Anmeldelse av «Meg nær»: Vakkert om det flyktende mennesket

«Meg nær» er blitt like morsomt som eksistensielt, og lørdagens urpremiere beviser at Arne Lygre er en av våre aller største dramatikere.

Kim S. Falck-Jørgensen og Kjersti Sandal i het omfavnelse i Sigrid Strøm Reibos svært fine oppsetning av «Meg nær» av Arne Lygre.

I Meg nær er de fleste karakterene fremmede for hverandre. Hovedpersonen, i teksten bare kalt Hun, har invitert en middelaldrende kvinne hjem til seg. De møttes tilfeldig på en kafé, men kommer hverandre raskt nær.

Vi skjønner etter hvert at hovedpersonen trenger det fremmede blikket for å fungere. Hvis noen kommer henne virkelig nær, kollapser relasjonen. Hun er for mye, for trengende og – skal vi skjønne – for manipulerende. Det høres dystert og psykologiserende ut, men det er det helt motsatte.

Les hele saken med abonnement