.

- Ønsker å fortsette

Universitetet og instituttet finansierte hver sin halvparten av professoratet. Og det ble i første omgang bestemt at det stillingen skulle vare over fire år, og samtidig ble det arbeidet med å få det inn som et fast element i universitetsstrukturen.

Professor og prorektor ved UMB, Ruth Haug, sier til Aftenposten at hun ikke var klar over den siste utviklingen i saken, men at universitetet har jobbet for å opprettholde Heyerdahl-stillingen.

- Vi synes dette har vært veldig spennende og ønsker at det skal fortsette, påpeker hun.

Haug poengterer at universitetet blant annet har tatt opp saken med tidligere forskningsminister Tora Aasland.

- Ingen vellykket forsker

Thor Heyerdahl var kontroversiell i det akademiske miljøet og møter fortsatt i dag sterk motstand for sine ideer.

— Han tenkte riktig når han ønsket seg mer tverrvitenskapelig forskning, men han var ikke spesielt vellykket i å omsette denne tankegangen til praksis, poengterer Østreng.

Ifølge professoren trakk Heyerdahl ofte konklusjonen med en gang i sin forskning, og ikke ved utgangen av et prosjekt.

- Han gjorde en observasjon, ble fascinert av den og trakk nærmest konklusjonen der og da, samtidig som at han begynte å lete etter bevis for at observasjonen var riktig. Vanligivs har man en observasjon og en hypotese, og deretter finner man materialer for å bekrefte eller avkrefte denne hypotesen.

Skader viktige forskningsområder

Et hovedmål med Thor Heyerdahl-instituttet er å gjøre den tverrvitenskapelige metoden så god at den får aksept og blir likestilt med vitenskapelige disipliner generelt, påpeker Østreng.

Avviklingen av professoratet vil skade forskningsområder som utviklingsfeltet og nordområdene, mener han.

- Det har vært en tradisjon med å drive tverrvitenskapelig forskning mellom de naturvitenskapelige disiplinene i nordområdene. Metodeutviklingen innenfor dette feltet ville kommet regionen til gode. Jeg må si at jeg tror politikerne har fått dårlig råd fra sine respektive byråkratier når de sa nei til dette. Politikerne viste til at universitetene får ta fra de basisbevilgningene de har, i stedet for å se på dette som et unikt tiltak. Det kunne ha utviklet seg til å bli en ledende kunnskapsprodusent.

Ønsker ikke hjelpe med finansieringen

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ragnhild Setsaas, sier at det ikke er aktuelt for departementet å videreføre Heyerdahl-professoratet etter den foregående fireårsperioden.

— En del professorater er tidsbegrenset med eksterne samarbeidspartnere, som forventer at vi skal overta etterpå. Men disse institusjonene er kjent med at det er tidsbegrenset, og at vi ikke kan videreføre modellen som litt tilfeldige givere har kommet med. Det ville blitt en tilfeldig statsfordeling, påpeker hun.

- Men dersom dette er en av de få tverrvitenskapelige professoratene i Norge, er det ikke uheldig å avvikle det?

- Dette er ikke det eneste tverrvitenskapelige professoratet, og det er dessuten ikke slik at man må ha et professorat for å få til tverrvitenskapelig forskning, sier statssekretæren.

  1. Les også

    Millionær blar opp for «Kon-Tiki»-skuespillerne

  2. Les også

    Nå telles Oscar-stemmene opp

  3. Les også

    Humoristisk diktatorfilm kjemper mot «Kon-Tiki»

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    - Jeg vil ha mer glitter i Oslo

  2. KULTUR

    Med skarpe tunge og hjertevarm humor viser Orange Is the New Black at livet bak murene byr på mer enn man skulle tro

  3. KULTUR

    Nytt lys på tungtvannsheltene

  4. KULTUR

    «Utøya 22. juli»: Overbevisende om terroren på Utøya

  5. KULTUR

    Lærer turte ikke annet enn å slette kritikk av Oslo-skolen

  6. KULTUR

    «Now it’s dark» byr på en hypnotisk natt i Stavanger